Renovering av 9.3’n

I 1927 introduserte Husqvarna endelig en repeter rifle. Etter flere år med eksperimentering og prototypetesting, så er man klar med det som blir kjent som HVA 46, med en M94 mekanisme. Riflen ble lansert i kaliber 9,3×57 og ble raskt en nasjonal suksess i Sverige. I 1927 var dette kaliberet langt state of the art og noe av det gjeveste man kunne få – med en kulebane som var nærmest flat helt ut til 200 meter. I 1937 skjer noe spennende, HVA bestemmer seg for å modernisere bestselgeren og FN i Belgia blir kontaktet. Herfra bestilles en Mauser modell 98 (M98) mekanisme – og sammen med en stokk av valnøtt så skaper man i en kort periode et smykke av ett våpen.

Produksjonen fortsetter frem til 1941 – før HVA igjen går tilbake til den svenske mauser mekanismen. Altså, i en periode på kun 4 år så produserer svenske Husqvarna helt ypperlige rifler, med en mekanisme som står seg den dag i dag. Treverket, mekanismen, stålet, blåneringen, alt er top notch på riflene mellom 1937 og 1941.

Jakten på en tapt juvel – Husqvarna 146, kaliber 9.3×57

Rifle høyre
Etter nesten 75 år nedsausa i våpenfett er mekanismen i like god stand som da den var ny

De fleste 75 år gamle våpen i et normalt «elg kaliber» har i Norden sett sine bedre dager – eller de har blitt modifisert vekk fra original standard. Løpene er skutt i stykker eller pusset i stykker. For min del tok jakten nesten 4 år, før jeg fikk tak i ett eksemplar som hadde vært del av en våpensamling, helt originalt, praktisk talt ubrukt og i topp tilstand. Et våpen som ikke har vært i bruk på noen generasjoner krever en del restaurering innen det kan tas i bruk.

Steg 1 – demontering og rengjøring

IMG_0010

Å løsne de 75 år gamle skruene går greit. Det viser seg at hele våpenet er satt inn med en form for fett som med årenes løp har størknet og blitt hardt. Herlig.. etter en god runde med «elbowgrease» som engelskmennene sier, så er det over i ultralydvaskeren med mekanismen. Mange runder og mye gnikking senere er også mekanismen fri for gammelt fett. Overraskelsen er stor når ikke engang blåneringen her er slitt. Rifla er knapt brukt.

Løpet får runde på runde med det meste som finnes av kjemiske stoffer med skumle datablad – før pusselappen til slutt kommer gjennom gullende ren også her.

Stokken

IMG_0012

Gammelt treverk, som ikke har blitt oljet på 75 år, er tørt. Knusktørt. Å si at det villig trekker olje er en underdrivelse. I mitt tilfelle var nettopp det at rifla kom med en flott valnøtt stokk (sjelden for Husqvarna) noe som var viktig for meg – så jeg ville absolutt ta vare på den. Videre lå løpet an på treverket, så det var nødvendig å pusse ned stokken innvendig, slik at løpet ligger fritt. Dette er viktig å sjekke på alle rifler, ellers kan man få seg en overraskelse med endret treffpunkt i dårlig vær. Det skal gå helt fint å føre et stykke papir mellom løpet og stokken – uten at det klemmer. Rifla måtte også beddes.

Montering av sikte

Rifla har aldri før hatt på seg noe form for avanserte siktemidler, så her var det frem med vater, dor og bormaskin for å gjøre feste for en liten klakk som kunne holde en Aimpoint. Aimpointen er også pent brukt og skaffet via en venn – og kom med en form for hurtigmontasje som ser ut til å virke bra.

IMG_0016

Kolben

IMG_0070

Jeg er ingen veldig stor mann.. faktisk er jeg ikke særlig stor i det hele tatt, så skal jeg være ærlig så syntes jeg at rifla sparka i hardeste laget. De første femten skuddene gikk fint, men etter det så savnet jeg en rekylkappe. Ettersom kolben uansett skulle kappes ned for å tilpasses meg (34 cm) så bestemte jeg meg for å gjøre et lite avvik fra planene om å beholde stokken «as is». Løsningen ble en deilig rekylkappe, levert over natten av en fremragende våpensmed.

På bildet ser dere at stokken er kappet og det er montert på en pute som absorberer de verste støtene. Jeg er veldig fornøyd med akkurat dette og har det på flere våpen.

Ammunisjon

Noe av det som er spennende med gamle kaliber, er at det ikke akkurat florerer av fabrikks ammunisjon. Av sikkerhetsmessige årsaker kommer jeg ikke til å dele ladedata her på bloggen. Aldri. Men ett lite tips skal jeg gi; rifla er mye mer behagelig med Norma 202 krutt enn den er med Norma 201. Oryx 232 grains virker være en fornuftig kule – og med en hastighet omkring 640 m/s så samlet den godt i mitt våpen.

Kilder; Petter Andersson, Jakt og Jegere

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *