Som dere alle vet bruker jeg ekstremt mye tid på å jakte hjortevilt og lykkes innimellom ganske godt. Samtidig skal jeg være ærlig på at jeg kan telle på to hender antall fugl jeg har nedlagt på mine 15 år som aktiv jeger. De siste årene har lysten på fugl økt gradvis og for en stund tilbake bestemte jeg meg for å gå til anskaffelse av fuglehund. Jeg kan veldig lite om trening av fuglehunder, så for å lykkes har jeg fått med meg noen av Norges beste hundetrenere på laget. Hvordan vi trener og hva vi trener på kommer dere til å få se litt av nedenfor og i noen artikler og videoer fremover, men i dag tenkte jeg først fortelle litt om bakgrunnen og prosessen frem til i dag.

Et utradisjonelt valg av rase – men med en god grunn

For å få maks utbytte av fuglejakta, så hadde sikkert det mest fornuftig vært å velge en engelsk setter eller tilsvarende. Men ettersom jeg jakter det meste av norsk vilt, bare kan ha 1 hund og også er avhengig av en rolig familiehund, så droppet jeg raskt settere. Jeg vil ha en hund som jeg vet kommer til å bli knallgod på ettersøk og spor – og som kanskje også kan fungere som kortdrivende hund etter kløvvilt. Sånn er det bare. Og til slutt, så elsker familien å gå på ski og bruker hytta på Skeikampen veldig aktivt, så en hund som er glad i å jobbe og liker å trekke var et «must».  Høres det ut som et kinderegg eller noe som er umulig å finne? Kanskje.. men i utlandet har jeg jaktet en del for forskjellige støtende hunderaser og den rasen jeg vurderte ville gi meg størst mulighet til å få en «all-in-one» hund – og som samtidig har en herlig personlighet, er en flott familiehund og ikke er for stor, var en Working Springer Spaniel. Working Springer Spaniel er jakthund varianten av Engelsk Springer Spaniel. Det kalles også jaktspringer av mange.

Ok – nå driver jeg med noe som heter å «etterrasjonalisere et valg».. sannheten er at jeg ville ha enda en dachs, en beagle, en vorstehe en jämthund, en sort elghund eller ett eller annet som er enkelt å få til å fungere på en hvilken som helst av de jakttypene jeg bedriver, men kona mi var fast bestemt på at vi skulle ha en Engelsk Springer Spaniel, så da ble det slik.. – og jeg skal bli fuglejeger. Happy wife – happy life, så nå forsøker jeg å altså å skape en mulipurpouse springer verden aldri har sett maken til…

Dere kan lese litt om rasen her.

Første forsøk fikk en tragisk slutt – Molly

Det er ikke så lett å få tak i en god working springer i Norge og selv brukte jeg nok et år på å finne et kull jeg ønsket valp fra, men den første helgen i September 2018 kunne jeg hente valp fra Ellen og Ove i Spanielplassen. Molly viste seg raskt å være et naturtalent for alt som hadde med jakt å gjøre. Jeg har aldri sett en valp med større byttelyst og søksiver enn den bikkja og som Peder sa.. hu kan bli hvor bra som helst! De neste månedene fikk Molly være med på det meste og var på god vei til å bli en liten barnestjerne, men dessverre skjedde det som aldri skal skje. Hun fikk en skade og etter noen tøffe uker, en skulderoperasjon og mye frem og tilbake, så fikk hun et nytt hjem. Skal jeg legge ned noen tusen timer i trening, så må jeg vite at hunden tåler belastningen det er å være med i skogen en hel dag. Jeg kan ikke konstant gå med en klump i magen og det uunngåelige spørsmålet i bakhodet.. «belaster jeg henne for hardt nå?», «halter hun ikke litt..?», «tåler hun denne skituren..?» Heldigvis har jeg sett bilder av hvordan Molly har det i dag og hun trives i sin nye hverdag.

Andre forsøk – Kjøpe halvtrent unghund?

Da Molly forsvant satt det igjen en familie som syntes at far var verdens mest kyniske drittsekk. Ny hund skulle i hus, men appetitten på å ta enda 3 måneder fri fra jobben for å fokusere på innkjøringen av ny valp var ikke helt tilstede. Sammen med Peder Zeiner startet vi prosessen med å tråle Norge rundt på jakt etter et godt emne som var verdig med valpetiden. Etter litt leting satt vi igjen med to alternativer. En hannhund Peder hadde hatt hos seg noen uker på trening tidligere og en tispe som tegnet bra, men som vi kjente litt mindre til. Peder hadde sett noe i hannhunden som gjorde at han mente at med rett trening, så kunne også denne bli ekstremt god, så vi gikk for den.

«Hebbe» – eller Zetastar Black Magic (Stamtavle/Pedigree her) som han egentlig heter, er født i april 2017 og har altså rukket få noen måneder på baken.

Ny hund – nye muligheter?

Jeg har hatt hund stort sett hele livet, men ingenting kan forberede deg på hvordan det er å få besøk av en energibombe som er vant til å gjennomsøke nye hus «høyt og lavt» når den slippes inn. Kort sagt tok det 2 sekunder fra vi slapp Hebbe løs i sitt nye hjem til han var oppå kjøkkenbenken, sofaryggen og stuebordet – inne i skap og gjorde i det hele tatt et fantastisk førsteinntrykk. Da han var ferdig stilte han seg foran meg med senkede skuldre, logret før han bjeffa høylydt «kom igjen a fatter’n – nå må det skje noe snart»… tanken på om vi hadde fått oss en halvtam ulv slo meg og ikke for siste gang.

Over de neste ukene ble vi bedre kjent og oppdaget gradvis hva det var som gjorde at Peder mente at det her var ett av de største talentene han hadde sett, men som bare hadde vært plassert på litt feil hylle de første 20 månedene av livet sitt. Samtidig oppdaget jeg også en uvanlig viljesterk springer som har fått lov til å gjøre litt som han selv vil litt for lenge. Kontaktet oppdretteren og fikk bekreftet at han nok krevde en sterk fører – og med tanke på at to andre førere hadde prøvd seg før meg og ikke fått det helt til, så ble det veldig tydelig for meg at det her kommer jeg ikke til å få til uten mye hjelp – også til grunndressur. «Team Hebbe» ble utvidet med enda en ressurs, Hundetrener Siv Svendsen. Siv er kjent i inn og utland, har skrevet bøker og er en av våre mest ettertraktede kursholdere i dressur. Det at Hebbe har med seg litt baggasje, kanskje har fått en litt feil start i livet og lagt til seg en del dårlige vaner syntes visst Siv bare var en morsom utfordring.

De første ukene

Hebbe kan ikke innkalling. Det er jo passe kjipt å ha en hund man ikke kan ha løs. Han mangler en del muskler og har noen låsninger i ryggen. Han kan heller ikke gå i band og trekker så inn i ville he%&te. På den positive siden, så har han allerede en ganske godt innlært sitt og bli kommando. Og han er herlig med barn, miljøsterk, fungerer strålende med andre hunder. Den sterke jaktlysten hans er egentlig et positivt trekk, men foreløpig skaper det bare problemer, fordi så lenge grunndressuren ikke er på plass, så gjør han «som han vil» så fort han kommer utendørs og i ett miljø hvor det er spor etter vilt.

Feltsøk, apport, ro i oppflukt og ting som vil være viktig for meg fremover har han overhode ikke noe forhold til. Kanskje ikke så rart når han heller aldri har fått prøve seg, men foreløpig har jeg stort sett måttet la alt som har med jakttrening ligge. Det er såpass mange andre ting som må fikses først.

Den første utfordringen for meg blir egentlig å få ham til å fungere som familiehund og å gjenoppbygge muskulaturen. Altså må han lære seg å gå pent i band og han må lære seg å gå løs og komme når jeg sier han skal komme. Uten en god innkalling, så er det meningsløst å ha hund etter mitt skjønn. Det setter så uendelig mange begrensninger på resten av hundeholdet, så innkallingen må på plass og da må jeg lykkes med å få kontakt med ham når «rullegardina har gått ned og jaktlysten har tatt overhånd». Altså må vi trene masse kontakt!  Og etter noen uker med innkalling så har vi etter hvert begynt å trene muskler ved at han har fått løpe en time fri i kupert terreng hver dag – eller fått trekke en time på ski eller med jogging.

Vi er i gang med å bli et team og vi jobber knallhardt med å få på plass en sterk grunnmur. Samtidig dukker det opp nye utfordringer og unoter hver dag. Noe kan sikkert tilskrives alderen. Han er fortsatt en unghund og de skal få lov til å gjøre mye rart, men enkelte ting kan jeg ikke akseptere og da må vi ta kampen.

Hvordan vi går frem i treningen og hva slags tips og råd jeg får av Hundetrener Siv Svendsen og Peder Zeiner Christiansen skal jeg fortelle mer om senere, men i dag hadde jeg altså bare lyst til å fortelle litt mer om urokråka Hebbe og våre planer sammen.. vi skal nemlig bli skikkelig gode! Vi må bare finne ut av en million ting først – men det skal vi klare sammen. Ingenting er umulig og uansett hvor vanskelig start man har fått i livet, så fortjener man at noen er villig til å stå i ringen med deg, hele kampen gjennom og gi akkurat nok støtte til at det her kommer til å gå bra. Det gjelder for hunder – og det gjelder for mennesker.

Får hjelp av de beste – heldige Hebbe!

Hundetrener Siv Svendsen

Sivs motto er «livet er et sirkus» – og akkurat der passer Hebbe veldig bra inn! Kona mi og jeg også i og for seg når det kommer til fuglehund… Siv har konkurrert i forskjellige grener innen hundesport lenge – og har etter hvert blitt et veldig anerkjent navn i hundemiljøet. Sammen med Maria Brandel driver hun nolimitobedience.se og reiser rundt og holder kurs, foredrag og gir privattimer. På sidene hennes finnes det masse gode instruksjonsvideoer – anbefales! www.sivsvendsen.no

Peder Zeiner Christiansen

Peder er etter hvert blitt en god venn av meg og han drar størsteparten av lasset når det gjelder å planlegge øvelser og trening for Hebbe. Han er profesjonell hundetrener med bakgrunn fra Forsvarets hundetjeneste og Norsk Folkehjelps minehundsenter – og er aktiv som instruktør, foredragsholder og utøver innenfor en rekke grener av hundesport. I fuglehundmiljøet gjorde han stormkarriere da han tok sin første hund helt til topps i JIS Cup i Sverige på første forsøk. Mer om Peder finner dere på www.allpurposek9.com

Fuglejegern.no

Fuglejegern er norges ledende nettbutikk med absolutt alt man trenger av utstyr ifbm fuglejakt. Her har vi fått god hjelp med dummies, fløyter og så fort ting begynner å sitte skal vi få være med på noen forskjellige typer fuglejakt. Jeg er mildt sagt spent på hvordan det blir å se Hebbe med sin første fugl i kjeften.. det blir STORT! Sjekk ut nettbutikken – her er det noe for alle! www.fuglejegern.no

Kona mi – Jannike

Jannike og Hebbe er «Team Kondis» – sammen tilbakelegger de en imponerende mengde med kilometer på ski eller joggetur i løpet av året. Jeg hater alt som har med løping å gjøre – så at min bedre halvdel har tatt ansvaret for fysisk trening er jeg superhappy med. Kona mi er forresten interiørarkitekt, så om dere lurer på hva hun driver med ellers, så kan dere sjekke ut siden hennes på www.365design.no

Legger med en lite sniktitt av hvordan vi trener sammen!

Heldigvis er det ikke norgesmesterskap før i August. Akkurat nå virker det langt opp til pallen, men det er lov å drømme ?

Dere må gjerne følge med i treningen videre. Mye vil bli delt her på bloggen – men mye kommer også til å skje på Facebook eller Instagram, så husk å følge med der!

www.instagram.com/bukkefall

www.facebook.com/bukkefall

Lokkejakt etter brølende bukker er kanskje det tetteste man kommer på formel 1 jakt i Norge og for meg så fremstår det fortsatt i overkant krevende. Har prøvd flere ganger – uten at jeg helt har forstått hvorfor jeg ikke har lykkes helt. Jøss – har klart å få bukkene til å svare og jeg har da sett bukk, men har ikke fått dem inn på samme måte som man kan se på film eller lese om på nettet. Nå er jeg ikke født og oppvokst i en bratt vestlandsli der sola bare skinner mellom april og september heller, så kanskje er det ikke så rart…

Men i helgen så var jeg på jakt med en av Norges råeste lokkejegere. Joar Søhoel har jobbet med guiding på brølebukker i mange år og han delte villig av sine tips og råd. Om du er som meg og lurer litt på hvordan han får det til, så har jeg to tips til deg:

1. Hør på episoden hans om hjortejakt på Jegerpodden. Det er episode nummer 24 som kom ut i høst og du finner den her.
2. Se filmen hans «Jakten på Brølebukken» – det er uten sidestilling den suverent beste jaktfilmen jeg noen gang har sett. Der andre bruker noen dager i skogen med et halvgodt kamera, så har Joar brukt et profesjonelt produksjonsselskap, samlet materiell i flere år og laget et episk verk om hjortejakt. Filmen kjøper du på Vimeo. Den koster noen kroner, men bevaremegvel – det var den verdt. Traileren kan du se her:

Hvilke rifler er egentlig best i test? Og hva vil det si å være best i test? En rifle du kan stole på er viktig, enten du er konkurranseskyter, bare liker å skyte med rifle på skytebanen eller du er en ivrig jeger som bruker rifla mest på jakt som meg. Men hva kjennetegner en god rifle? Hva er den beste rifle for deg og ditt bruk? Hvordan velger du riktig kaliber til rifla? De beste riflene koster noen kroner, så det er viktig å sette seg godt inn i alt man må ta stilling til på forhånd. Det viktigste er kanskje ikke hvilke rifler som ble best i test, men nettopp det å finne den beste rifla for deg og din jakt?  I denne guiden skal jeg ta deg gjennom noe av det jeg har lært om rifler de siste 15 årene i mitt liv som jeger og i mitt samarbeide med J. P. Sauer.

I denne artikkelen vil jeg gå i dybden rundt:

• Riflens historie og opphavet til den moderne rifla
• Gi en oversikt over hva slags rifler som finnes på markedet i dag
• Se på de viktigste delene en rifle består av og deres funksjon
• Vurdere forskjellige rifler og kaliber for forskjellig jakt
• Se på de mest populære og beste produsentene av rifler i de forskjellige prissjiktene
• Komme med noen hjelpende råd du kan ta med når du skal kjøpe rifle

Riflens historie og opphav

På markedet i dag finnes det mange forskjellige typer rifler. Noen rifler er laget for konkurranseskyting. Noen rifler er best på langholdsskyting, mens andre rifler er best til jakt. Noen rifler er lette og andre er tunge. Historien om den moderne rifla går langt tilbake i tid og mye lengre enn de fleste tror. Allerede på 1500 tallet startet man å eksperimentere med rifla løp for å skape bedre presisjon på lange hold, men det var først på midten av 1700 tallet at de første virkelig funksjonelle riflene dukket opp i Kentucky, senere kjent som «long rifles». Inntoget av funksjonelle rifler gav muligheten for å sikte mer effektivt og på lengre hold og dermed endret det også eksempelvis måten man fører krig på. Tidligere var det vanlig at man stilte seg opp på rekker og skjøt mot hverandre med munningsladere. Med glatt løp og dårlig presisjon, var dette en effektiv måte å føre krig på. Med riflens inntok i hæren endret dette seg og de første skarpskytterne dukket opp. Frem til midten av 1800 tallet skjøt utviklingen fart, flere produsenter dukket opp og mot slutten av på markedet. Denne riflen er sett på som opphavet til de fleste moderne riflene som selges i dag og selvfølgelig har jeg en original M98 mekanisme stående i våpenskapet (alle jegere med respekt for seg selv burde ha det).

Hva slags typer rifler finnes på markedet i dag – og hvem er best?

Til tross for at de fleste forbinder en rifle med den tradisjonelle bolt riflen, så finnes det flere forskjellige typer riflemekanikk i markedet i dag. Her tenkte jeg vi kunne se på de vanligste riflene og noen fordeler og ulemper.

De fleste jegere anbefaler og velger en boltrifle

Den tradisjonelle boltriflen troner suverent på toppen som det mest populære riflevalget både til konkurranseskyting og jakt. Her finnes det en rekke gode produsenter og utvalget av både rifler, deler og ikke minst tilgjengelige kaliber er enormt.

I sin artikkel i Jakt nummer 7 i 2018 spekulerer Jørun Lien i hvorfor boltrifler har blitt så populære og hvorfor de dominerer markedet i dag. Jørun trekker frem flere aspekter: «De er generelt enkle, pålitelige, presise og finnes i mange prisklasser og utførelser. Videre er de kamret for riflepatroner til det aller meste av jakt».

Et annet viktig aspekt jeg selv synes er viktig med boltrifler – og som kanskje er hovedgrunnen til at jeg selv utelukkende jakter med disse, er sikkerheten. Når hevarmen lukkes på en boltrifle, så låses bolten mekanisk fast til låskassa ved hjelp av låsklakkene. Skal man lade om, drar man enkelt sluttstykket tilbake, en ny patron føres opp fra magasinet, sluttstykket føres frem, hevarmen låses og rifla er klar til skudd igjen. Det er enkelt, oversiktlig og jegeren har full kontroll. Kjøper du din første rifle, så skal du ha en veldig god grunn for å velge noe annet enn en boltrifle.

Rettrekkerrifler

Rettrekkere har faktisk vært tilgjengelig omtrent like lenge som de moderne boltriflene, men det var først Blaser som klarte gjøre dette til en kommersiell suksess i 1993. Rettrekkerne skiller seg vesentlig fra den tradisjonelle boltriflen ved at man ikke har noen hevarm som manuelt låser sluttstykket til kammeret. Mekanikken er også vesentlig mer komplisert enn på tradisjonelle bolt rifler.

Halvautomatiske rifler

En halvautomatisk rifle bruker noe av kraften fra forrige skudd til å kaste ut den gamle patronen, mate en ny patron i kammeret og spenne opp riflen slik at den umiddelbar er klar for et nytt skudd. Man slipper altså ta ladegrep, trekke sluttstykket manuelt tilbake og føre et nytt skudd klart inn i kammeret. Dette fikser riflen selv.

Denne type rifler er sterkt debattert i den nye våpenloven og rifler som originalt var laget for militært bruk har blitt forbudt. For mange jegere har dette fått store konsekvenser, ettersom våpen de har eid og hatt glede av lenge, plutselig må leveres inn.

Heldigvis finnes det fortsatt halvautomatiske rifler som er utviklet og godkjent for jakt, eksempelvis Sauer 303 som er et sivilt våpen med begrenset magasinkapasitet. Halvautomatiske rifler kan være et godt alternativ til enkelte typer jakt.

Lever action rifler

Da vi startet jakte kjøpte en av mine beste venner en gammel Winchester lever action rifle i kaliber 30-06. Når det er sagt, så er det vel også eneste gangen jeg har truffet noen på jakt i Norge med en lever action rifle. En lever action skiller seg fra boltrifler ved at man istedenfor å trekke sluttstykke tilbake når man skal lade og spenne våpenet, så er det en bøyle under låskassa som dras ned og opp igjen for å lade igjen. Ofte blir også hele avtrekkeren med ned i denne bevegelsen. I utgangspunktet er ikke dette en rifletype jeg vil anbefale verken jegere eller skyttere, med mindre du har mange andre våpen og har lyst på en kuriositet. Det hører med til historien at min venn raskt kjøpte seg en ny rifle – men vi drar fortsatt frem lever action rifla innimellom når vi skal ha det moro.

De viktigste delene i en rifle

Avtrekk:

At rifla har et godt avtrekk er veldig viktig for at vi skal kunne avgi et presist skudd. De beste rifleprodusentene i dag har tatt dette inn over seg og det bør være mulig å justere både avtrekkets posisjon og trykk for å tilpasse våpenet til skytteren. Ett eksempel på dette er Sauer 404, hvor man selv kan justere avtrekket både fremover og bakover, vridningen sideveis og ikke minst at det kommer med fire forskjellige trykk, som man justerer i løpet av sekunder.

Skjefte- også kalt riflestokk eller kolbe.

Tidligere var de fleste kolber eller skjefter laget av treverk. Et dyrt skjefte var kanskje laget av valnøtt, mens rimeligere rifleskjefter var laget av billigere treverk. De siste årene har utviklingen her gått veldig raskt fremover og i dag finnes det en rekke forskjellige designs og materialer. For praktisk jakt er det kanskje en fordel med kunststoffskjefter ettersom de tåler mer «vær og vind» – samt ikke risikerer påvirke treffpunktet på riflen i dårlig vær.

Skjefter med tommelhulls stokk

Denne type kolbe har vokst raskt i popularitet de siste årene. Selv har jeg kolber både med og uten tommelhull, men om jeg skal si hva jeg foretrekker, så er det nok disse. Her opplever jeg at jeg får et vesentlig bedre grep om våpenet og jeg avgir mer presise avtrekk, som igjen øker presisjonen. Noen rifler får man kjøpt standard med tommelhulls stokk, eksempelvis Sauer 404 Synchro XT og XTC

Skjefter med pistolgrep

En annen populær variant de siste årene er skjefter med pistolgrep. De likner mye på tommelhullsstokken, men her plasseres tommelen oppe bak sluttstykket. Det finnes flere gode norske produsenter av justerbare skjefter med pistolgrep, eksempelvis GRS eller KKC. Begge disse lager skjefter til en lang rekke riflemodeller, så dersom man vurderer oppgradere våpenet, kan dette være en god mulighet. Kanskje kan man også finne en eldre rifle med et   håndlaget skjefte fra Tyristubben.

Klassiske jaktskjefter

De fleste rifler leveres også fortsatt med et klassisk jaktskjefte, enten av ekslusivt nøttetre eller rimeligere treverk. Jeg har også dette på to av mine rifler og skal jeg være ærlig, så skyter jeg godt med disse også. Men – jeg foretrekker altså tommelhullsstokk.

Oppvarmede kolber:

Ettersom teknologien drar oss stadig fremover, så har det også kommet skjefter på markedet med oppvarmet stokk. Fantastisk behagelig på vinteren – og ikke minst så blir du en bedre skytter når fingrene ikke er stokk stive. Les mer om min test av Ergo Heat systemet i en jaktreportasje fra Tyskland her.

Les mer: På drivjakt i Tyskland og test av Sauer Ergo Heat

Sluttstykke:

Sluttstykket er å regne som den eneste vitale delen på en rifle. Sluttstykket har mange funksjoner, blant annet skal det kunne kaste ut brukte patroner og skyve nye patroner inn i kammeret klart for avfyring. På en boltrifle låses sluttstykket til kammeret ved hjelp av låsklakkene og således utgjør sluttstykket bakveggen i kammeret. Her finner vi også et tennstempel med en fjær, som slår på tennhettene i patronene når vi trekker av med avtrekkeren.

Sikring eller oppspenner:

En god sikring som er enkel og lydløs å betjene er kritisk på en rifle. Som regel sitter denne plassert nær bakenden av sluttstykket, men her finnes det en del varianter. Noen rifler har også en funksjon som gjør at du kan åpne sluttstykket og tømme våpenet uten at du må avsikre det. Dette øker naturligvis sikkerheten i praktisk bruk.

En enda mer sikker variant er de riflene som leveres med oppspenner. I praksis betyr dette at fjøra ikke spennes før våpenet avsikres og risikoen for uhell reduseres ytterligere. Her er aldri tennstempelet oppspent før man er klar til skudd.

Rifleløp eler riflepipe:

Riflepipa sitter festet i låskassa på våpenet. Løpet er tilpasset det kaliberet man skal skyte og kommer i forskjellige lengder og med forskjellig riflestiging eller såkalt twist. Twisten bestemmer kort forklart hvor langt kulen må bevege seg i våpenet før den har tatt en hel omdreining. Forskjellig kaliber krever også forskjellig tvist for å fungere optimalt. For de fleste jegere er ikke dette man bør ha noe stort forhold til, da rifleprodusentene allerede har tenkt på og tilpasset løpets rifling til kaliberet, men for hjemmeladeren eller de som driver med langholdsskyting kan det være en forklaring til hvorfor noen kuler eller løp fungerer bedre enn andre. De fleste rifleløp har en standardlengde på omtrent 60 cm, men det er mange som velger å kappe de kortere. Vær i så fall oppmerksom på at hastigheten – og dermed effekten av kulene blir mindre. I enkelte kalibre er lavrere hastighet også kritisk med tanke på å beholde en god presisjon. Det er viktig at du passer på at du ikke kapper løpet under minimumslengden, som kan variere i forskjellige land. De som skyter mye på lange hold, velger ofte litt lengre løp. På rifleløpet kan man også montere en munningsbrems eller en lyddemper dersom man ønsker å ta ned rekylen og/eller dempe lyden av smellet.

Kikkertsikte og Montasje:

Det finnes et utall forskjellige varianter av montasjer for riflekikkerter. Noen liker best en tradisjonell ringmontasje. Noen monterer ringene på klakker, mens andre liker best en picatinnyskinne. Noen ønsker å ha flere kikkertsikter til samme våpen og velger dermed et avtagbart kikkertsikte. Sistnevnte løsning byr på mange fordeler og jeg har dette på de fleste av mine rifler. En komplett guide til kikkertsikter, bruk, innskyting og montasje har jeg skrevet tidligere og du kan lese den her.

Les mer: Guide til valg av kikkertsikte – gode tips og råd for valg av optikk

Hvorfor er en god rifle viktig?

En god rifle varer livet ut om man tar godt vare på den. Kanskje må man skifte ut løpet etter noen tusen skudd, men resten varer tilnærmet evig om det tas riktig vare på. Etter mitt skjønn, så betyr det at dette også er en del av jaktgarderoben som det kan være verdt å legge litt ekstra kroner i – som kjent varer kvalitet lenge etter at prisen er glemt. Kvaliten på rifler varierer fra produsent til produsent og fra modell til modell, men jevnt over er det slik at man får det man betaler for her, som andre steder i verden. Når jeg selv velger rifle, så er jeg opptatt av:

• Rifla skal ha god presisjon
• Lydløs, presis og ikke minst sikker sikring. Helst oppspenner
• Et godt avtrekk, gjerne justerbart
• Det skal være en fin balanse i våpenet
• Mekaniske deler skal fungere lydløst – lav friksjon i sluttstykke, lite lyd når det lukkes
• Jeg liker godt avtakbart kikkertsikte
• Jeg liker best et løst magasin
• Tilgang til et kompetent servicenettverk
• Så gjør det heller ikke noe om våpenet er pent å se på ?

Hva slags rifle og kaliber er best for deg?

Hva slags rifle som er best for deg avhenger av mange ting. Det avhenger av budsjettet ditt? Hvor mye kan rifla koste? Hvor mye kan hele riflepakka koste, inkludert montasje og kikkert? Hva skal du bruke den til? Skal du ha en rifle primært til skytebanen eller primært til jakt – eller kanskje skal du ha en rifle som er god både på skytebanen og i skogen? Har du en rifle fra før – eller er det din første rifle?  Spørsmålene er mange og jeg tenker her dele noen flere vurderinger du bør ta stilling til:

Anbefalinger for første rifle

Hva vil være den beste riflen for nye jegere? Om du skal kjøpe din første rifle eller om du bare skal ha en rifle, så bør du etter mitt skjønn velge et kaliber som det ikke koster noe særlig å trene med og som samtidig kan brukes på det meste av jakt. Da havner vi i praksis på en rifle i kaliber 6,5×55, .308 eller 30-06. Her er det relativt enkelt å få tak i rimelig ammunisjon som vil fungere fint det meste av norsk storvilt – og det vil være rimelig å trene.

Jeg ville heller ikke brukt mye tid på å tenke på hva slags type rifle du bør kjøpe. Den første rifla bør basert på all erfaring være en tradisjonell bolt rifle.

Beste rifle for trening

Om du skal trene mye med rifla, så tenker jeg at kaliber 6,5×55 er det soleklart beste valget. Her får du kjøpt billig ammunisjon og det er et kaliber som også har en ganske flat kulebane, slik at du kan skyte på ganske lange hold. Etter mitt skjønn så bør de fleste aktive jegere ha en rifle i dette kaliberet i våpenskapet.

Beste kaliber for rådyrjakt

Om du primært skal jakte rådyr, så tenker nok igjen jeg at det beste vil være en rifle i kaliber 6,5×55. Et rådyr er ganske lite og med et kaliber uten noe særlig rekyl, så vil de fleste jegere skyte vesentlig bedre enn de gjøre med tyngre kaliber. Jeg registrerer at mange hevder de skyter like godt med tyngre skyts, men faktum er at for de aller, aller fleste, så blir vi bedre skyttere av å skyte med små kaliber. Det er ikke uten grunn at eksempelvis de tyske skiskytterne trener mye med luftvåpen. Videre er 6,5×55 et flattskytende kaliber og de fleste rådyrjegere vil på et eller annet tidspunkt oppleve at holdet kan strekke seg noe utover de 100 meterne som står oppført i Jegerprøve boken. Med en liten blink og litt lengre avstand, så er det en stor fordel at kulebanen er relativt enkel å beregne.

Beste kaliber for elg og hjort

Hvilket riflekaliber som er best for elg og rådyr, er etter mitt skjønn vanskeligere å gi noen klokkeklar anbefaling på. Her kommer flere vurderinger i spill – ikke minst type terreng du skal jakte i og hvorvidt du har en annen rifle å bruke på trening. Om jeg primært skulle jaktet elg og hjort – og kun fikk lov til å eie en rifle, så tror jeg nok allikevel at mitt valg ville falt på .308. Da har vi en rimelig snill rekyl, masse kraft, tilgang til rimelig ammunisjon. Om du synes at .308 er for pinglete, så ville jeg gått opp til 30-06.

Beste rifle for reinsdyrjakt

På reinsdyrjakta går vi ofte mye og en lett rifle vil være å foretrekke. Samtidig så kan skyteavstanden på reinsdyrjakt av og til bli ganske lang, så vi trenger et flattskytende kaliber. Selv bruker jeg faktisk kaliber 7mm Remington Magnum på reinsdyr, uten at det nødvendigvis er et kaliber jeg vil anbefale alle. Før du kjøper dette, så er det en del andre rifler og kaliber som bør være på plass i våpenskapet, med mindre du har en systemrifle hvor det er enkelt å skifte kaliber.

Beste allround rifle – finnes det en rifle som kan brukes til alt?

De siste 25 årene har systemrifler gradvis blitt mer og mer populære. Fordelen med en moderne systemrifle er at det er enkelt å skifte kaliber på samme stokk/låskasse. Eksempelvis har jeg flere løp til min Sauer 404 og ikke sjelden har jeg også med flere løp til denne også på skytebanen. Ved å løse behovet for flere rifler/kaliber på denne måten, så sparer man store penger på «rifle nummer to» – som du i praksis får for prisen av et konverteringssett. Å skifte løp/kaliber er såpass raskt at jeg fint rekker det mellom to serier – altså behøver jeg ikke engang gi fra meg plassen min på standplass. De lar seg også enkelt demontere for å ta mindre plass under transport eller etter jakten. Husker godt i fjor da jeg skjøt et reinsdyr langt inne på vidda, fikk problemer med å stable alt i sekken og endte opp med å demontere rifla 6 timers gange fra hytta for å få plass til alt. Et løp her, en stokk der… Med en systemrifle så sparer man også plass i våpenkortet og i våpenskapet.

Kjøpe brukt rifle

Det er fullt mulig å gjøre noen gode kjøp av brukte rifler i dag. Eksempelvis er en av tidenes beste og mest populære jaktrifler, Sauer 202 i dag ikke lengre i produksjon. Den ble erstattet av den forbedrede Sauer 404 for et par år siden, men det betyr jo overhode ikke at 202’n har blitt noe dårligere av den grunn? Så dersom du ikke har økonomi til å kjøpe drømmerifla med en gang, så finnes det noen gode kjøp i bruktmarkedet. Andre merker jeg ser at det relativt ofte er mulig å gjøre et godt kjøp i andrehåndsmarkedet på er Sako, Carl Gustav, Schultz Larsen mfl. Når du kjøper brukt rifle ville jeg dog vært veldig nøye på å få sjekket opp eksempelvis kvaliteten på løpet av noen med kunnskap. Hvor raskt et løp slites ut, avhenger av kaliber og hvor godt rifla tas vare på. Er man nøye med å pusse rifla, så vil den vare lenger. Skyter man kaliber hvor kula får ekstremt høy hastighet, eksempelvis .338 Lapua Magnum, 300 Win Mag eller 7mm Rem Mag, så vil løpet tåle vesentlig færre skudd før det er utbrent enn for eksempel et løp i kaliber .308 vil gjøre. Utsiden av løpet er altså vesentlig mindre viktig enn innsiden.

Sjekk også at alt mekanisk fungerer optimalt. Mange har justert både sikringen og avtrekket på riflene uten at det synes. Er det kryp i avtrekket? Er det for lett? For tungt? En enkelt test kan være å spenne opp rifla (pass på at den er tom), avsikre den og så dunke skikkelig hardt i bakenden av stokken for å simulere eksempelvis et fall. Om rifla går av så er det et sikkert tegn på at avtrekket er justert alt for lett. I forhold til sikringen, sjekk at den er enkel å bevege og at det faktisk ikke er mulig å fyre av et skudd mens sikringen er på. Pass også på at løpet ikke ligger på skjeftet.

Sjekk også at stokken er i god forfatning, uten sprekker og uten at den virker slarkete på våpenet. Om den har noen riper på utsiden, så er ikke det nødvendigvis et problem. Det betyr bare at den er brukt.  Et trygt valg om du skal kjøpe brukt rifle, er uansett å kjøpe den av en våpensmed eller i en butikk. Da vet du at du får et våpen som fungerer.

Hva koster en rifle?

En rifle kan koste alt fra noen få tusenlapper og opp mot en million kroner og som ellers i livet, så er det ofte en tett sammenheng mellom pris og kvalitet, men på veldig dyre rifler er det ofte kvaliteten i treverket og gravyren som drar prisen mange hakk opp. Om vi fokuserer på mer vanlige rifler, så kan det være fristende å dele de opp i Premium sjiktet, mellomsjiktet og de rimeligere riflene.

De beste produsentene av rifler – riflene i toppsjiktet

Det har lenge vært debattert hvem som er den beste produsenten av rifler for folk flest. Noen vil hevde at tyske J.P. Sauer & Sohn lager de beste riflene, mens andre igjen vil hevde at Blaser er best. «Sauer 404 vs Blaser R8 debatten» lever altså i beste velstand fortsatt. Ser man objektivt på mekanikken og kvaliteten på disse to produsentene, så vil jeg påstå at de begge to leverer helt i toppen når det kommer til kvalitet. Begge er gode produsenter og begge har rifler som leverer toppscore i test etter test. Men samtidig er dette to veldig forskjellige rifler.

Blaser har fokusert på å utvikle rettrekker rifler, mens Sauer har fokusert på å utvikle rifler med bolt mekanisme. Derfra og ut så skiller de seg altså ekstremt. Men hva er best? Det blir smak og behag. For mitt vedkomme så setter jeg pris på Sauer fordi jeg opplever at den har følgende fortrinn:

• For det første, så setter jeg mer pris på boltrifler enn jeg gjør rettrekkere. Det føles mer solid og jeg har tryggheten med at det er 6 låsklakker som holder sluttstykket på plass. Veldig viktig argument.
• Jeg opplever at på praktisk jakt, så klarer jeg å kamre et skudd helt forsiktig og lydløst, mens mange Blaser jegere jeg kjenner «smeller» sluttstykket igjen for å være helt sikker på at det er låst. På Sauer 404 så vrir jeg bare hevarmen forsiktig ned og så er det låst. 100%.
• Det er en veldig god balanse i Sauer 404, hvilket gjør at den er en fryd å jakte med
• Jeg er veldig glad i Sauer 404 Synchro XT tommelhull stokken – har den faktisk både i karbon og synth og skifter litt avhengig av hva jeg skal bruke rifla til
• Oppspenneren på Sauer 404 er veldig enkel i bruk og helt lydløs
• Sauer 404 har mer justeringsmuligheter i avtrekket, slik at det passer bedre til fingrene mine

Ett punkt jeg dog skal innrømme at Blaseren er bedre enn Sauer på, er at montasjen sitter festet på løpet. Altså er det mindre risiko for at treffpunktet endrer seg ved løpsskifte. I praktisk bruk betyr dette lite, ettersom jeg sjelden skifter løp mens jeg er i skogen, så for meg blir Sauer førstevalget. Samtidig så tror jeg at uansett hvilken av disse to riflene du velger, så får du en ekstremt god rifle som du vil ha glede av i mange år fremover. Fornøyd blir du nok altså uansett.

En annen rifleprodusent som ligger helt i toppsjiktet er Tyske Merkel, som med modellen Merkel RX Helix har tatt frem en meget god jaktrifle. På samme måte som Blaser R8 og Blaser R93, er dette en systemrifle med rettrekker mekanisme. Sauer 404 er også en systemrifle, men med en klassisk boltmekanisme.

Jeg har jaktet med min Sauer 404 i 2,5 år nå og er i det store og hele fornøyd. Du kan lese min første testrapport av rifla her.

De beste riflene i mellompris sjiktet

Når vi beveger oss ned et hakk i pris, så blir plutselig konkurransen tøffere og utvalget større. Hvilke er de beste riflene til under 20000 kroner? Her finnes det mange gode rifler å velge mellom. Samtidig blir det her en vurdering hvorvidt man er bedre tjent med å kjøpe en brukt versjon fra de beste produsentene, eller om man skal gå for en ny rifle til en litt rimeligere pris. De mest populære riflene i dette prissjiktet er kanskje:

• Schultz Larsen
• Sako
• Sauer 101
• Sauer 202 brukt
• Browning

De beste billige riflene

Blant de billige riflene er det en rifle som har skilt seg ut i mange år og som er anerkjent for å levere presise samlinger og levere stor verdi for pengene. Selvfølgelig tenker jeg på Tikka T3. Historien bak T3’n er spennende, da den både er utviklet og produsert av SAKO for også å få plass til en rimeligere variant i arsenalet sitt. Helt siden den kom i 2003 har den nok vært det beste kjøpet i dette prissjiktet, inntil Sauer overraskende nok også bestemte seg for å produsere en billig rifle for et par år siden. Alle som kan noe om produksjon vet at det er umulig å produsere «topp kvalitet» mandag, tirsdag og onsdag – og så på samme maskiner og med samme mennesker, produsere vesentlig lavere kvalitet på torsdag og fredag. Altså sitter vi i dag med to våpen, produsert av veldig gode produsenter, utviklet av veldig sterke R&D team, som plutselig befinner seg i konkurranse med de tradisjonelt rimelige rifleprodusentene.

Sauer 100 har den fordelen over Tikka at det er et nesten 15 år yngre design og at man har fått med seg det siste av utvikling inn i våpenet, mens Tikka’n har bevist sin verdi år etter år. Skulle jeg valgt meg en rimelig rifle i dag, så hadde jeg nok av naturlige årsaker valgt Sauer 100, men om du går for en T3, så tror jeg også at du garantert vil bli fornøyd. Er du links skytter derimot, så er valget enkelt ettersom Sauer 100 foreløpig kun kommer i rechts.

Andre produsenter i det rimeligere prissjiktet som er kjent for å levere god kvalitet er:

• Mauser har endelig kommet med en ny modell – M 18 rifla er helt sikkert et godt kjøp
• Remington med sin 700 serie har lenge vært kjent for både presisjon og robusthet
• Winchester er populær og ikke uten grunn

Rifle til damer

Det finnes ikke mange rifler som er spesiallaget for damer på markedet i dag, men et eksempel på en rifle som er utviklet spesielt for damer, er Sauer 101 Artemis.  Den har en stokk som er litt kortere enn på standard utgaven, hvilket gjør at rifla passer bedre til de fleste damer. Det er også litt kortere frem til avtrekkeren. Videre er løpet et par tommer kortere enn på standardutgaven – og så kommer med en lekker stokk i tyrkisk valnøtt

Pakketilbud på rifle – eller såkalte riflepakker

Det kan være mye å spare på å kontakte en god forhandler og be om en en pris på en riflepakke. I tillegg til at du ofte kan få en bedre pris, så vil du få hjelp til å montere riflen riktig slik at den passer for deg. Samtidig skal du være bevist i forhold til at du faktisk velger den rifla og den optikken som tjener deg best på sikt. Det at noe er billig er i seg ofte en dårlig grunn til å gjøre en investering for livet. En rifle varer lenge. Men absolutt: på de beste riflepakkene er det mye å spare.

Denne riflen er best i test for meg!

Som dere forstår så er jeg en stor fan av Sauer og har hatt gleden av å få teste flere rifler derfra de siste årene. Da jeg først valgte Sauer var dog situasjonen en annen – og min første Sauer kjøpte jeg til full pris og helt uten rabatt. Den gang hadde jeg fra tidligere en CZ 550 og en Husquarna – mens jeg lenge hadde siklet på drømmerifla. I dag jakter jeg stort sett utelukkende med en Sauer 404 Synchro XT eller Synchro XTC i forskjellige kaliber- Det er en rifle som har blitt testet på jakt i de fleste av Norges kriker og kroker, den har vært med meg på mange jaktreiser etter forskjellig vilt i både Europa og Afrika – og jeg har fortsatt til gode å finne et negativt ord å si om den. Rett og slett en fantastisk rifle som jeg kan stå 100% inne for å gi en anbefaling på. At det er en systemrifle ser jeg også på som en stor fordel og på ønskelisten for neste år står et nytt løp i kaliber .308.. hvilket jeg faktisk ikke har enda. Til tross for at jeg digger kaliberet, så har jeg fortsatt ikke fått surret meg til å kjøpe en rifle der.. Må bare spare litt først og klare å snike det inn døra uten at min bedre halvdel merker det… Man kan jo som kjent aldri få for mange våpen!

Ta gjerne en titt på en jaktfilm jeg spilte inn for Härkila i Afrika, hvor min Sauer 404 leverer noen smått utrolige skudd.

Avslutningsvis vil jeg dog si at dette med å velge rifle ikke nødvendigvis behøver være så komplisert som mange, inkludert meg selv kanskje gjør det i denne artikkelen. Velger du en boltrifle, fra et populært merke (det er en grunn til at de har blitt populære) og i ett av de tre store kaliberne (6,5×55, .308 eller 30-06), så vil du antakeligvis komme godt ut av det. Pass bare på at den er i god stand dersom du kjøper rifle brukt. Da har du en rifle som er enkel. Den er sikker. Og Ikke minst: den er robust. Skitt jakt!

For mer inspirasjon følg meg gjerne på Instagram her eller på Facebook siden min her.

Tiden var endelig kommet for jaktreisen vi hadde drømt om og planlagt i over ett år. Vi var endelig på vei til Sør Afrika for å jakte. Det kriblet godt i magen på alle fem jegerne da vi satt oss på flyet med retning sørover. Første stopp var Frankfurt, så videre til Johannesburg og East London flyplassen på the Eastern Cape hvor vi skulle jakte. I denne artikkelen tenkte jeg dele en jaktfilm, samt programmet for vår reise, opplevelsene fra jakten, noen praktiske råd og hva jeg kommer til å gjøre annerledes neste gang. For det blir helt sikkert en ny tur – jakt i Afrika må oppleves!

Jaktfilm fra oppholdet hos Woodlands Safari i Sør Afrika

Programmet for vår jaktreise med Woodlands Safari

Vi hadde booket en tur via Rainsford Hunting med Woodlands Safari som driver med skreddersøm av jaktreiser i Sør Afrika. På forhånd hadde vi gjort oss mange tanker om hva slags jakt vi ønsket og for oss var det viktig at det var frittlevende vilt, at området var stort nok til at vi kunne gjennomføre all jakt på samme sted, uten at vi måtte tilbringe unødvendig mye tid på å kjøre fra ett område til et annet. Sammen med Woodlands fant vi frem til en gammel sauegård med omkring 200.000 mål vi kunne jakte på. Her var det lave gjerder og viltet kom og gikk som det ville. Ekte jakt med andre ord.

LES MER: Se min guide til planlegging av jakt i Afrika

Vertskapet hentet oss på flyplassen og i en Land Cruiser ble vi fraktet inn til terrenget som lå et par timers kjøretur innover i landet. Gården vi bodde på har aner helt tilbake til kolonitiden og det manglet ingenting på verken komforten eller gjestfriheten. Vi ble raskt innlosjert, fikk en gin tonic i hånden og slo oss ned rundt bålet for å planlegge de neste dagers jakt sammen med våre respektive «PH’s» – eller «Proffesional Hunters».

Den første dagen dro Kai og jeg ut sammen med vår PH Anelda. Jakten skulle starte en kilometer eller så fra gården og etter noen minutters kjøring parkerte vi bilen og jakten var i gang. Vi hadde på forhånd vært overtydelige på at vi ønsket «walk and stalk» – og at safari jeeps kun var et transportmiddel for å ta seg frem til det området vi skulle jakte. I etterpåklokskapens navn, så er det ganske fysisk krevende å pyrsche 5-6 timer hver morgen og kveld i 30 graders varme, men opplevelsen av ekte jakt er bedre.

Første kontakt med vilt fikk vi etter kort tid da Anelda så ett par Warthogs som slappet av i skyggen av noen busker. Både Kai og jeg er rimelig triggerhappy, så at det ikke så ut som noe stort trofé var ikke det viktigste. Vi snek oss inn på skuddhold og Kai leverte ett mesterlig skudd. Vi var i gang! En liten kilometer senere gikk vi på en flokk med 60-70 Impalas. Jeg var raskt oppe med rifla, men dessverre fant vi ikke bukken. En Impala bukk kan ha store harem og jager vekk alle andre bukker fra sin flokk. Denne må ha vært stor!

Jakten fortsatte og det tok ikke mye mer enn en time før vi oppdaget en flokk med Black Wildebeest som gresset mellom oss og en elv vi så lengre fremme. Flokken var tydelig var noe og det å snike seg inn på skuddhold var krevede. Da vi var inne på 340 meter fikk jeg beskjed av Anelda om at vi nok ikke ville klare komme nærmere. Anelda satt opp skytestokken og sa kort «the rifle can do it.. – it’s your call». Riflekikkerten ble satt på maks forstørrelse og jeg fant til slutt den største oksen i flokken. Til tross for avstanden, så virket tråkorset stabilt og da jeg til slutt fikk en bredside uten at det var noen risiko for å treffe noen av de andre dyrene i flokken, strammet høyrehånden seg sakte og jeg slapp skuddet. Selv om jeg har trent mye på lange hold, så var det en lettelse å se at skuddet satt akkurat der det skulle og dyret falt i smellen. For en start! Og slik fortsatt det egentlig hele uken.

Vi jaktet totalt 5 hele dager og på denne tiden fikk Kai og jeg med oss den ene flotte opplevelsen etter den andre. Det var kun smygjakt Det var tøff, etisk jakt og til tross for dette, så fikk Kai med seg både en flott Zebra, et fantastisk trofé på Warthog, en flott Kudu og en massiv Red Hartebeest. Selv skjøt jeg videre gulltrofé på Springbok og Steenbok, en flott Oryx, samt en fin Kudu (som i ærlighetens navn nok kunne fått et par år til på baken, men etter å ha brukt et par timer på å snike på den, så ble fristelsen for stor og jeg ba om lov til å skyte en «non trophy» Kudu) og vi skjøt nok en double på vortesvin.

I ettertid er jeg glad for alt arbeidet som ble nedlagt i å sjekke opp Woodlands Safari og i dialogen med Keith på forhånd. Vi hadde vært tydelige på at vi ønsket etisk jakt, store områder uten høye gjerder og at jakten skulle foregå til fots. Videre at alt viltet vi ønsket jakte skulle finnes i samme område – og at det skulle være minimalt med transport. Woodlands leverte varene så det holdt – så om noen vurderer jakt i Afrika, kan jeg sterkt anbefale Keith og Woodlands Safari. Han arrangerer skreddersydde reiser til fem – seks enorme områder i Sør Afrika og om man booker direkte, så blir regningen vesentlig lavere enn om man går via en tradisjonell turoperatør.

Jeg anbefaler sterkt å få filmet jakten

En jaktreise til Afrika er en opplevelse for livet og det koster også en del kroner. Selv om vi valgte å gå utenom fordyrende tredjeparter, så gjør turen et solid innhogg i feriebudsjettet. Derfor var det viktig for oss å få med oss flest mulig minner hjemover og vi kontaktet Martin Müller fra African Sun Productions for å forevige turen. Martin er profesjonell kameramann og han filmer jakter over store deler av verdenen hele året. At Martin er proff merker man når han er med på jakten – det vil si; man merker ikke at han er der under selve jakten. Og utenom jakten, så er han et oppkomme av historier om jakt på forskjellig typer vilt og med forskjellige klienter. Vi hadde med oss Martin i 3 hele dager og sammenliknet med resten av kostnadene for en slik tur, så blir kostnadene til fotograf neglisjerbare om man deler det på flere jegere. Anbefales med andre ord sterkt! Om dere planlegger en tur, så kan dere kontakte Martin via hjemmesiden hans her.

Valg av og samarbeide med PH

For å få mest mulig ut av oppholdet, så er det viktig at du får et godt forhold til din PH. Anbefaler deg å være ærlig med skyteferdigheter og vær tydelig på hvordan du vil at jakten skal foregå. Foretrekker du pyrsch jakt, så si det. Foretrekker du en type terreng fremfor et annet, så vær tydelig på det. Jeg synes eksempelvis at det var gørr kjedelig å jakte på savanne, så da ble det med kun en kort tur oppom savannen og så var det tilbake til «bushveld» og «valley bushweld» områdene igjen. Samtidig så er det viktig å legge en plan som det er rimelig sjans for PH’n å levere på. Om du er fast bestemt på at du «kun» skal jakte Kudu inntil du har en kapital kudu okse i bakken, så risikerer du gå forbi tre-fire flotte sjanser på annet vilt samme dagen, uten at guiden får muligheten til å levere skuddsjanse på disse. Om du da dagen etter sier at «la oss gå tilbake til den Oryxen jeg ikke ville ha i går», så er det lett for guidene å bli frustrert (selv om de nok skjuler det godt). Anbefaler dere å ta ting som det kommer, ha et åpent sinn og ta de mulighetene som byr seg. Da kan jeg nesten garantere at opplevelsene kommer på rekke og rad – og til slutt så dukker også mulighetene på drømmetrofeet opp.

Skyte avstander i Afrika og hjelpemiddel

Jeg skal ikke stikke under en stol at det for oss ble ganske mange drøye hold i Afrika. Samtidig så har vi trent mye på å skyte på lange hold på forhånd og av 27 vilt påskutt, så fikk vi med oss 26 vilt hjem. Et bomskudd av 27 er godt innenfor normalen. De fleste skudd ble avlevert på avstander fra 2 til 300 meter og da er det viktig at man har trent med det utstyret man skal bruke på forhånd. Du må kjenne kulebanen og du bør ha trent mye på å skyte stående med skytestokk. I vår gruppe ble alle skudd avfyrt stående – og med skytestokk. Selv hadde jeg med min egen skytestokk, en Viper Flex, og ba guidene bruke denne istedenfor sin egen.

Taxidermy

I etterpåklokskapens navn, så burde vi planlagt bedre når det gjaldt taxidermist. I vårt tilfelle så stod vi der mot slutten av reisen og hadde ikke sjekket opp grundig på forhånd. Da ble den sikreste løsningen å velge den samarbeidspartneren som Outfitteren anbefalte, uten mulighet til å sjekke pris eller kvalitet på arbeidet. I ettertid har jeg fått vite at vi har gjort et godt valg, men det var kanskje mer på grunn av at Keith og Woodlands har stålkontroll på hva de holder på med, enn at jeg selv har tatt ansvar for at resultatet skal bli bra.

Reise med våpen til Sør Afrika

Å reise med rifle til Sør Afrika er ikke noen spøk og du bør beregne deg god tid på flyplassen. Flere av flyselskapene vi vurderte, var ikke særlig positivt innstilt til å ha med våpen og da vi til slutt valgte Lufthansa, så fikk vi oss en overraskelse på Gardermoen da de skulle ha drøyt mye ekstrabetalt for spesialbaggasje. Tror vi måtte ut med 2-3 tusenlapper for å få med oss våpen frem og tilbake.

Vel fremme i Johannesburg så ble vi møtt av en rekke «hjelpende» lokale, som alle skulle ha 10-20 dollar for å gjøre reisen gjennom tollen lettere. At den som smører godt, kjører godt er vel i alle fall noe man med sikkerhet kan slå fast…

Er denne jakt turen noe jeg vil anbefale andre?

Så absolutt. Ved å booke direkte via Rainsford Hunting, så sparte vi ganske mye penger og ved å samarbeide med Woodlands, så fikk vi sjekket av fem, seks områder på forhånd, slik at vi visste hva vi gikk til. Det er nok av historier om jegere som har endt opp i relativt små områder og jaktet på vilt som mer eller mindre blir drevet rundt i ring av en Toyota Hilux noen dager etter at det ble sluppet ut i hegnet. Vår opplevelse av Afrika var autentisk. Området vi jaktet har sett likt ut i århundrer og vi jaktet på frittlevende vilt, mye på samme måten som om jakten hadde foregått i Norge eller Sverige. Vi jobbet hardt for hver skuddmulighet og sovnet trette og fornøyde hver kveld.

Som nevnt bodde vi på en fantastisk gård fra starten av 1800-tallet. Maten var utsøkt og vertskapet positivt til de fleste av våre ønsker. Hver morgen lå klærne nyvasket og frokosten stod på bordet da vi våknet. Mange har spurt meg i etterkant om jeg er smittet av Afrikafeber – og det enkle svaret på det er vel «Ja – så absolutt». Dette gav mersmak og jeg skal definitivt tilbake til Woodlands og the Eastern Cape.

Om du synes dette ser fristende ut, så kan du også kontakte Keith Gradwell direkte her.

Jeg er mer interessert i jakt, jaktammunisjon og skyting enn de fleste og da sagnomsuste Black Hills Ammunition endelig ble tilgjengelig i Norge, var jeg raskt ute med å spørre importøren deres XXL om å få teste tilgjengelig rifleammunisjon. Over de siste 35 årene har Black Hills gradvis styrkte sin posisjon som en ledende produsent av ammunisjon for rifler i USA og er i dag fast leverandør til blant annet skarpskytterne i det amerikanske forsvaret. Ikke uten grunn. De er kjent for å levere overlegen presisjon og kvalitet.

I denne artikkelen tenkte jeg fortelle litt mer om hvordan og hvorfor en Amerikansk nisje produsent av ammunisjon har etablert seg som en av verdens ypperste leverandører av jaktammunisjon og ammunisjon for langholdsskyting– og vi skal teste de fleste av kaliberne som finnes tilgjengelig for jakt og trening i Norge. Resultatene fra testen kommer nederst i artikkelen.

Black Hills skiller seg stort fra andre produsenter av ammunisjon

Black Hills ble etablert tidlig på 80-tallet fordi Jeff Hoffman hadde en drøm om å tilby samme kvalitet og fleksibilitet som man kan få ved å lade selv til et bredere marked. Ved å kombinere komponenter fra verdens ledende produsenter av kuler, hylser, tennhetter og krutt burde det være mulig å skape ideelle patroner. De første årene var tøffe, men i 1996 var selskapet blitt såpass anerkjent at det vant kontrakten om å levere rifleammunisjon til det amerikanske forsvarets AMU (Army Marksmanship Unit) og dette frigjorde enorme budsjetter til produktutvikling og testing. De andre delene av det amerikanske hæren fulgte raskt etter og i 1999 kjøpte de fleste deler forsvarsindustrien ammunisjon fra Black Hills. Forskningen gikk mer og mer i retning av å utvikle ammunisjon som med høy presisjon på lange hold og i dag er Black Hills eksempelvis alene om å levere presisjonsammunisjon i kaliber 5.56 (NATO) til de amerikanske skarpskytterne med sin 77 grains MK 262.

Som nevnt er produksjonsfilosofien til Black Hills tuftet på hjemmelading (du kan se hvordan de lages i videoen ovenfor). De produserer altså ingen egne komponenter, men samarbeider med verdens ledende leverandører av kuler og krutt og setter sammen det de ser at jevnt over gir de beste resultatene. De produserer heller ikke store volum. Akkurat som vi gjør når vi lader selv. De beste kulene er primært levert av Barnes, Nosler, Lehigh, Norma mfl. Krutt kjøpes inn fra Norma, Hodgdon, St Marks, RUAG mfl og hylser fra Norma , RUAG, Hornady, Starline, Remington, Winchester, Federal og andre topp leverandører. Så testes alt med forskjellige ladestiger og kombinasjoner – helt til man er sitter igjen med den ideelle kombinasjonen for valgte kaliber og kule.

Når man kombinerer at man står helt fritt til å velge komponenter som inngår i ammunisjonen med et av USAs ledende laboratorier, finansiert av det Amerikanske forsvaret, så blir det en kombinasjon som er vanskelig å slå for de fleste. Også for oss hjemmeladere.

De beste kaliber for både storviltjakt og småviltjakt

Hele produktkatalogen til Black Hills er dessverre foreløpig ikke tilgjengelig i Norge, men jeg mener allikevel at importøren har gjort et scoop når de har klart å få tak i ammunisjon med samme ballistiske spesifikasjon og egenskaper som brukes til langholds skyting i militæret.

Foreløpig er følgende kaliber og kuler tilgjengelig så vidt jeg kan se fra hjemmesiden til XXL – og vi har testet flesteparten av dem (hadde ikke kaliber 270,  22-250 eller 223 rifle å teste med, men ser ingen grunn til at de skal fungere dårligere).

• 308 Winchester 175 Gr Match Hollow Point
• 308 Win Nosler Accubond 180 Gr
• 30-06 Springfield 180 Gr Nosler AccuBond
• 7mm Remington Magnum 162 Gr Hornady A-Max
• 7mm Remington Magnum 140 Gr Barnes Tsx
• 270 Winchester 130 Gr Barnes TSX 243 Winchester 85 Gr Barnes Tsx
• 300 Winchester Magnum 180 Gr Nosler AccuBond
• 300 Winchester Magnum 180 Gr Barnes TSX
• 338 Lapua Magnum 250 Gr Nosler AccuBond
• 223 Rem 36 Gr Varmint Grenade
• 223 Rem 50 Gr Hornady V-Max
• 223 Rem 55 Gr Soft Point
• 223 Rem 55 Gr Full Metal Jacket
• 22-250 50 Gr Hornady V-Max

Dette er alle kuler med ekstremt bra ballistiske egenskaper, altså kort fortalt: De flyr godt og de flyr langt. Samtidig er enkelte av dem anerkjent som noen av de beste jaktkulene man kan få tak i. Og best av alt: Prisen er faktisk overraskende billig.

Da jeg jaktet i Afrika brukte jeg  Accubond i min 7 mm Rem Mag. Les mer om jakt i Afrika HER.

Test av Black Hills jaktammunisjon

Helt siden i sommer har vi testet, testet og testet  forskjellige kaliber og komponenter fra Black Hills Ammunition.  Vi har testet kuler fra Nosler, Barnes og Hornady. Vi har testet på skytebanen og vi har testet langholdsskyting ut til 650 meter. Vi har testet ammunisjon til revejakt og ammunisjon til hjortevilt. Vår erfaring er at dette er noe av det beste vi har testet av fabrikkammunisjon og i mitt tilfelle klarer jeg ikke å få mer presise samlinger når jeg lader selv. Det sier mye.

I min Sauer 404 var det Barnes TSX som ble best i test, men skal vi se på de forskjellige riflene og kaliberne som vi har testet med totalt – og ikke minst hvilke kuler og hva slags jaktammunisjon som gav de beste resultatene på lange hold, så var Black Hills ladet med Nosler Accubond det som gjorde det best i vår test i forhold til presisjon.

Vi har også brukt Black Hills på jakt i høst – og som kjent for de fleste er dette gode kuler som gir god effekt i vilt. Igjen holder jeg kanskje en knapp på Accubond som den beste jaktkulen, selv om jeg selv har valgt å jakte med Barnes TSX fordi den går godt i rifla mi og fordi den har levert knall og fall hver eneste gang, uten unødvendig mye ødeleggelse av kjøttet.

Forhandlere i Norge

Black Hills rifleammunisjon forhandles i Norge av XXL. Det enkleste er kanskje å bestille på nett og plukke opp varene på ditt lokale postkontor. Jeg fikk mine levert ganske raskt. Husk at når du bestiller ammunisjon på nett, så må du ha en kopi av våpenkort for valgt kaliber og en kopi av gydlig legitimasjon (førkerkort eller pass). Du kan naturligvis også kjøpe Black Hills ammunisjon i et av XXL sine 32 varhus i Norge, men det kan være smart å sjekke lagerstatus på hjemmesiden deres før du møter opp i butikken.

Denne guiden er skrevet for deg som planlegger eller skal på jakt i Afrika. Den inneholder nyttige tips og råd for å sikre at din jaktreise blir den aller beste jaktreisen for deg og dine ønsker. Den inneholder også en 23 minutter lang film fra min jaktreise til the Eastern Cape i Sør Afrika. Innholdet er basert på egne og andres erfaringer, både i Norge og Afrika og er et resultat av en 6 måneders lang planleggingsprosess hvor jeg har intervjuet en rekke personer i jaktmiljøet i Norden og Afrika. I guiden kan du lese om:

• Historien bak trofejakt eller safari jakt som noen kaller det
• De beste stedene å jakte i Afrika
• Hvordan jaktturisme og jaktreiser påvirker Afrikansk vilt
• Forskjellige typer destinasjoner du kan jakte på i Afrika
• De forskjellige jaktformene som bedrives i Afrika
• De mest populære trofeene og hva de koster
• Anbefalte kaliber og de beste kulene for jakt på Afrikansk vilt
• Lover og regler du bør kjenne til før du bestiller en jaktreise
• Hvordan du planlegger og hva slags pris du må regne med å betale
• De beste arrangørene av jaktreiser til Afrika
• Håndtering av trofeer, utstopping og hjemsendelse av trofeer
• Hvordan du kan få mer ut av jakten ved å filme hele opplevelsen
• Programmet og detaljert informasjon rundt min egen tur til Afrika i 2018

Historien bak trofejakt i Afrika

På 1800 tallet vokste det gradvis frem en økende etterspørsel for troféjakt i Afrika. På dette tidspunktet var det ytterst få som hadde muligheten til å bedrive dette og prestisjen ved å nedlegge et Afrikansk vilt var stor. Som regel tok man kun vare på selve trofeet og resten av kjøttet ble kastet. Jakten på elfenben eller farlig vilt, førte til at enkelte arter nesten ble utryddet. I dag er situasjonen en helt annen og jaktsafarier er kanskje den største og viktigste bidragsyteren for at stammen av vilt i Afrika igjen vokser. Flere og flere områder og lokalsamfunn ser at det er store penger å tjene på jaktturisme og det er i dag en viktig del av økonomien i mange områder. Det skaper arbeidsplasser og det er en viktig kilde til proteiner ettersom alt kjøttet blir tatt vare på i lokalsamfunnet. Til tross for de positive ringvirkningene av jakt og da særlig trofejakt i Afrika, så er det fortsatt en type jakt som er sterkt debattert i enkelte områder og man bør være forberedt på at det ovenfor enkelte kan kreve en del forklaring for at en jaktreise skal bli «akseptert». Samtidig så skal man ikke stikke under en stol at jakten, slik den bedrives i dag, medfører en del utfordringer med tanke på artsmangfold (eksempelvis er den Afrikanske villhunden i dag nesten utryddet fordi man på farmene ikke aksepterer predatorer uten noen kommersiell verdi).

De beste stedene å jakte i Afrika

På generelt grunnlag kan man si at uansett hvor i Afrika man jakter, så kan man få fantastiske opplevelser dersom man har valgt rett PH og outfitter. Bare gjør jobben din på forhånd for å sikre at det er en etisk jakt som foregår på den måten du selv ønsker.

Jakt i Sør Afrika

Sør Afrika tiltrekker seg flere internasjonale jegere enn noe annet sted i Afrika hvert år – og ikke uten grunn. Her finner kan du jakte de fleste trofeer, den politiske situasjonen er stabil og eksempelvis på the Eastern Cape, så slipper man bekymre seg for eksempelvis Malaria. Landskapet er variert og her finner du noen av verdens vakreste terreng å jakte i. På samme tur kan man oppleve både steppelandskap, fjellplatåer og bushveld. Selv om de mest populære artene, som Kudu, Impala og blue wildebeest kanskje er det de fleste jegere går etter, så finner du som nevnt jakt på de fleste trofeer i Sør Afrika. Du kan jakte med rifle eller med bue og jakten er organisert av godt trente, lisensierte profesjonelle jegere (Professional Hunters, aka PH’s). Om du er på jakt etter en trygg og samtidig unik og minneverdig jakt opplevelse, så er Sør Afrika et fantastisk godt valg. Vær dog oppmerksom på at det finnes mange sjarlataner og useriøse tilbydere, som nyter godt av at landet i seg har et fantastisk godt rykte for jakt.

Se intervju om planlegging av jakt med to av Sør Afrikas mest erfarne Professional Hunters:

Sør Afrika er delt opp i ni jaktregioner, hvert med sitt eget regelverk. Det er derfor viktig å sette seg inn i de lover og regler som gjelder for det området man skal jakte i før man bestiller en tur. De mest kjente områdene er kanskje the Eastern Cape, Limpopo og «the free state».

Jakt i Namibia

Namibia er kjent for å ha et rikt og variert dyreliv og det er kjent som en av verdens ledende destinasjoner for jaktreiser. Naturen byr på store, åpne områder og alt ligger til rette for en fantastisk jaktsafari. Tilgangen til forskjellige arter er dog noe mindre enn i Sør Afrika. Godt organiserte programmer fra myndighetenes side har tatt vare på viktige arter som Kudu, Oryx, Sprinbok mfl. At myndighetene er positive til jakt, gjør at også flere outfittere og PH’s fra Sør Afrika tar turen over grensen. Jaktindustrien har vært og er fortsatt en særdeles viktig bidragsyter for å ta vare på viltet i Namibia. Deler av Namibia har malaria, så det kan være greit å sette seg inn i hvilke områder som er berørt før man bestiller en jaktreise hit.

Jakt i Zimbabwe

Zimbabwe, tidligere kjent som Rhodesia, tilbyr en rå villmark og hadde rykte på seg for å være et av de bedre stedene å jakte i Afrika. En jaktreise til Zimbabwe gir deg muligheten til å oppleve det autentiske Afrika. Det er mange områder som ikke er gjerdet inn og dyrene kommer og går som de vil. Samtidig har man slitt stort med krypskyttere og snarefangst, noe som  har ødelagt mange jaktområder. Det kan være greit å ha et åpent sinn med tanke på hvilke arter man skal jakte på og ta de mulighetene som byr seg. Jakten kan være utfordrende og man jakter som regel enten på statens marker, på stammeområder eller på privat land. Alle har egne regler. I store deler av Zimbabwe er det malaria og bestikkelser er ikke uvanlig.

Jakt i Mosambik

Mosambik grenser mot blant annet Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe. Det har en lang kystlinje på østsiden av Afrika. Landet er til en stor grad dekket av sletter, skog og det stedstypiske bushveld landskapet. Mosambik har store, uberørte villmarker og byr på eksklusive jaktmuligheter, også dersom man er på utkikk etter «the big five». Personlig er jeg motstander av jakt på både elefant, flodhest og løve og ville tenkt meg om to ganger før jeg bestilte dette, men forstår at det kan friste for mange. Dette er uansett dyr jakt og utenfor budsjettet til de fleste. Mosambik har malaria de fleste steder og malariamedisiner er anbefalt dersom man vurderer en jaktreise hit.

Jakt i Zambia

Zambia het tidligere Nord-Rhodesia og ligger nord for Sør Afrika, mellom Botswana og Zimbabwe. Her finner du også de berømte Victoriafallene. Det ligger ganske høyt over havet og landskapet er skiftende. Her finner du både sumper, dype daler og høye fjellplatåer. Det har et rikt dyreliv og man finner både «the big five» og en rekke antilopearter tilgjengelig å jakte på her. Zambia har også en sterk bestand av bøffel. En utfordring man skal være klar over dersom man velger en jaktreise til Zimbabwe, er at vi nå befinner oss godt inne i malaria beltet.

Jakt i hegn? High fenced? Low fenced eller fritt beitende dyr?

Å jakte i et hegn i Afrika, er ikke nødvendigvis det samme som å jakte i et hegn i andre deler av verdenen. Enkelte jaktfarmer har kjempestore jakthegn som dekker hundrevis av kvadratkilometer, mens andre steder så er det relativt små områder hvor det er gode sjanser for at man vil få en viss følelse av at man jakter i ett hegn. Dersom du skal booke en reise til et sted du ikke kjenner referansene på, så ville jeg sjekket grundig opp på forhånd.

• Om det finnes mange arter tilgjengelig innenfor et hegn, så er det ofte et tegn på at hegnet er stort. Eksempelvis finnes det 34 forskjellige arter i hegnet jeg skal jakte på nå i April. Det er et gigantisk hegn på ca 150 kvadratkilometer. Altså kommer jeg ikke til å se et gjerde på hele oppholdet.
• Selv om en outfitter tilbyr jakt på mange arter, så sjekk om det er mye kjøring involvert. De mindre farmene og en del outfittere selger trofeer på forhånd, gjerne ganske billig, og så tilbringer man store deler av oppholdet med å kjøre fra farm til farm for å jakte det viltet man har bestilt.

Et område som er «high fenced» betyr at det er høye gjerder og at farmen eier viltet. Et område som er «low fenced» betyr at det er gjerde rundt eiendommen, men at antiloper osv greit kan hoppe over og komme og gå som de vil. Andre områder er helt åpne og jakten foregår på mange måter helt på dyrenes premisser. Jeg har overhode ingen betenkeligheter med å jakte i store hegn og i Sør Afrika er det vanligst at man jakter på områder med høye gjerder. Det er fortsatt en krevende jakt og dyrene har akkurat like store sjanser der som om de var helt fri så lenge jakten er organisert på en god måte.

For meg er de viktigste kriteriene at;

• Alle dyrene jeg vil jakte på finnes på samme sted. Orker ikke tanken på å bli kjørt timevis rundt i bil for å komme til nye, små områder.
• At hegnet jeg skal jakte i er stort nok til at jeg ikke merker at det er gjerdet inn
• At jakten foregår primært til fots – jeg er sterk mostander av jakt fra bil. Jakten skal foregå på en etisk måte og man skal måtte jobbe for viltet
• At det ikke skytes fra eller ved bilen er også viktig for meg – men jeg liker som kjent også hjortejakt i bratte vestlandslier, så jeg er kanskje litt spesiell
• At jeg får en god dialog på forhånd med både outfitter og med PH, slik at vi kan få snakket gjennom hvilke forventninger jeg har til jakten og området

Avskytningsjakt eller såkalt «culling / management hunts» kontra trofé jakt

Dersom du ikke er så veldig opptatt av kvaliteten på troféene eller har et begrenset budsjett, så kan det være et godt alternativ å velge en avskytningsjakt. På engelsk heter dette «culling hunt» eller «management hunt» og da foregår jakten primært på dyr uten perfekte trofeer. Det kan være at et dyr har blitt for gammelt (på samme måte som våre returbukker, så blir trofeene mindre når dyrene bikker middagshøyden), det kan være jakt på hunndyr eller det kan være jakt på dyr som ikke har satt opp et perfekt trofé. Særlig dersom dyrene ikke skal stoppes ut kan dette være et godt alternativ. Jakten kan fortsatt være like spennende og du kan få noen flotte trofeer med deg hjem, selv om de kanskje ikke står til gull. Dette kan uansett være et godt alternativ for å få ned prisen på jakt i Afrika. Det behøver altså ikke koste skjorta – og selv drar jeg nå til Afrika med et veldig begrenset budsjett og tror jeg kommer til å få en prima jakt opplevelse, med en blanding av trofé dyr og noen non-trophy dyr.

De vanligste trofeene ved jakt i Afrika

Plains game

I følge utførselsstatistikken fra Afrika, så er de mest populære trofeene jegerne tar med seg hjem:

• Impala
• Wildebeest
• Kudu
• Oryx
• Springbok
• Blesbok

Impala, Springbok og Blesbok har en ganske rimelig pris, mens wildebeest ligger sånn midt på treet. Wildebeest blir ofte titulert «den fattige manns bøffel». Oryx og Kudu ligger i en høyere prisklasse, men er kanskje de to mest klassiske Afrika trofeene og noe mange jegere drømmer om å ha med hjem, men de koster altså en del kroner. Mange benytter også sjansen til å ta med seg Warthog fordi det er billig – og drømmer du om å skyte en flott dovhjort, så finnes det knapt et billigere sted å gjøre dette enn i Sør Afrika. Prisen på dovhjort i Afrika er latterlig sett med norske øyne.

Jakt på «The big five» – kun for de få utvalgte

For enkelte er det å jakte «de fem store» i Afrika en hemmelig drøm – og det å jakte på farlig vilt kan helt sikkert gi et adrenalin rush uten sidestykke. Samtidig er det store penger i disse for lokalsamfunnet og for at vi fortsatt skal ha en levedyktig bestand av disse artene, så er det viktig at de også har en økonomisk verdi. Så lenge det finnes folk som er villig til å betale fantastisk mye penger for å jakte på en art, så er det samtidig en garanti for at man tar vare på den og at den forvaltes på en sunn måte.

• Løve
• Elefant
• Leopard
• Nesehorn
• Bøffel

Personlig har jeg kanskje en hemmelig drøm om å jakte bøffel en gang, selv om jeg nok har innsett at sjansen for at jeg skal få oppleve det er ganske liten. Skal du jakte farlig vilt, så gjelder det for øvrig særskilte regler i forhold til kaliber.

Anbefalte kaliber og ammunisjon for jakt i Afrika

Afrikansk vilt kan være hardskutt og det er viktig å sette seg litt inn i skuddplassering før man drar ut på tur. Det er greit å tenke på at hver gang du drar i avtrekkeren i Afrika, så koster det noen kroner. Påskutt dyr skal betales for dersom trackeren finner blod – og de er gode på å finne blod..

Det er ikke uvanlig at skyteavstanden i Afrika er lengre enn man er vandt til her hjemme i Norge og det er greit å øve på å skyte på 200 meter stående med skytestokk før man drar hjemmefra. Du vil oppleve at PH’n setter opp skytestokken når han mener at ting er klart og innenfor den avstanden dere har avtalt på forhånd (anbefaler sterkt å avtale maksimums avstand før dere drar ut om morgenen). Husk bare at det er opp til deg om du vil skyte eller ikke. Det at PH’n roper skyt, betyr ikke at du må skyte. Akkurat som andre steder, så er et dårlig treff med tungt kaliber også lite til hjelp på Afrikansk vilt. Fordi skyteavstanden av og til kan bli lang, så er det også en fordel om du har et kaliber med en flat kulebane og kuler med gode ballistiske egenskaper.

Det beste kaliberne for jakt i afrika er kaliber som 300 Winchester Magnug, .338 Lapua Magnum, 7 mm Remington Magnum, 30-06 eller minimum .308. Disse rekker greit dersom man skal jakte antiloper eller såkalt «plains game». Dersom man skal jakte større vilt, så vil det kreve kraftigere kaliber og dersom man skal jakte farlig vilt, så er minimum kaliber .375 H&H Magnum. I Sør Afrika er krav til kaliber for farlig vilt regulert ved lov – jeg er usikker på hvordan det er i andre Afrikanske land.

Anbefalte kuler for jakt i Afrika kan være Swift A-Frame, Woodleight, Barnes X, Nosler Partition eller Accubond, Hornady ELD-X eller tilsvarende, litt avhengig av hva du skal jakte. Sjekk at det er kuler som er litt «tøffe» og så tenker jeg selv at det er greit at de flyr godt. Om du skyter på 200 meter, så er det ingen kuler som har noen særlige problemer. Utfordringen er dersom du skadeskyter og må ta et oppfølgingsskudd på 400 meter. Da er det greit at kulene også har en god kulebane. My two cents – det er sikkert mange som har andre favoritter.

Pris på jakt i Afrika

Prisen på jakt i Afrika avhenge dels av hvor mye av jobben med planlegging og gjennomføring av reisen du er villig til å ta selv – og dels av hva og hvor du skal jakte. Dersom du ønsker å gjennomføre en jaktreise uten at det koster noe særlig mer enn en litt dyr jakt her hjemme, så er det fult ut mulig og noe jeg selv gjør nå i April. Du kan lese mer om hvordan jeg planlegger min drømmereise til Afrika, uten at det koster skjorta her. Jeg skal innrømme at jeg selv aldri har sett behovet for å betale ekstra for at noen andre skal planlegge noe for meg.. planleggingen er jo tross alt halve moroa.

Ved hjelp av Internett og sosiale medier, så er det ganske enkelt å gjøre research og finne frem til flotte områder hvor jakten selges til en attraktiv pris. Neste skritt er å gjøre en kvalitetssjekk på disse områdene og så bestille jakten. Du får normalt sett hjelp til å ordne papirer til innfortolling av våpen og de fleste outfittere vil også ta hånd om trofeene for deg og sørge for at du får det sendt hjem til din adresse i Norge.

Det er også mulig å bestille via arrangører av jaktreiser og de beste jaktreiseselskapene leverer topp opplevelser, hvor du ikke behøver tenke på noe særlig selv. De har da som regel vært nede og sett på områdene på forhånd og de tar hånd om trofé håndtering osv – men de tar seg også betalt.

Det er mulig å bestille pakkereiser, hvor det er inkludert noen dyr – eller du kan jakte på en prisliste som viser hvilke dyr som er tilgjengelig. Fordelene med å jakte på en prisliste er at det blir mindre stress og press når jakten starter. Alle dyr som er «forhåndsolgt», må PH’n eller Outfitteren levere på og det gjør kanskje at det blir noe mere stress eller at det er større sjanse for at man fraktes rundt til områder hvor viltet er «lett tilgjengelig».

Det er altså litt vanskelig å svare på hva det koster å jakte i Afrika. Men jeg kan si at mitt budsjett for den turen jeg tar nå i April er omkring 10.000 kroner for jakt og opphold. Da jakter vi 5 dager 2:1 og vi er til sammen 7 dager på farmen. I tillegg har jeg tenkt til å skyte en Impala, en Sprinbok, en Blesbok og kanskje en Kudu – og så har jeg en liste på noen andre dyr jeg vurderer dersom muligheten byr seg. De første 3 dyrene koster omkring 5000 kroner totalt (da snakker vi flott trofé kvalitet) – mens Kuduen alene kan komme til å koste det dobbelte. Men altså kommer jeg i mål for et sted mellom 13 og 20 tusen kroner. I tillegg kommer kostnader til eventuell preparering og hjemsendelse av trofeer.

Slik planlegger du jaktreisen til Afrika

Jeg har tidligere skrevet en ganske detaljert guide om hvordan jeg går frem når jeg planlegger jaktreiser. Du kan lese denne guiden her og den vil gi deg mesteparten av informasjonen du trenger, enten du skal jakte i Sør Afrika, Namibia eller Zimbabwe.

Les guiden min: Slik planlegger du en rimelig og vellykket jaktreise

For at du skal få en best mulig opplevelse, er det greit å ta stilling til:

• Når på året vil du reise? Det er forskjellige årstider også i Afrika og temperaturen kan svinge veldig fra periode til periode. Det kan være kjedelig å jakte dersom det er alt for varmt eller dersom turen regner bort. Altså er det kanskje greit å styre unna sommeren (husk at det er vinter her når det er sommer der) og det kan være greit å styre unna regntiden når man skal på jakt.
• Hvor vil du reise? De forskjellige områdene har forskjellig natur og forskjellig tilgang til vilt. Start med å bestemme deg for hva slags vilt du vil jakte på og hva slags natur du ønsker se. Er det greit med malaria i området, eller vil du ha et trygt alternativ? Hva med tilgang til sykehus og helsevesen? Infrastrukturen er bedre i Sør Afrika og du slipper bekymre deg for malaria, men kanskje er vil naturopplevelsen og det å være helt «off grid» være større andre steder? Hva er viktig for deg?
• Hvor stort er budsjettet ditt? Hva skal jaktreisen koste? Noen områder er dyrere enn andre og du må vurdere om du vil spare ett ikke ubetydelig beløp på å arrangere turen selv (direkte kontakt med outfitter) eller om du ønsker forholde deg til en profesjonell turoperatør.
• Snakk med PH / Outfitter om hva du forventer før du booker. Ikke stol blindt på at noen andre har sjekket opp. Det som kan være en manns drømmejakt, kan være ditt mareritt. Eksempelvis er det å vente i hjel et dyr (typisk elgjakt) eller det å bli kjørt rundt i en Jeep noe som frister meg omtrent like mye som å se på maling tørke. En forventningsavklaring er altså på sin plass.
• Sjekk referanser fra tidligere gjester. Var de fornøyd? Hvordan var området? Hvordan foregikk jakten? Hvordan oppførte PH’n seg? Om du kan finne en jeger som ikke hadde «stang inn» hele tiden, så er det kanskje en enda mer troverdig referanse – eller kanskje er det en annen nordmann som har vært der før som du kan få snakket med?
• Ta stilling til om du skal jakte med eget våpen – eller om du vil leie rifle i Afrika. De fleste outfittere gir deg muligheten til å leie våpen og det kan gjøre flyreisen enklere.
• Start på en pakkeliste. Du kan se min egen pakkeliste for jakt i Afrika her.

Les mer: Pakkeliste for jakt i Sør Afrika

Tips: Få filmet jakten – det koster mindre enn du tror!

En jaktreise er et minne for livet og en stor del av gleden med jakt, er å kunne se tilbake på fantastiske opplevelser med gode minner i ettertid. Det er noe eget ved å kunne se gode situasjoner om og om igjen på film. Å kunne vise det frem til venner – og ikke minst å få se hva dine venner opplevde da de var på jakt. Ettersom kamerautstyr har rast i pris, så koster det ikke lengre noe særlig å få laget en profesjonell film av jakten din. Jeg tuller ikke – når vi skal til Afrika nå, så betaler vi 330 Euro per dag for å ha en profesjonell kameramann med på turen. Han stiller da med høykvalitets kameraer, samt droner som kan skaffe luftfoto av området, terrenget og stedet vi bor. I tillegg bor han sammen med oss og filmer måltider, planleggingen av jakta og samtalen rundt leirbålet. Til slutt klipper han det sammen til en ferdig film som vi får til odel og eie i etterkant. Deler du kostnadene på alle jegerne (vi har booket ham i 3 døgn), så er det omtrent 2000 kroner per person. Det er ikke mye å betale for å forevige en fantastisk opplevelse med gode venner.

Etter mye research fikk vi anbefalt Martin Müller fra African Sun Productions (siden laster sakte). Han har filmet mye for TV og han har laget en rekke filmer om jakt i Afrika. Anbefaler dere å ta en titt på hjemmesiden hans og sjekke ut kanalen hans på YouTube. Der ligger det masse kule filmer (helt gratis) fra jakt i Afrika. Bra inspirasjon er det også!

De beste arrangørene av jaktreiser

Jeg hevder hardnakket at jeg tror at den beste arrangøren av jaktreiser er deg selv, rett og slett fordi du vet hva du vil oppleve og du ønsker ikke å overlate ting til tilfeldighetene. Jeg og mange med meg bruker ofte Rainsford Hunting som utgangspunkt for å planlegge jaktreiser. Det er online portal som tilbyr direkte kontakt med noen hundre outfittere rundt om i verdenen og da slipper du fordyrende mellomledd. Men når det er sagt, så er du selv nødt til å ta jobben med referansesjekk dersom du velger å arrangere reisen selv. Det tar litt tid og drar du til et sted du ikke har referansesjekk på, så er risikoen større enn om du reiser til et sted flere andre jegere har besøkt før deg.

Rainsford Hunting

Internasjonal Jaktportal som tilbyr direkte kontakt med lokale farmer. Her er det ingen fordyrende mellomledd og du avtaler selv hva slags jakt du ønsker direkte med PH, Outfitter eller farmen. Men husk at du bør sjekke referanser fra tidligere jegere på forhånd. Gjør du det er sjansen stor for at du sparer mye penger.

Dersom du ikke ønsker å arrangere selv, så kan du sjekke ut noen av disse jaktreiseselskapene:

Opplev Verden

En anerkjent turoperatør som har spesialisert seg på jaktreiser og har god erfaring med jakt til store deler av verdenen. Kjenner flere som har jaktet med dem og hatt gode opplevelser. Disse selger jakt til både Sør Afrika, Namibia, Botswana, Mosambik, Zambia og Zimbabwe.

Myllas Jaktreiser

Myllas Jaktreiser tilbyr jakt i Sør Afrika og i Namibia. Jeg har ikke reist med dem selv og har egentlig ikke noen andre råd å komme med enn at du må sjekke referansene fra tidligere jegere de har hatt på disse stedene selv.

Aurora Jaktreiser

Dette er et dansk reiseselselskap, som også har en norsk avdeling. De tilbyr jakt til Sør Afrika, Namibia, Zimbabwe. De har en egen side for norske jegere på Facebook.

Safari Max AS

Denne turoperatøren kjenner jeg egentlig veldig lite til, men de tilbyr en rekke pakker. Anbefaler at man sjekker referanser og erfaringer fra andre jegere før man booker.

XXL Adventure

XXL Adventure tilbyr «pakkereiser» til Sør Afrika og Namibia. Som alt annet på XXL så er det rimelige priser og jeg vil tro stort volum.

Diana Jaktreiser

Stor og anerkjent dansk aktør som tilbyr jaktreiser til de fleste destinasjoner i Afrika, inkludert Zimbabwe, Namibia, Sør Afrika, Mosambik, Tanzania, Uganda, Zambia mfl.

 Program for min egen tur til Afrika med Woodlands Safari i 2018

Som nevnt drar jeg til Afrika i April 2018. Jeg skal dra sammen med fire venner og vi drar for å feire min 40 års dag. Vi startet planleggingen av denne turen for over ett år siden og vi vurderte ganske tidlig flere mulige alternativer. I første omgang stod valget mellom Namibia og Sør Afrika, men jeg var vel ganske bestemt på at det var Sør Afrika jeg ville til og da helst the Eastern Cape, som jeg har besøkt tidligere og som jeg synes er et helt fantastisk sted.

Sjekk hjemmesiden til Woodlands Safari her: Woodlands Safari

Ved hjelp av Frederik Bulow i Rainsford Hunting fikk vi kontakt med Keith Gradwell, som driver Woodlands Safari. Han har jobbet med nordmenn siden tidlig på 2000 tallet og var i en lengre periode ansatt av den norske stat for å ta hånd om jaktfarmen som ble konfiskert etter den berømte «Vannverket skandalen», hvor AS Norge plutselig endte opp med å eie en av de største farmene i Sør Afrika. Uansett – Keith virket som en fornuftig fyr og vi startet en dialog.

I dag driver Keith med skreddersøm av jaktreiser – det vil si at han disponerer flere store områder av høy kvalitet og hvor vi sammen vurderte forskjellige muligheter, før vi til slutt havnet på ett område mellom Porth Elizabeth og East London – og et stykke nordover. Det ligger omtrent 2 timer å kjøre fra flyplassen.

Vi drar fra Norge den 21. april og lander i Sør Afrika på morgenen den 22. I Johannesburg har vi satt av god tid til tollklarering av våpen, før vi flyr videre til East London hvor vi blir hentet i en buss av Keith.

Søndag kveld blir det grillfest og planlegging av jakten. Da skal vi også møte Martin Müller som skal filme oppholdet, samt våre proffesional hunters. Vi har opprettet en gruppe på Facebook for hele gjengen (både de som bor i Afrika og de som bor i Norge), så det blir spennende å treffe de man har snakket med i en lengre periode ansikt til ansikt.

Mandag til fredag skal vi jakte. Farmen vi skal jakte på er som tidligere nevnt veldig stor, så vi kan jakte på totalt 34 arter uten å forlate området. Det betyr at vi slipper bekymre oss for å stå grytidlig opp og bli kjørt rundt fra område til område. Keith har hele tiden vært tydelig på at «jakt foregår til fots – og man skal jobbe for muligheten til å felle et flott trofé» og det passer oss fint.

Vi har booket 2:1 jakt – ikke fordi prisforskjellen var særlig stor. Det kostet faktisk bare 500 kroner ekstra om vi ville jaktet 1:1 alle sammen, hele uken, men fordi vi er litt sosialt anlagt. Det er mye morsommere å dele en opplevelse med gode venner enn å oppleve det alene. Det gir også muligheten til å ha en backup shooter dersom behovet skulle være der.

Lørdag bærer turen hjemover igjen og vi lander i Norge søndag morgen.

Vi betaler i underkant av 10.000 kroner for hele oppholdet, inkludert transport til og fra flyplassen og vi har valt å jakte på en avtalt prisliste. Siden vi har forhandlet direkte, så har vi fått en ganske hyggelig prisliste. Vi betaler vel drøye 1000 kroner for en warthog, mens impala ligger på omkring 2000 kroner. Springbok, Blesbok osv ligger et sted midt i mellom disse.

Jeg skal selvfølgelig skrive en full rapport fra oppholdet hos Woodlands Safari og Keith Gradwell når jeg kommer hjem. Jaktfilmen som Martin fra African Sun Productions skal jeg også dele –  og i mellomtiden så må dere gjerne følge med jakten direkte via min Instagram konto.

Følg reisen på Instagram her: www.instagram.com/bukkefall

Har dere tips til forbedringer av denne artikkelen, så hører jeg gjerne fra dere i kommentar feltet nedenfor. Takk for hjelpen!

/Marius

I forbindelse med at jeg planlegger min jaktreise til Woodlands Safari i Afrika, så holder jeg på med en pakkeliste. Tenkte jeg skulle dele noen vurderinger og hva slags klær jeg tar med meg når jeg skal på jakt i Afrika, i håp om at enten noen minner meg på noe jeg har glemt, eller at den kan fungere som inspirasjon for andre jegere på et senere tidspunkt.

Om du vil lese mer om jakt i utlandet, så har jeg laget en Guide til Jakt i Afrika som du kan lese her.

Klær for Jakt i Afrika

Farmen jeg skal jakte på tilbyr vask av klær, så det er begrenset hvor mange skift jeg trenger. Jeg behøver altså ikke pakke så veldig mange ting, viktigere er det kanskje at de klærne jeg har med dekker det praktiske behovet jeg har der nede.

Faunaen i Syd Afrika er ganske annerledes enn her hjemme på berget og til tross for at Syd Afrika ikke har noe forbud mot kamuflasjeklær, så tenker jeg at det kan være greit å ta hensyn til at disse fargene er belastet når man skal jakte i Afrika. I mange land er det også forbudt – så skal du et annet sted enn Syd Afrika, så må du sjekke opp hva som er lov å bruke på jakt.

Vanlige farger for jakt i Afrika er grønt, brunt eller kaki. Fjellet, jorden og terrenget går oftere i mørkere nyanser enn her i Norge. Lyse farger er ikke å anbefale. De som har vært på jakt eller safari i Afrika tidligere, vet at terrenget og vekstene kan være ganske røffe, så det er lurt å velge litt robuste klær. Som på all jakt er det viktig at klærne er lydløse.

Fordi temperaturen svinger betraktelig gjennom døgnet, så er det smart å tenke på at man skal kle på seg lagvis. Det er fort kaldt om morgenen – mens på ettermiddagen kan det være stekende varmt. Jeg skal jakte på the Eastern Cape i Sør Afrika på en årstid hvor det kan forekomme en del regn, så en regnjakke er også aktuelt å ha med i bagasjen, men GoreTex utstyret forblir hjemme. Jeg har god tilgang til å teste utstyr for Härkila, så valget mitt bærer naturligvis preg av at jeg får lov til å drive produkttesting for disse.

Foreløpig er dette planlagt å ha i sekken:

• 2 x myke jakt bukser – i khaki, medium brunt, oliven grønn eller tilsvarende
• 1 x shorts med mange lommer til jakt
• Ett sett ullundertøy
• 4 par sokker / boksere
• 3 t-skjorter til bruk på jakt
• 1 genser
• 1 lett jakke (regntett)
• 1 hatt og 1 caps
• Belte
• Vanter og lue (fordi jeg skal dit i en kjølig årstid)
• Solbriller og solkrem
• Litt fritidsklær til bruk i campen og på kvelden
• Badebukse
• Toalettsaker

I bildet nedenfor kan dere se fargene jeg har valgt på klærne jeg pakker med meg for å jakte i Afrika. Som nevnt tester jeg produkter fra Härkila og har naturlig nok da også med meg klær fra denne leverandøren. Hensikten med illustrasjonen er å vise fargene. Så lenge klærne er komfortable og lydløse, så fungerer sikkert andre merker helt utmerket også.

I April kan det fortsatt være kaldt om morgenen, så jeg må ta høyde for det. Er det noen som ser noe jeg har glemt, så skrik ut! Kjipt å komme hele veien til Sør Afrika før jeg oppdager det.

Les også: Slik starter jeg planleggingen av jaktreisen til Afrika

Sko for jakt i Syd Afrika

Afrika har en vegetasjon som ikke er særlig tilgivende i forhold til sko når man skal på jakt.. enten så har du tøffe nok sko, eller så har du et problem. Det er viktig at skoene er godt inngått på forhånd – særlig om du velger lærstøvler. Et hett tips om du har slurvet med å gå inn skoene før du drar på jakt, er å ha en tynn nylonsokk innerst (du vet en slik jentene bruker til pynt). Det gjør underverker.

Hvorvidt du vil ha høye sko (snake shoes..) – eller om du går i lave sko blir opp til deg. Jeg tenkte bruke PH skoene til Härkila. Det er et par ganske høye jaktstøvler og har en membran av GoreTex Surround, som gjør at de puster ganske mye bedre enn tradisjonelle GoreTex jaktstøvler. Tror det passer fint på jakt i Afrika. De er samtidig lette – og de er godt beskyttet mot skarp vegetasjon ved at man har en heltrukken beskyttelse rundt nedre del av skoen.

Mange bruker også gamasjer for å unngå at ting faller ned i skoene. Jeg tenkte egentlig droppe det. Hva tror dere?

Annet utstyr for jakt i Afrika

• Viper Flex skytestokk
• En kompakt og liten ryggsekk
• Speilreflekskamera med ekstra minnekort
• Håndkikkert med avstandsmåler
• En liten kniv
• Hodelykt med ekstra batterier
• Innsektsmiddel

Ha en komplett håndbagasje!

Det hender at bagasje blir forsinket – og det er kjipt om den første dagen blir ødelagt fordi bagasjen er forsinket. Ett veldig godt råd, er å sørge for at du enten har på deg, eller i håndbagasjen nok av de riktige klærne til at du kan dra «rett på jakt», uten å vente på bagasjen. Det vil si at du reiser i lette jaktstøvler, du har håndkikkerten i håndbagasjen og jakka egner seg like godt på flyplassen som på jakt.

Kommer du på noe jeg har glemt, så blir jeg veldig glad for tips!

Jakt i utlandet og jaktreiser

For mange jegere er en jaktreiser eller det å jakte i utlandet i seg en stor drøm. Enten du planlegger å jakte dåhjort i Sverige, rådyr i Polen, villsvin i Ungarn eller Kudu i Afrika, så er det en del ting man bør tenke på før man legger ut på tur. Jeg har savnet siden med de beste tipsene på nettet, så tenkte forsøke samle litt informasjon om jakt i utlandet her. I denne guiden til utenlandsjakt tenkte jeg altså dele noen av de erfaringene jeg har gjort meg på mine jaktturer – og så hører jeg gjerne deres erfaringer, tips og forbedringsforslag i kommentar feltet nedenfor, så skal jeg oppdater guiden løpende.  Vi ønsker vel alle å få best mulig jakt, uten at det behøver koste skjorta.

Det er en lang artikkel, hvor du kan lese om:

• Planlegging av en jakttur
• Forskjellige destinasjoner for jaktreiser
• Valg av reiseform og forskjellige arrangører av jaktreiser
• Valg av kaliber og ammunisjon for jakt på storvilt
• Hvordan man planlegger og gjennomfører en reise med våpen
• Utstopping og taxidermi – hvordan velge det beste alternativet for deg
• Se et knippe utvalgte reisebrev over destinasjoner og jaktreiser jeg vet er bra

Jakt i utlandet er annerledes enn jakt i Norge

Så fort man krysser grensen med våpen, så er det en del ting man bør være oppmerksom på. Når man kommer frem så møter man en annen kultur og ofte gjelder det et annet regelverk enn i Norge. Der du hjemme i Norge kan se ut av vinduet, se hvordan været er den dagen du skal jakte og i verste fall kjøre hjem og hente ting du har glemt, så må en jakt i utlandet planlegges godt for at den skal bli en suksess. Det er smart å starte forberedelsene i god tid, så slipper du utfordringer med manglende papirer, vaksiner som ikke er i orden eller forsikringer som mangler. Lag deg tidlig en sjekkliste og en pakkeliste. Det krever altså en del mer planlegging å jakte i Litauen kontra å jakte elg hjemme på berget, men om du leser videre, så er du på god vei til din neste jaktreise.

Hva og hvor vil du jakte?

Man behøver nødvendigvis ikke dra så langt for å få en positiv opplevelse med jakt i utlandet. For meg har det lenge vært nok å jakte i Sverige og det er egentlig kun de siste par årene at jeg har fått øynene opp for alt man kan oppleve om man er villig til å reise litt – og om man er villig til å ta noe av jobben med å planlegge selv, så behøver det heller ikke være særlig dyrt.

Jakt i Sverige

Siden 2006 har jeg hatt 2-3 turer til Sverige på jakt hvert år. Skal du jakte i Sverige, så finnes det flere rimelige alternativer på både hittajakt.se og på jaktformedlingen.se . Jeg kan også anbefale både Boo Egendom eller Koberg Slott. Er du ute etter et eventyr i verdensklasse og har ett romslig budsjett, så kan du ta en titt på sidene til min venn Tommy Holmberg, nordguide.se, som arrangerer helt fantastiske jaktreiser nord i Sverige.  I Sverige kan man relativt enkelt finne jakt på elg, bjørn, kronhjort, dåhjort, rådyr, villsvin, skogsfugl og rype.

Sverige har litt annerledes jakttider enn i Norge, slik at ved å planlegge litt, så kan man ganske enkelt få utvidet jaktsesongen. Det er også åpent for eksempelvis romjulsjakt i Sverige. Husk at våpen må tolles inn og at det gjelder særskilte regler for lyddemper i Sverige.

Jakt i Danmark

Det er ikke så mange nordmenn som jakter i Danmark, men om du er som meg, og ikke helt klarer vente på at bukkejakta skal komme i gang i Norge, så er Danmark et godt alternativ. Bukkejakt i mai er noe helt spesielt og noe jeg tenker alle ivrige bukkejegere bør unne seg fra tid til annet. Det tar litt tid å få ordnet jaktlisens, så start planleggingen tidlig.

Jakt i Tyskland

Tyskland har noen fantastiske tradisjoner for jakt. Om du er så heldig at du får muligheten til å bli med på en tradisjonell, tysk drivjakt, så anbefaler jeg deg absolutt å ta turen. I Tyskland har man lange tradisjoner med jakten og det er godt arrangert. På morgenen kan du forvente oppstilling, tradisjonelle jakthorn og fanfarer – og etter jakten er den obligatoriske viltparaden. Jakt er en relativt eksklusiv hobby i Tyskland. Husk å søke tidlig om Jagtschein, eller tysk jaktlisens. Det kreves både bilde, forsikringspapirer på tysk, kopi av våpenkort, norsk jaktlisens og godkjent skyteprøve.

Jakt i Øst Europa

Store deler av Øst Europa er enkelt tilgjengelig med tanke på jaktreiser – og det behøver absolutt ikke koste en formue. Her kan du jakte på store bestander av hjortevilt og villsvin og det er ikke lengre unna enn at det passer fint med en langhelg. Prisene varierer veldig, så jeg anbefaler deg å sette deg godt inn i hva som gjelder for ditt valg. Et godt sted å orientere seg om de mulighetene som finnes er den danske jaktportalen Rainsford Hunting. Vi er etter hvert ganske mange jegere som har brukt Rainsford for å komme i direkte kontakt med tilbyderen og på den måten sparer man en del kroner.

Jakt i Afrika

Jeg var på min første jaktreise i Afrika i april 2018. Jeg hadde vært en del i Sør Afrika tidligere – også på safari, men hadde ikke jaktet der nede. Med på turen hadde jeg fire venner med god erfaring fra jakt i Afrika fra tidligere – så selv om det var første gang jeg dro dit, så hadde jeg god oversikt over hva vi måtte tenke på og planlegge for. Etter samtale med de som har besøkt Woodlands Safari tidligere, så var vår konklusjon at vi går i direkte dialog med den lokale «outfitteren» og setter sammen et tilbud som passer vår lommebok og vårt ambisjonsnivå.

LES MERE: Guide til Jakt i Afrika

Vi brukte igjen Rainsford Hunting som utgangspunkt og etter mye research, så valgte vi å gå i dialog med Keith Gradwell, som driver Woodlands Safari. Du kan lese mer om hvordan vi gikk frem for å finne og kvalitetssikre Woodlands Safari i denne artikkelen jeg skrev tidligere. Keith har hjulpet oss gjennom hele prosessen og vært rask til å tilpasse oppholdet til våre ønsker og både reisen og oppholdet var en knallsuksess. Vi laget en kort film fra de første tre dagene av reisen som du kan se her:

Hva slags klær trenger man på jakt i Afrika?

Sør Afrika har en veldig annerledes natur enn Europa og det er mange ting man bør tenke på før man pakker sekken når man skal på safari eller jaktreise til Sør Afrika, Namibia, Zimbabwe, Zambia eller Botswana. I skrivende stund har jeg selv ikke jaktet i Sør Afrika, men jeg har vært på Safari der et par ganger, så naturen er jeg godt kjent med. For å sikre at jeg ikke glemmer noe, så tok jeg turen opp til mine venner Trond og Robert, som begge har jaktet mye i Afrika og sammen har vi startet på en pakkeliste for safarijakt og jaktreiser. Her vil vi gå inn på både hva slags jaktstøvler man trenger og hvordan man bør kle seg når man er på jakt i Sør Afrika.

LES HER: PAKKELISTE FOR JAKT I AFRIKA

Jakt i Canada og Russland

Jeg har mange venner som har jaktet både i Canada og i Russland. Har inntrykk av at de som har valgt Kamchatka er de som har fått mest igjen for oppholdet, men ettersom jeg ikke har vært der selv, så skal jeg være forsiktig med å gi noen råd. Kanskje er det noen av dere som har synspunkter rundt hva man bør tenke på når man planlegger jakt i Canada eller Kamchatka? Hvor er det best å dra? Hva må man tenke på? Jeg var invitert på bjørnejakt i Nord Amerika i fjor, men dessverre passet det ikke. Får bli en annen gang!

Legg igjen noen tips i kommentar feltet – det står definitivt på min «bucket list» og det er sikkert mange andre som lurer, så har du vært der; hjelp meg gjøre denne artikkelen bedre.

Slik planlegger du jaktreisen

Når du har valgt hva du vil jakte og hvor du skal reise, så blir neste spørsmål hvordan du skal komme deg dit og hvilken tilbyder du skal velge.

Vi har både gode og mindre gode opplevelser fra jakt i utlandet og en viktig lærdom for meg har vært å bruke god tid på forhånd på å sjekke hva som venter meg og avstemme forventningene med den lokale tilbyderen. Å ta noen valg basert på den informasjonen som ligger tilgjengelig på siden til tilbyderen alene kan være vanskelig, så jeg anbefaler deg sterkt å bruke litt tid på å sjekke litt selv, snakk med tilbyder, ta kontakt og sjekk med tidligere kunder og ikke minst; vær tydelig på hva du forventer.

Eksempelvis, når jeg planla jaktreisen til Afrika, så var det viktig for meg at;

• Jakten primært sett foregår til fots. Jeg ønsker ikke tilbringe store deler av dagen bakpå et lasteplan.
• Jeg ønsker heller ikke bli kjørt rundt fra område til område. Dessverre er mange av de billigste jaktreisene som tilbys av typen der man tilbringer store deler av tiden bakpå en pickup og blir kjørt fra område til område. Har flere venner som har vært i Afrika tidligere på billige pakkereiser og de har kjørt mer bil enn de jaktet. Jeg har brukt mitt uvanlig store nettverk til å sjekke opp Keith Gradwell (outfitter), selskapet hans Woodlands Safari og området vi skal jakte nøye, så jeg er rimelig sikker på at det ikke skjer med meg. En av fordelene med å ha 40.000 følgere i sosiale medier er at jeg fikk en kar i Sør Afrika til å besiktige fire forskjellige områder for meg før jeg gjorde mitt endelige valg – og jeg har snakket med tre jegere som har vært der tidligere. Fant en kar i USA og sporet opp et par dansker.
• Jeg må være trygg på at området jeg skal jakte på er så stort at jeg ikke føler at jeg jakter i et hegn. Her hjemme bor og jakter jeg på en øy som heter Kråkerøy. Øya er på 20 kvadratkilometer – og jeg har aldri opplevd det som «begrensende». Hegnet vi skal jakte på i Afrika er 320 kvadratkilometer, så det burde ikke være et problem og jeg tviler på at jeg kommer til å se et gjerde.
• Jeg vil ha full oversikt på forhånd over hvilke arter som kan jaktes i området – og jeg må vite at alle de artene jeg har bestemt meg for å jakte på finnes der. Er det få arter tilgjengelig, så kan det være et tegn på at hegnet har begrenset størrelse.
• Jeg vil vite hva det koster på forhånd og jeg vil ha friheten til å styre selv der nede hva jeg vil jakte. Derfor har jeg fått oversendt en prisliste direkte fra farmen og vi betaler en ganske fair pris per dyr. Et par eksempler på trofeer (danske kroner)
  • Blesbok, 1500
  • Impala, 2000
  • Springbok, 1700
  • Warthog, 1300
  • Kudu, 8000 dkk
  • «Non-trophy» dyr kan også jaktes til en vesentlig lavere pris.

LES MER (egen lenke): SLIK PLANLEGGER JEG JAKTREISEN TIL SØR AFRIKA

Som dere forstår så har jeg sjekket opp ganske mye på forhånd – alt for å redusere risikoen for at oppholdet ikke skal svare til forventningene. Dette gir selvfølgelig ingen garanti, men jeg er rimelig trygg på at jeg er på trygg is. Skal holde dere oppdatert når jeg kommer hjem.

Valg av turoperatør eller jaktreiseselskap

Enten så velger du å arrangere reisen selv, eller så overlater du alt til en turoperatør eller et jaktreiseselskap. Jeg har faktisk aldri dratt med et reiseselskap, så jeg kan ikke dele så mange egne erfaringer med dette, men jeg har en del venner som har reist mye og kanskje kan dere også hjelpe meg med tips i kommentar feltet?

Arrangere jaktreise selv? Sjekk ut Rainsford Hunting

Som nevnt så pleier jeg å arrangere jaktreisene mine selv. Det sparer meg ganske mye penger og jeg får akkurat det opplegget jeg er ute etter. Jeg står også helt fritt i forhold til hvem jeg vil dra på tur sammen med – og når jeg vil dra. Jeg har tidligere søkt mye rundt på utenlandske forum og forsøkt navigere jungelen av muligheter – eller jeg har brukt kontaktnettverket mitt, men etter at jeg fikk anbefalt den danske jaktportalen Rainsford Hunting for en tid tilbake, så har dette blitt mye enklere. Så om du er ute etter en billig jaktreise eller er opptatt av å få skreddersydd en reise, uten at det koster skjorta, så kan dette være et godt alternativ.

Rainsford sitter i dag på verdens største nettverk av tilbydere og de er flinke til å svare på spørsmål underveis. Anbefales.

Jaktreiseselskap

Det finnes en rekke forskjellige turoperatører. Jeg har som nevnt ikke prøvd noen av dem, men fra andre har jeg skjønt at det er en nær sammenheng mellom pris og kvalitet. Østbyes jaktreiser vet jeg at mange har hatt gode erfaringer med, så den kan trygt anbefales. Min gode venn Trond har blant annet hatt noen fantastiske jakter med dem etter både Hjort og Bjørn.

Det hadde vært interessant om noen med erfaringer fra de andre store turoperatørene kunne komme med litt tips – og tar jeg en tur med noen av de, så lover jeg skrive om oppholdet og gi dere mine erfaringer.

Uansett, vurderer du en jaktreise hvor alt er arrangert, så kan du sjekke ut  XXL Adventures, Mylla Jaktreiser, Opplev Verden og sikkert mange flere, men sjekk alltid hva slags erfaringer tidligere jegere har hatt med både turoperatøren og destinasjonen. Det er mye «billig» jakt der ute av varierende kvalitet. Kjipt om drømmereisen blir en eneste stor skuffelse.

Vær varsom med jakt som selges til fastpris dersom du ønsker store trofeer

Mange selger ferdige pakkereiser hvor det ikke tilkommer noen ekstra kostnader for trofeer og andre reklamerer sågar med fri avskytning på bukker. Om målet ditt er å komme hjem med et drømmetrofé, så er det verdt å vurdere om motivasjonen til guidene stiger ved å sørge for at du kommer hjem med dette trofeet – eller om de vil være bedre tjent med å få deg til å ta ut bukker med mindre gode gener og kanskje ikke ta deg til de beste terrengene. Jakt er business – og så lenge noen vil betale for å få skuddsjanser på store trofeer, så kan man med rimelig stor sikkerhet anta at de som leier ut bukkejakt i eksempelvis Polen tar hensyn til det. Jeg ville altså vært forsiktig med å dra på en tur hvor «3 bukker uansett størrelse» er inkludert til en lav fastpris – i alle fall om målet mitt var å komme hjem med 3 gullbukker. Som ellers så handler det altså om å forventningsavklaring og være åpen om hva man forventer – og sikre at dette matcher det man har bestilt.

Jakt er jakt – ingen garantier noen steder

Selv om man har gjort jobben sin, sjekket referanser og avklart forventingene med de du leier jakt av, så er det aldri noen garanti for at man lykkes med å felle drømmetrofeet. På samme måte som når du jakter i Norge, så kan man oppleve at det svinger fra en tur ut i terrenget til den neste. Så også på jaktreise.

Valg av kaliber og kule

Det er ikke alle kaliber som egner seg like godt for all type jakt. Eksempelvis er mye av viltet i Afrika ganske hardskutt og skal du jakte bjørn, så er det viktig at viltet faller raskt. Mitt beste råd er egentlig å være åpen med den lokale outfitteren om hva du ønsker jakte og sjekke både deres og andres erfaringer.

Om jeg har ett favoritt kaliber jeg ofte tyr til i utlandet, så er det 7 mm Remington Magnum. Det er et relativt kraftig kaliber og det har en flat kulebane. Bruk noen kroner på gode kuler – husk at ofte må du betale for påskutt vilt og da er det dumt om ting ikke går helt som planlagt fordi du skulle spare noen kroner på kula. Jeg har god erfaring med Hornady ELD-X, Nosler Accubond, Swift A-Frame og Lapua Mega.

For å ikke risikere problemer på flyplassen og i tollen, så er det lurt å oppbevare ammunisjon i original emballasje. Den skal vel også oppbevares i en låst eske, men sjekk hjemmesidene til flyselskapene. Vi har opplevd mye rart på flyplassen. Selv om jeg lader selv, så har jeg fått tak i et par originale esker jeg fyller opp med hjemmelagde agurker før jeg drar. Har ikke opplevd at tollerne åpner eskene og sjekker om logo på hylsene matcher logo på esken..

Reise med våpen

Når du skal reise med våpen, så er det viktig å tenke på at våpenet blir utsatt for ganske rough behandling på flyplassen. Jeg anbefaler sterkt at du bruker en pelicase. Der ligger våpenet ekstremt godt beskyttet og du slipper bekymre deg for at det skal bli skadet. Se hvordan i denne videoen.

Husk at mange land krever at du kan vise frem en invitasjon til stedet du skal jakte og eventuelt betalt jaktlisens, våpenkort og eventuelt våpenpass om det er i Europa. Sett av god tid på flyplassen dersom du skal mellomlande. Våpen sendes som spesialbagasje og enkelte steder må du forvente å bli fulgt av bevæpnet politi på flyplassen i forbindelse med inn/ utsjekk av våpenkoffert og inn/ut fortolling av våpen. Sjekk grundig hva regelverket sier der du skal jakte.

Når det kommer til valg av flyselskap, så pass på at du velger et selskap som lar deg reise med våpen. De siste årene har det kommet en del innstramminger og ikke alle er like happy for å ha våpen om bord. Normalt sett skal ammunisjon pakkes i en låst kasse for seg (legg den i bag’en ) og sluttstykket skal ikke sendes sammen med våpenet. Flyselskapet kan sikkert opplyse deg mer om hva som gjelder. Regelen rundt ammunisjon på fly er at den også skal være i original emballasje, så dersom du som meg er hjemmelader, så er det greit å skaffe seg noen tomme patronesker på forhånd.

Når du bestiller flybillett, så legg inn god tid til transfer om du skal fly videre innenlands. De to timene som kreves av flyselskapene (eller enda mindre), tar ikke hensyn til at du treffer på en toller som ikke nødvendigvis har lyst til å hjelpe deg – ei heller at det står en del andre jegere med samme utfordring som deg.

Vår erfaring er forøvrig at det er greit å styre unna i alle fall British Airways om man reiser med våpen.

Trofeer og utstopping

Det er stor forskjell på kvaliteten på utstoppede dyr. Noen Taxidermister er veldig dyktige, mens andre leverer resultater på nivå med en som har tatt en ukes brevkurs og laga seg en fin hjemmeside. Husk at på Internett, så er det lett å fremstå mer kunnskapsrik enn man er. «Alle» kan legge ut noen fine bilder og hevde at arbeidet er utført av dem. Det er også store kostnadsforskjeller og mange forskjellige prismodeller.

Litt avhengig av hvor man jakter, så er det flere alternativer man kan vurdere. Noen synes det beste er å foreta utstoppingen hjemme i Norge og ber bare om å få klargjort skinn og trofeer for transport hjem, mens andre ønsker hele jobben gjort i utlandet for å spare noen kroner. Hva du velger blir litt opp til deg, men gjør du jobben ute; sjekk referanser først og sørg for at du forstår betalingsmodellen. Jeg har gjort begge deler og det flotteste arbeidet jeg har sett, er av Øyvind Ness i Trøgstad. Det tar litt tid å få jobben gjort der, men du verden så dyktig han er. Nedenfor er det bilder av en Waterbuck og en Kudu som Øyvind har stoppet ut.

Når jeg nå drar til Afrika, så har jeg en tre fire alternativer jeg vurderer, men har ikke bestemt meg enda. Tips til gode taxidermister ved «the Eastern Cape» mottas med takk.

Ett tips som uansett er smart, er å samle forsendelsen av trofeer hjem til Norge i en felles forsendelse for hele gjengen. Har du muligheten, så sett et firma som mottaker. Da blir det som regel billigst.

Anbefalte jaktreiser og noen reisebrev fra utlandet

Jakt med Woodlands Safari ved «the Eastern Cape» i Sør Afrika – via Rainsford Hunting

Via Rainsford Hunting har jeg sporet opp Keith Gradwell som driver Woodlands Safari, som jeg har veldig gode referanser på til å hjelpe meg arrangere en drømmejakt i Afrika. Keith har jobbet med skandinaviske jegere siden 2005 og jeg har vært i kontakt med mange som har jaktet med ham tidligere. Forberedelsene er godt i gang og du kan lese mer om dem her. Mer informasjon fra reisen, oppholdet og jakten kommer på et senere tidspunkt, men sammen med Keith har vi funnet frem til et område jeg fikk gode referanser på.

Her er en av flere referansesjekker fra tidligere besøkende som jeg sporet opp via Facebook:

Området er ikke snakk om kun en farm. Totalt er det fire farmer. 3 av farmene grenser nesten hverandre og han har tilgang på flere hundre tusen mål å jakte på. Gode bestand av alle de sør afrikanske antiloper. Har vært der 5 ganger og har vært mere enn godt fornøyd. Siste tur var i fjor vinter. Hadde med meg eldstejenta hadde sin jegerdebut. Hun skjøt blesbok, vortesvin, springbok og sebra. Sjøl skjøt jeg en duiker, en mountain reedbuck og en stenbok. Terrenget er ekstremt variert, Fra nesten flate åpne savanner til tett bush og fjell, dette er perfekte habitat for alle de forskjellige dyra i området. Vertskapet er veldig bra og kokka Thelma er magisk på kjøkkenet. Du har VIRKELIG noe å se fram til !! De har 3 camper, hvor en ligger langt fra allfarvei og er en opplevelse i seg selv. Der går vortesvina og drikker fra svømmebassenget ! Det finnes også et flott felt med hulemalerier ovenfor lodgen. Den minste er en litt primitiv camp som ligger blant noen digre klipper ved elva. Lydene fra elva nattestid er helt utrolig. Jeg har reist en del og jakta, men vender alltid tilbake hit for den gode opplevelsen. Håper du har satt av nok tid. Personlig gidder jeg ikke reise 10000km for mindre enn 10 dager. Da har en god tid og en har ikke stress med at man snart skal hjem. Vet ikke hva du skal jakte, men ta ting med ro, hvis du misser en skuddsjanse får du en ny i løpet av et par timer. Eneste dyret jeg har opplevd som noe lunefullt er Kudu. Første gangen jeg var der var kudu nr1 på lista. Fikk ingen sjanse, men har senere tatt 2. Gled deg og er ikke rent lite misunnelig. Hilsen NN,

For jakten med Woddlands Safari, så betaler vi 8100 danske kroner, som inkluderer 7 dagers opphold og 5 dager jakt. Vi kan velge mellom å kjøpe noen «pakker» med dyr – eller jakte fra en hyggelig prisliste der nede. Jeg har valgt å heller jakte på prisliste, så står jeg litt friere til å gjøre som jeg vil der nede og ta de sjansene som byr seg.

Drivjakt etter hjort og villsvin i Tyskland – Brandenburg området

Tyskland er som nevnt et fantastisk land og i høst var jeg så heldig at jeg fikk lov til å jakte i Tyskland med Mikael Tham, Jørund Lien, Siv Karin Ravndal, Anette Dahl og mange andre kule folk. Den største jobben var å få på plass papirene på forhånd, mens når vi først landet i Tyskland, så gikk alt på skinner. Vi jaktet i Brandenburger området litt øst for Berlin, med en ekstremt stor vilttetthet. Les mer om denne reisen her.

Bukkejakt i Lituaen

Litauen byr på fantastisk jakt etter rådyr. Faunaen må være tett på ideell og rådyrstammen er godt forvaltet. Det er ikke så mange som jakter rådyr der borte, så det er lett å finne noen fantastiske trofeer og prisen er overkommelig. Da vi var der sist, endte vi opp med 26 flotte rådyrbukker på noen dagers jakt. Slett ikke hverdagskost!

Bukkejakt i Danmark

I 2017 var jeg så heldig at jeg fikk muligheten til å jakte rådyrbukk i Danmark i mai. Fantastisk måte å starte sesongen på og noe jeg absolutt kunne tenke meg å legge inn som en fast aktivitet. Den største bøygen er egentlig å få på plass dansk Jakttegn, hvilket viste seg å være en kronglete affære. Les reisebrev fra Bukkejakt i Danmark her.

Sikahjort i Irland – via Rainsford Hunting

Denne har jeg ikke prøvd selv, men jeg kjenner nå 3 grupper som har booket jakt etter Sika Hjort med Irish Safari’s – og som alle tre har vært ekstremt fornøyd. Av de mer kjente norske jegerne var vel også Siv Karin Ravndal der borte for et par måneder siden – og så vidt jeg vet har hun booket seg en ny tur neste år. Vet at Härkila teamet også drar dit med jevne mellomrom. Aleksandra Hellstrøm skrev nylig ett reisebrev som beskriver oppholdet.

Et godt kikkertsikte er like viktig som en presis rifle. Men hva er et godt kikkertsikte og hvordan velger du riktig sikte for deg? Hvilke alternativer har du? Hva skal et kikkertsikte koste? Hvordan monterer du et kikkertsikte og hvilket kikkertsikte er best for deg? Alt dette er viktige spørsmål å sette seg godt inn i på forhånd. Et topp kikkertsikte er en investering du skal ha glede av i mange år og tanken med denne guiden er å ta deg gjennom alt jeg har lært om temaet i mitt samarbeide med Leica de siste årene.

Hva er et kikkertsikte

Som jeger er god optikk ditt viktigste hjelpemiddel for å skyte bedre og få mer ut av jakten. Kikkertsiktet fungerer på samme måte som en vanlig kikkert, men det er beregnet for bruk av bare ett øye. Inne i kikkerten sitter trådkorset (også kalt retikkel) og dette er siktepunktet. Dette kan justeres både vannrett og loddrett for å justere treffpunktet. Et kikkertsikte kan ha forskjellig forstørrelse og lysåpning. Hva som er riktig valg av sikte for deg, avhenger av hva du skal jakte.

Alternativer til kikkertsikte

Ovenfor har jeg enkelt forklart hva et kikkertsikte er, men det finnes også alternativer til å montere et vanlig kikkertsikte. Når man snakker med de som driver med konkurranseskyting, så bruker de noe som heter et Dioptersikte. Det er egnet for banebruk og ikke noe som normalt egner seg på jakt.

Rødpunktsikter er en annen variant som kom på markedet for noen år siden. De fungerer ved at man projiserer et lyspunkt på en glassplate inne i siktet og for brukeren så oppleves det som om dette punktet er plassert på viltet. Disse siktene har primært sin styrke på vilt som er i rask bevegelse eller som er veldig tett på. Det gjør det også enklere å holde begge øynene åpne når man skyter. De mest kjente produsentene er Aimpoint, Tasco og Docter.

De viktigste elementene når du skal kjøpe et kikkertsikte

Forstørring og lysåpning

De fleste kikkertsikter i dag har justerbar zoom – mens lysåpningen er fast. Produsentene oppgir dette tidlig i modellbetegnelsen. På eksempelvis Leica  Fortis 6 2-12×50, så er forstørrelsen justerbar og går fra minimum 2 ganger forstørrelse, til maksimum 12 ganger forstørrelse. Tallet 50 beskriver lysåpningen i kikkerten i millimeter. Det er enkelt forklart diameteren på den fremre linsen på kikkerten – også kalt objektivet.

På korte hold eller på vilt i bevegelse, så er det åpenbare fordeler med lav forstørrelse – mens på lange hold og stillestående vilt, så kan det være greit å ha muligheten til å zoome litt mer inn. I de fleste jaktsituasjoner, så er det min erfaring at jeg har siktet stilt inn på mellom 4 og 8 ganger forstørrelse.

Coating

Selv om de fleste kikkertsikter i dag har en eller annen form for coating på linsene for å forhindre dugg og vanndråper, så er det i praksis stor forskjell på kvaliteten og på hvor effektiv denne coatingen er. Med kikkerter fra de beste produsentene, som Swaroviski, Leica og på de dyreste Zeiss modellene, så er det ikke et problem å jakte uten linsebeskytter selv i øsende regnvær. Jeg har også et par andre kikkertsikter i et prisnivå et par hakk under, hvor jeg er avhengig av linsebeskytter og en serviett i lomma når det regner. En god coating er for meg essensielt når jeg skal velge kikkertsikte. Dersom du vil lese mer om coating på linser, så kan du eksempelvis lese om AquaDura coating her.

Retikkel

Retikkel kalles også trådkors av mange her i Norge. Det finnes en rekke forskjellige designs på disse. Jeg, som de fleste andre norske jegere foretrekker retikkel 4A. Det gir noen åpenbare fordeler:

• Tynnere øvre stolpe gir et bedre syn av viltet
• Relativt kraftige stolper i det horisontale og nedre vertikale planet gjør at det er mer egnet til bruk i skumring

Et godt kikkertsikte har trådkorset liggende i andre bildeplan. Da unngår du forstørrelse av trådkorset når du zoomer inn og det gir store fordeler ved skudd på lengre hold, der trådkorset lett ellers ville dekke store deler av treffområdet. På mindre avanserte kikkertsikter, så ligger ofte trådkorset i første plan, altså foran zoom funksjonen. Når du zoomer inn på viltet, så zoomer du samtidig inn på trådkorset.

Det finnes for øvrig mange kvalitetsnivåer på retikkel også. Selv om de ser ganske like ut, så er det stor forskjell i hvor stabile de er i praksis.

Mange kikkertsikter har også muligheten til å ha et opplyst, rødt punkt i trådkorset som markerer treffpunktet. Dette gir noen åpenbare fordeler når det er litt dårlig lyst. Et sort retikkel, som holdes mot et mørkt vilt i dårlig lys, vil være veldig vanskelig å se. Retikkelet kan belyses på to måter. Enten er det selve korset i midten som er opplyst, eller så er det en liten prikk eller ring i midten. Det er fort gjort å bli blendet og jeg anbefaler så lav styrke på lyset så mulig. Derfor blir også kvaliteten og skarpheten på lyset, samt lysstyrken og at den er justerbar, viktig.

Siktelinje og plassering av øyet – hvor tilgivende er siktet

De fleste jegere har på et eller annet tidspunkt holdt i en riflekikkert som ikke er montert på ei børse. Da vet dere hvor vanskelig det kan være å se gjennom kikkerten, fordi det oppleves som mye skygge og det kan være vanskelig å finne senter av siktelinja. De beste produsentene har laget forskjellige løsninger for dette, og igjen har Leica, etter min mening, funnet den beste løsningen med sin Magnus serie. Det er utrolig enkelt å finne målet når du sikter. Men akkurat på dette punktet, så tror jeg det er best om du selv tar turen innom en forhandler og ber om å få prøve. Du vil raskt merke forskjellen – og i forbindelse med praktisk jakt, så utgjør denne et hav av forskjell.

Kulebanekompensator

Noen kikkertsikter kan også leveres med en kulebanekompensator. Dersom du ikke planlegger å skyte på hold som er noe særlig mer enn 100 meter, så ville jeg ikke vurdert dette. Dersom du innimellom har muligheten for å ta liggende skudd, med støtte fra en to-fot eller ryggsekk så melder lett behovet seg. Selv om jegerprøveboken er ganske kategorisk i å trekke en maksimumsgrense på 100 meter for skudd på hjortevilt, så vil de fleste med litt trening og med god støtte, kunne skyte sikkert på vesentlig lengre hold. Da kommer kulebane og kulens fall raskt inn i bildet. Det skjer veldig mye med en kule fra 150 og ut til 200 meter – og et «godt skudd» kan ende med å gå rett i beinet til viltet om du ikke tar hensyn til kulebanen. Jeg bruker selv kulebanekompensator på kikkerter med mulighet for stor forstørring.

Hvorfor er god optikk viktig?

I forbindelse med Skumringsjakt, motsol, vakjakt eller måneskinnsjakt er god optikk alfa og omega. Felles for alle disse jaktformene er at det er utfordrende lysforhold. I praksis er det veldig stor forskjell på linsekvaliteten til de forskjellige produsentene. Der en kikkert fortsatt er klar og gir gode jaktmuligheter, så vil en annen kikkert oppleves så mørk og uten kontrast at jakten må avbrytes. Fordi jeg har god optikk, så får jeg i praksis skytelys vesentlig før mange venner om morgenen – og jeg har skytelys vesentlig lengre på kvelden. Dette er de periodene på døgnet hvor viltet er mest aktivt og hvor det eksponerer seg på åpne flater. På samme måte så slipper jeg miste skuddmuligheter fordi linsene har dugget ned eller fordi det ligger regn på linsene. Dermed gir altså utstyret mitt meg flere skuddmuligheter og til slutt flere fall, enn om jeg hadde valgt rimeligere kikkerter.

Jakt er en dyr hobby. Vi tar oss fri fra jobben, mange betaler dyrt for å leie jakt og det går ofte lenge mellom hver gang man har en skuddmulighet. Da er det synd om det blir utstyret ditt som gjør at du drar hjem tomhendt.

Dette må du tenke på når du skal kjøpe kikkertsikte

Det første du må ta stilling til når du skal kjøpe et kikkertsikte, er hva slags jakt det skal brukes på. Dersom du kun skal bruke det på elgjakt og i skogen, så trenger du et helt annet sikte enn eksempelvis reinsdyr eller hjortejegeren. Skal du kun jakte på dagen – eller vil du ha muligheten for å bedrive skumringsjakt også? Hvor langt hold skal du kunne skyte på?

Om lysåpning og skumringsjakt

Dersom du skal jakte i lite lys, så trenger du et sikte med en stor lysåpning. Minimum 50 millimeter – gjerne 56 millimeter. Jeg ville valgt minimum 50 mm lysåpning dersom jeg visste at jeg skulle bruke det på snikjakt etter rådyr, hjort ol – og jeg ville valt 56 millimeter dersom jeg skulle bruke det på måneskinnsjakt eller til nattejakt etter eksempelvis hjort eller villsvin. Ulempen med en stor lysåpning, er at kikkertsiktet ofte blir både dyrere og tyngre.

Kikkertsikter for rådyrjakt, hjortejakt og reinsdyrjakt  – samt skudd på lange hold

Både på reinsdyrjakt, rådyrjakt og hjortejakt så opplever jeg ofte et behov for å strekke distansen litt. På reinsdyrjakt kan landskapet gjøre det «umulig» å komme tett innpå viltet og likeledes kan det på hjortejakt være at hjorten står slikt plassert at litt lengre skudd blir nødvendig. Rådyr er såpass små at det er ofte jeg skrur zoomen ganske høyt opp for å se tydelig. Samtidig er dette vilt som ofte jaktes i dårlig lys. Her ville jeg gått for minimum 50 mm lysåpning – og jeg ville hatt muligheten for å zoome opp til i hvert fall 12 ganger forstørrelse, gjerne mer.

Kikkertsikter for tradisjonell elgjakt

Min opplevelse av elgjakt, er at man har veldig varierte poster. Noen ganger havner man på et myrdrag hvor det kan bli ganske lange hold, mens andre ganger får man en trang post i skogen. Altså trenger du litt fleksibilitet i forhold til zoom. Men hvorvidt det veldig ofte er lys som er utfordringen på elgjakt, kan vel diskuteres og dermed er det kanskje riktig å velge et sikte med en lysåpning på 42 millimeter.

Kikkertsikter for drivjakt

Om du skal på drivjakt, så er kanskje det viktigste å fokusere på hvor stort synsfelt kikkerten gir deg. De beste kikkertene for drivjakt i dag, gir deg et effektivt synsfelt på i overkant av 40 meter. Det er heller ikke særlig lange hold, så du har ikke behov for noe særlig forstørrelse. Det du trenger er et sikte som gir god oversikt og hvor det er lett å følge dyrene og avgi et sikkert skudd. Et eksempel på et sikte for drivjakt er Leica Magnus 1−6.3×24 i

Finnes det et allround kikkertsikte?

Om jeg kun fikk lov til å eie ett kikkertsikte, så tror jeg kanskje jeg ville valgt Leica Magnus 1.8–12×50 i. Det er ganske kompakt, men har samtidig en 50 mm objektiv linse som slipper inn nok lys til at det fungerer greit på skumringsjakt.

Zoom området med en minimums forstørrelse på 1,8 gjør at det vil fungere helt fint på elgjakt og drivjakt – samtidig som om det er mer enn kraftig nok zoom til at man kan skyte på ganske drøye hold med litt trening. Kvaliteten på linser og retikkel er helt i verdensklasse – og det er veldig lite utsatt for å man opplever vignett (den sorte skyggen man ofte ser i kikkerten) som et problem.

Slik monterer du et kikkertsikte

Det finnes et stort utvalg av klakker og montasjer. Selv om det veier litt mer anbefaler jeg gode stålmontasjer. Det er viktig av de er presise, og ikke har skjevheter og dessverre finnes det mye rart på markedet. En del montasjer, spesielt de tyske, er høye, mens fokuset i Norge ofte er å få montert kikkerten så lavt som mulig! Det viktige er å få festet klakkene godt med Loctite og ordentlige skruer, samt å få vatret opp kikkerten korrekt. Skru til skuene jevnt. Jeg anbefaler at man får gjort dette hos en børsemaker. Da tester han treffpunktet med en Collimator slik at man i hvert fall er noenlunde på målet når man skal teste for første gang!

Til enkelte moderne rifler, som eksempelvis Sauer 404, så finnes det «plug and play» montasjer som er enkle å ta av og på. Det gir en stor fordel fordi du kan ha flere kikkertsikter til samme rifle, uten at du må tenke på å skyte inn om igjen når du skifter kikkert. Eksempelvis har jeg både et drivjaktsikte og en Leica Magnus 2.4-16×56 til min Sauer 404. Å skifte fra det ene til det andre, tar meg ikke mer enn 15 sekunder.

Om det ikke finnes noen ferdig avtagbar montasje til din rifle, så finnes det også løsninger som er tilpasset de fleste rifler. På min Sauer 200 Jakt, så har jeg eksempelvis en sving montasje fra EAW.

Innskyting av rifle og justering av kikkertsikte

Å være helt sikker på at skuddene sitter der de skal, er viktig for at du skal være trygg når du avgir et skudd på levende vilt. Derfor er det viktig å ikke slurve med innskytingen. Jeg skyter alltid 3 skudd enten liggende eller fra benk for å verifisere at jeg har en tett samling og eliminere risiko for dårlig avtrekk før jeg starter med å skru.

Jeg velger også å alltid skyte inn på 100 meter. Vet at mange mener at 30 meter gir omtrent samme treffpunkt, men det avhenger av en del flere faktorer, så hold deg til 100 meter.

Når jeg har skutt en 3 skuddserie, så justerer jeg kikkerten etter middeltreffpunkt og tar en ny 3 skuddserie for å sikre at samlingen sitter der den skal. Om jeg ikke har kulebanekompensator på kikkerten, så velger jeg som regel å ha senter av samlingen 4 cm over sentrum på 100 meter. Det gir meg noe ekstra slingringsmonn med tanke på avstand uten å måtte tenke på å holde høyt.

Hvor ofte skal du skyte inn?

Jeg skyter alltid inn når det er en mulighet for at ting kan ha endret seg og alltid når jeg:

• Skifter ammunisjon
• Har gitt fra meg våpenet, eksempelvis ved flyreiser og det er en risiko for at våpenet har fått et støt
• Har falt i terrenget og kikkerten kan ha fått et slag

Papp lyver ikke. Temaet om man kan stole på elektronikk når man skal skyte inn er omdiskutert og mange er nok uenig med meg når jeg sier at papp er tingen. Men i år opplevde jeg for første gang vesentlig avvik mellom innskyting på elektronisk skive og på papp – og da er valget enkelt for meg. 3,5 centimeter avvik på 100 meter er kanskje ikke så mye, men dobler du holdet, så begynner det å ha en betydning.

Vedlikehold og rens av kikkertsikte

Ikke engang verdens beste kikkertsikte er noe særlig tess om linsene er dekket av skitt, men til tross for dette, så er det ganske ofte jeg ser dyre kikkertsikter med møkkete linser.. da er på mange måter poenget med en god kikkert borte. Kjøp deg noen våtservietter for optikk eller rensesett for linser. Linsene skal være rene. Nok snakka.

Hvem er de beste produsentene av kikkertsikter?

I Norge i dag er det mulig å få kjøpt et kikkertsikte for 1000 kroner og du kan få kjøpt sikter til godt over 30.000 kroner. Også blant de beste, så er det stor forskjell i hvordan de prioriterer mellom kontrast, bildegjengivelse og hvor skarpt bildet er i kantene. Prisen avhenger som regel mest av kvaliteten på optikken og hvor presist retikkelet er , men også her er det stor forskjell i kvalitet – også mellom de dyreste

Uavhengig av hvordan man ser på det, så er det viktigste kikkerten skal gjøre å gi deg et klart og tydelig bilde av viltet. Slipper man for mye lys gjennom kikkerten, blir bildet gjerne blått, mens kontrastene blir dårligere. Med dårligere kontrast, så mister man muligheten til å se «inn i skogen» – og det er jo ofte inne i krattet at viltet oppholder seg. Leica er verdens beste når det gjelder foto – og er det en produsent i verden som er god på bildegjengivelse, så er det Leica. De har kommet frem til at 92% lysgjennomgang er det optimale for å få en best mulig totalopplevelse. Når jeg selv sammenlikner kikkerter og fokuserer på hvor «langt inn i skogen» jeg kan se, så er det absolutt mulig å se en forskjell. Når du skal teste kikkert neste gang, så anbefaler jeg deg å ta med dette i vurderingen. Hvor langt inn blant skyggene kan du se?

En annen viktig faktor for meg når jeg vurderer et kikkertsikte er øyeavstand og hvor sensibelt siktet er i forhold til plassering av øyet sentrert i siktelinjen for å ikke oppleve en sort vignett i deler av bildet. Du har kanskje selv forsøkt å se gjennom en kikkert og merket at det er vanskelig å få et helt «rundt» bilde. Noen kikkertsikter er vesentlig mer sårbare i forhold til dette enn andre. Anbefaler at du ber om å få teste i butikken og ser hvor «kilent» siktet er i forhold til avstand fra øyet og sideveis plassering av øyet. Skru opp zoomen ganske høyt når du tester (og ha lik zoom på begge), så vil du oppleve forskjellen. Når du utfører denne testen, så anbefaler jeg deg at siktet ikke skal være plassert på rifla. I praktisk jakt så er det ofte man har en uvant skytestilling og da er det kjipt om alt du ser er en sort sirkel..

Det har kommet noen sikter med innebygget avstandsmåler, men felles for disse – i hvert fall foreløpig – er at jeg opplever dem som store, tunge og klumpete. De er også veldig dyre. Og ja – jeg har prøvd den nye DS’en til Swarovski.

Toppsjiktet – de beste produsentene av kikkertsikter

De beste produsentene av kikkertsikter i verden kommer etter mitt skjønn fra Tyskland og Østerrike. Både Swarovski, Zeiss og Leica leverer, med toppmodellene sine, optikk det er vanskelig å overgå. Det er derimot stor forskjell på hva disse fokuserer på, så hvilken kikkert du velger er ikke helt likegyldig. Enkelte legger mer penger i eksempelvis retikkelet enn andre og de har litt forskjellige tanker rundt hva som er viktigst av kontrast kontra lysstyrke mm. Jeg har toppmodellene fra alle tre og ettersom du har kommet såpass langt ned i artikkelen, så er det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg foretrekker Leica.

Den aller viktigste årsaken til den preferansen, er at i praktisk jakt, så er jeg rett og slett ikke god nok til alltid å plassere øyet 100% perfekt når jeg kaster opp rifla. Da er det uendelig deilig å ha et kikkertsikte som tilgir mye når det kommer til avvik fra siktelinja og plassering av øyet.

Mellomsjiktet

Jeg har ikke all verdens erfaring med kikkertsikter i mellomsjiktet, rett og slett fordi jeg alltid har prioritert optikk høyt. Men når det er sagt, så kjøpte jeg i 2003 toppmodellen til Nikon og jeg har vel lånt en og annen rifle med produsenter i fra dette prissjiktet. De mest kjente leverandørene inn her er de rimeligere modellene til Zeiss, Meopta, Leupold, Kahles, Docter, Scmidt & Bender og Leica Visus.

Leica Visus kom på markedet for et drøyt år siden og jeg har testet en Leica Visus 3-12×50 i et drøyt år nå på min Sauer 404 i kaliber 6,5×55. I år har jeg faktisk skutt 2 villsvin med den, på natten, jeg har skutt reinsdyr på 330 meter med den, 2 hjort har det blitt og en 3-4 rådyr. Savnet jeg en bedre kikkert? Jeg skal ikke lyve for deg og si at det ikke er forskjell på en Leica Magnus og en Leica Visus, på samme måte som det er stor forskjell på Zeiss Victory og de rimeligere seriene til Zeiss, men Visus er absolutt et godt alternativ som ikke ligger langt under de dyreste modellen -og jeg bruker min mye, rett og slett fordi det er en god kikkert.

Billige kikkertsikter

De aller billigste kikkertene tenker jeg egentlig at du bør styre unna, men dersom budsjettet er stramt, så får du kjøpt en ganske robust Leupold VX-II til 3-4000 kroner, så kan man heller oppgradere til en toppkikkert når budsjettet tillater det. Mange velger nettopp en slik løsning for å få råd til en topp rifle med en gang – og så skifter de sikte etter et år eller to. En slik Leupold kikkert gir en forholdsvis bra kikkert for pengene etter min mening.

Test av kikkertsikter – og hvorfor jeg foretrekker Leica

Mine erfaringer med kikkertsikter baserer seg på praktisk bruk og på jakt. Det er ikke basert på verken vitenskapelig fakta eller på nøyaktige målinger – her snakker vi kun om hva jeg og mine venner har erfart når vi tester forskjellige kikkerter mot hverandre. Da jeg for noen år siden bestemte meg for å gå fra å være hobbyjeger til å få jakt som en livsstil, så var blant annet spørsmålet hva jeg ville gjøre med optikk. Fordeler og ulemper med Zeiss, Swarovski og Leica ble vurdert, jeg pratet med en del mennesker i bransjen og testet mange kikkerter. Jeg var også så heldig at jeg i flere år hadde hatt både Zeiss Victory og Swarovski Z6i stående i våpenskapet, så sammenlikningsgrunnlaget mellom de beste produsentene anser jeg som godt før jeg foretok mitt endelige valg.

For meg stod det til sist på et valg hvor jeg satt opp fordelene og ulempene med Swarovski vs Leica og etter en del frem og tilbake, så var min vurdering at Leica leverer de beste kikkertsiktene for praktisk jakt. I etterkant har jeg også fått lov av Leica til å bli med å teste produkter og et samarbeide kom i gang. Det har gjort at jeg har lært mye mer om kikkerter og at jeg også fikk lyst til å dele noen av kunnskapene jeg har opparbeidet meg med dere.

LES MER: Se hele sortimentet til Leica hos deres importør Magne Landrø

 Så hvorfor mener jeg at Leica leverer bedre kikkertsikter enn de andre topp produsentene:

• Først og fremst så er Leica verdens beste på bildegjengivelse. Ingen over. Ingen ved siden.
• Leica har store fordeler sammenliknet med de andre når det gjelder hvor tilgivende det er dersom du plasserer øyet feil. Jeg hater å «lete» etter korrekt plassering av øyet og det opplever jeg ofte, særlig med Swarovski Z6’n min.
• Kulebanekompensatoren, eller BDC tårnet som det heter er laget slik at man enkelt kan justere det med hansker på og det har en lås / slipp funksjon.
• Leica er også best på synsfelt – eller det som på engelsk kalles «field of view»

Jeg var tidligere i år på jakt med Siv Karin Ravndal, for mange av dere kjent som Villmarks Siv og Jørund Lien. Siv er kanskje den råeste jegeren jeg kjenner – og med omkring 200 jaktdøgn per år, 30 hjortevilt felt bare i høst, et snes rev og gud vet hvor mye fugl og annet småvilt, så uttaler hun seg også med en viss erfaring om praktisk jakt.

Det var i en samtale med Jørund Lien, hvor de diskuterte optikk, at jeg overhørte henne si «… den hjorten hadde jeg aldri klart å skyte med en Swarovski..». Siv fortalte om en episode hvor hun hadde kommet overraskende på en hjortebukk, måtte kaste opp rifla og avfyre et skudd i på ekstremt kort tid. Hennes vurdering var altså også at nettopp det at Leica tilgir mye mer i forhold til plassering av øyet, var det viktigste kriteriet for valget mellom de to beste merkene.

Men jøss, både Zeiss, Swarovski og Leica leverer topp kvalitet og uavhengig av hvilke av disse tre du velger, så får du en kjempegod kikkert.

Om forfatteren:

Marius Torjusen er en litt mer en gjennomsnittlig aktiv jeger og en populær foredragsholder. Han tilbringer store deler av året på jakt i både inn og utland og er engasjert som jakt ambassadør for Leica og J.P. Sauer. Bloggen hans Bukkefall er en av Europas største blogger om jakt. Du kan også gjøre som snart 40.000 andre jegere – og følge Marius på Instagram eller Facebook.

Jeg er så jævla heldig! I helgen har jeg fått lov til å jakte sammen med noen levende legender i forbindelse med at Sauer lanserte Ergo Heat konseptet sitt i Tyskland. Fra torsdag til søndag hadde Sauer samlet en rekke folk for å teste rifla først en dag på skytebanen med løpende villsvin, før vi fikk prøve hva det vil si å jakte med en oppvarmet stokk på tradisjonell drevjakt resten av helgen. Helt rått!

Løpende villsvin

Torsdag morgen landet vi i Berlin. Det bar rett til skytebanen hvor vi fikk en grundig innføring i hvordan man skulle skyte på løpende villsvin, før vi selv måtte til pers. Skal love dere en ting: Når Jørund Lien, mannen som har skrevet Ladeboka og det meste som står på trykk om skyting i Norge, sammen med et snes tilsvarende eksperter fra andre land i Europa alle står og ser på at du alene går opp på podiet for å skyte, da går pulsen litt ekstra. For å gjøre det hele litt ekstra spennende, så viste de selvfølgelig alt sammen på storskjerm. Bare sånn for at alle skulle få med seg at jeg aldri har skutt på løpende villsvin før.. *pang* – der satt heldigvis det første skuddet mitt godt plassert i… forbeinet. Bra start. Neste skudd satt midt i hjertet, før jeg igjen traff forbeinet…  Heldigvis var det en hjelpsom gjeng og etter litt veiledning, så satt det etter hvert sånn passe greit. Jeg var klar for drevjakt!

Test av Sauer 404 Ergo Heat

Grunnen til at vi var samlet i Tyskland, er at Sauer i helgen lanserte verdens første oppvarmede kolbe. Eller rettere sagt; pistolgrepet er varmet opp. Til å begynne med så humret jeg litt og tenkte vel at jaja – kul greie, men ikke for meg, men der tok jeg feil! Vi jaktet nemlig med denne kolben hele helgen og du verden hvor fantastisk det er å ikke fryse på skytefingeren. I et par minusgrader, så jaktet jeg hele helgen uten hanske. Det var en ny erfaring! Hvor ofte har man ikke som jeg hatt hanske på venstre handen – og vært iskald på høyre handa, med påfølgende dårlig avtrekk? Oppvarmet kolbe tror jeg blir litt samme greie som Aircondition og elektriske vinduer i bilen. Du trenger det ikke, men dersom du har prøvd det en gang, så vil du aldri tilbake til det gamle igjen. Rett og slett en fantastisk god ide! Til dere som har lyst til å prøve den, så kommer den i butikken i løpet av november eller dere kan lese mer om den på Sauers egen hjemmeside.

Om Tysk folkedrev og lange tradisjoner

Fredag, Lørdag og Søndag jaktet vi i Brandenburg området, øst for Berlin. Det er et av de områdene i Tyskland hvor villsvin bestanden er som tettest og etter å ha sett diverse filmer av Franz Albrecht og co, så var det ikke fritt frem for at jeg gledet meg. Torsdag kveld var alle samlet for å gjennomgå reglene for jakten og å trekke poster.

Fredag morgen var det oppstilling. Borgermesteren i Fuerstenwalde ønsket oss velkommen, før Jaktlederen i full uniform overtok ordet. Jakthorn ble spilt og det ble sagt Waidmansheil flere ganger en jeg trodde var mulig på kort tid. Etter en times tid med formaliteteter (ordnung muss sein), ble vi fraktet ut til postene. Jeg hadde trukket en bakpost og så frem til å skyte enten stor kronhjort eller en stor Keiler, for de hadde jeg hørt at ofte kom snikende gjennom drevlinjen. Mulig de kom.. men jeg så de i alle fall aldri. Bortsett fra noen rådyr som kom forbi i 400 kilometer i timen, så kom det faktisk ikke et eneste dyr til meg hele den første dagen. SKUFFA!

Lørdag hadde jeg litt mer flaks og hadde en del opplevelser med vilt. Slapp et skudd på både en hjort og et rådyr, men i store drev, så får man ikke lov til å forlate tårnet. Ventetiden er ganske lang når du har sluppet et skudd på dyr i bevegelse og sett det forsvinne ut av synsfeltet og ikke vet om det ligger. Man har som regel en følelse med om det er et godt treff eller ikke, men ventetiden til drevet er over kan være lang. Til slutt kom driverne tilbake og det var på tide å lete frem dyrene. Rådyret hadde et perfekt hjerte / lunge skudd og lå bare like bak ei gran. One down. Så var det på tide å finne hjorten. Med et dobbelt lungeskudd, akkurat bak bogen, så hadde den løpt 150 meter før den la seg ned. Det rare var at det var ikke noe blod på skuddplassen, så jeg var litt småstressa der i en periode. Heldigvis gikk det bra.

Etter jakten var det tid for «Tableau» – eller viltparade som det heter på norsk. For hver vilttype man har skutt, må man opp til jaktleder og motta den tradisjonelle grankvisten i hatten, mens driverne spiller på jakthorn. Fin opplevelse, men det tar sin tid å vente på at alt viltet skal dresseres og 30-40 jegere skal opp å motta sin hyllest. Her kan man ikke ha dårlig tid.

Nye bekjentskap

Som nevnt var jeg så heldig å treffe mange nye og fine folk på turen. Fra Sverige pratet jeg en del med filmprodusenten Mikael Tham. Har sett mange av filmene hans og det var gøy å treffe ham på ordentlig. Det viste seg at han gjerne delte av erfaringene sine også «in person» til oss som spurte om råd – så her var det en del tips man kunne snappe opp. Ellers var nevnte Jørund Lien en opplevelse i seg. Han er kanskje ikke den mest aktive i Sosiale Medier, men du verden hva den mannen kan om løp, kuler og krutt. Argumenterte så godt jeg kunne for mine egne ladninger, men forstod at her var det bare å huske at man har to ører og en munn, lene seg tilbake og lære fort.  Fra Danmark var kanskje høydepunktet en morsom mann med navn Jens Ulrik Høgh. Han livnærer seg ved å reise jorda rundt hele året og lage jaktreportasjer, som publiseres i litt over 100 jaktblader hvert år, i tillegg til i sitt eget blad «Hunter at Heart». Snakk om drømmejobb! Men det kuleste av alt, var at de mest effektive jegerne, endte opp med å være et par norske jenter. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen – de som tror at de norske «bloggerne» ikke kan bære rifla si sjæl, de kan ta seg en bolle (eller gjerne en hel pose). Jeg fikk så mye kjeft forrige gang jeg kritiserte enkelte personers holdninger til jenter som profilerer jakt i Sosiale Medier, så skal ikke si noe mer om dette nå, men mon tro om ikke et par stykk får seg noen overraskelse og noe å tenke på når de hører historiene fra denne helgen. Jeg ble i hvert fall mektig imponert av både Siv Karin Ravndal og Anette Dahl sine ferdigheter og historier. Her er det bare å ta av seg hatten og gratulere Norge med å ha fått frem noen fantastiske ambassadører for hobbyen vår. Ellers var det nye bekjentskap å hente både fra Tyskland, Nederland, Frankrike og Malta. Skal bli gøy å følge disse personene fremover og kanskje kommer sjansen til å jakte med de igjen i en ikke alt for fjern fremtid.

Drivjakt i Tyskland – Kan anbefales

Drivjakt i Tyskland er veldig annerledes fra norsk jakt. Dersom du trives best med å rusle rundt i skogen alene, med rifla på skulderen eller med korte drev, så er kanskje ikke det her greia for deg. Men dersom du er nysgjerrig på en annerledes jakt – og setter pris på å oppleve et annet lands tradisjoner, så er en drevjakt i Tyskland absolutt noe jeg vil anbefale. På forhånd må du søke om «Jagdshein» og du må ha ordnet med forsikringer på tysk. Jeg lånte et våpen der nede, så sjekket ikke om det var behov for noe mer enn Europeisk våpenpass for innreise til Tyskland med våpen. Jeg likte det – og jeg har ikke vært på min siste drivjakt i Tyskland. Neste gang håper jeg også at villsvin toget kommer i min retning og at jeg får være med på «kanonaden» som Tyskerne kalte det. Skal innrømme at jeg var litt misunnelig på de som befant seg på rett sted når hele «toget» med villsvin kom løpende og det smalt med et 15-20 ganger med få sekunders mellomrom. Det må ha vært helt rått, men det får bli neste gang.

JAKT I UTLANDET? LES GUIDEN: SLIK PLANLEGGER DU JAKTREISER (egen lenke)

Om du liker det jeg holder på med, så gjør som snart 35.000 andre jegere og følg Bukkefall på Instagram!