Heter det å røkte et kamera? Uansett – det var deilig å få noen timer i skogen igjen. Hadde med poden, samt en jegervenn og hans datter og vi fikk 5 fine timer i skogen, med grilling og sniking på rådyrbukk. En bever slo også med halen før den sa takk for seg og forsvant. Var et par Giga med bilder – men som lovet; her er noen smakebiter. Håper dere liker det 🙂
Teig 2 – fortsatt ikke sett sjefen sjøl her ..
Rådyr er en eksklusiv råvare og er man så heldig at man har fått tak i et rådyrlår, så er det mange som er redd for å gjøre feil. Men akkurat det å lage rådyr er faktisk noe av det enkleste i verden. Og det blir godt uansett. Misforstå meg rett; jeg tar meg også bryderiet med å beine ut og gjøre meg flid innimellom, men andre ganger vil jeg bare få middagen ferdig og finne på noe hyggelig med barna. I dag er en sånn «rådyr på 7 minutter dag» – sola skinner og det er den første ordentlige vårdagen. Altså; ingen dag for kjøkkentjeneste – så vi tar den kjappe løsningen.
Jeg bruker kanskje 1 lite minutt med en filetkniv for å fjerne det som er av synlige hinner, men utover det så gnir jeg det bare inn med ørelitegrann Maldon salt, pepper, knuste einebær og litt Rosmarin. That’s it. En morter kan være grei å ha, men er ikke nødvendig.
Om du ikke har einebær eller Rosmarin – så gjør det absolutt ingenting. Og er du glad i andre krydderslag, så bruk det. Det her er ikke akkurat rakettforskning og rådyrlår har en tendens til å bli knallgodt nesten uansett hva du gjør med det.
Det hemmelige trikset – det som ingen forteller deg om viltkjøtt, er at det smaker best når det får ta litt smak fra nøttebrunt hvitløkssmør. Jeg tror det er en statshemmelighet som alle mesterkokker vokter med livet sitt – i alle fall ser jeg alt for få oppskrifter hvor dette inngår. Om jeg er villig til å lage kompromisser og slumse på stort sett alle andre ting når jeg lager rådyr – så er det en ting jeg aldri dropper. Hvitløk. Masse knust, deilig hvitløk. Varm panna med en god dæsj smør. Nå kunne jeg skrevet Kvitseid smør fordi det er best – men ta det smøret du har. Vi skal gjøre det enkelt – ikke sant? Bare sørg for at det er ekte smør og ikke noe wannabe smør. Knus noen hvitløk fedd og la disse bake i smøret. Pass på at du ikke har alt for sterk varme nå. Når det lukter himmelsk på hele kjøkkenet ditt så kan du dra opp temperaturen litt og brune steka raskt. Mens den brunes går du til Steg 3.
Jeg pleier å steke rådyr på en seng av grønnsaker og steikesjyen jeg fikk da jeg kokte ut panna fra da jeg brunet låret. Da får jeg en god kraft som lett kan foredles til en saus – og jeg slipper hele prosessen med å beine ut steka, brune margbein og avskjær og koke en viltfond. By all means; om du har tid og lys, så gjerne for meg. Husk for øvrig at da må du surre steika også – så da går det enda noen minutter. Men her fokuserer vi altså på 7-minutters varianten, og da må det gå fort. I dag så fant jeg; Halvannen løk (hadde en halv igjen fra Taco’n i går), en halv purre, litt sopp fra pizza’n på fredag, 2 gulrøtter, en liten sellerirot og en vårløk. Ett par laurbærblad kan du også med fordel ha oppi – også sjyen fra du brunet låret. Nå er det en gang slik at du har sikkert noen andre grønnsaker i kjøleskapet ditt enn meg. Og det fine med grønnsaker er at det aller, aller meste er med å gi en god smak. Men salat, agurk og avocado ville jeg holdt meg unna. Og kanskje mais også.. men stort sett det meste funker fint. Trust me. Null stress – ta det du har. Det blir godt!
Noe av det jeg liker med å lage rådyr er at det virker som om det blir mørt uansett hva du gjør med det. For mitt vedkomne så gjør det at jeg stort sett velger steketemperatur avhengig av når jeg har 7 minutter ledig til å gjøre i stand låret. Er vi hjemme til lunch – så tar jeg det oftest mens jeg lager lunch til barna, så får jeg gjort to ting på en gang. Setter jeg i gang ved lunch tider, så ryker låret i ovnen på 60 grader i noen timer. Når sulten nærmer seg – da skrur jeg opp temperaturen… Kommer vi senere hjem og har mindre tid, så steker jeg det på 180 grader. Begge deler blir helt fint og mørt. Det viktigste er egentlig at det får tid til å hvile litt under aluminiumsfolie etter at du har tatt det ut av ovnen – da rekker saften å sive ut til alle deler av steka. Uten dette kan rådyr lett bli litt tørt – fordi det er ekstremt magert kjøtt. Hva er riktig kjernetemperatur? Om dette finnes det like mange teorier som det finnes rådyrjegere. Jeg er ikke helligere enn Paven i Roma når det gjelder temperatur – så for min del pleier jeg å sikte på sånn omkring 64 grader. Da er den sånn passe rosa. 70 grader er alt for mye på rådyr (da er det skosåle tørt) – mens 61-62 grader er en nedre minimumsgrense etter min smak.
Når steka har nådd ønsket temperatur, ta den ut og pakk den inn i folie. Den kan ligge slik å kose seg ganske lenge på benken din – så ikke stress. Her er det faktisk litt sånn at jo lengre denne ligger (innenfor rimelighetens grenser – jo bedre smaker den). Du har altså tid til å rense grønnsaker, koke poteter, lage saus og nyte ett glass rødvin mens rådyret hviler. Som jeg nevnte er sjyen et utmerket utgangspunkt for å lage en klassisk viltsaus eller for å lage en fløtesaus. Med to små gutter i husholdningen så blir det fløtesaus her i dag.
God appetitt!
Om du synes det jeg skriver er morsomt eller interessant, så er det enkleste å melde seg til listen over folk som får tilsendt hvert blogg innlegg på e-post. Til høyre i margen (pc) finnes det en liten, blå knapp hvor man kan bestille oppdateringer per e-post. Man kan når som helst melde seg av. Du kan også følge på Facebook og Instagram. Takk. /Bukkefall
At reven er lur er allmenn kjent, men hvor lur er den egentlig? Og hvor vanskelig er det å lokke den? Da jeg fikk muligheten til å få med meg ett kurs med Tor Ola Dehli, Norges kanskje mest erfarne revelokker, var jeg ikke vondt å be. Her på bloggen kommer jeg til å dele noen av triksene til Tor Ola, uten at det betyr at du da ikke trenger gå på kurset. Foredraget er nemlig krydret med gode jakthistorier av en meget god historieforteller. Anbefales!
Skal man lokke rev er det tre regler man må få med seg. Disse er nesten viktigere enn alt annet;
Got it? Det var forhåpentligvis ikke så vanskelig eller? Men nettopp dette tror jeg er noe av det vanskeligste, i alle fall for meg. Våpenrommet er fullt av lokkeutstyr – på tv’n står en film om revelokking av Ulf Lindroth på repeat og på benken ligger det fire nye lokkefløyter.. Altså; å vente med å lokke til forholdene blir optimale kan bli en utfordring. Kanskje den største.
For ordens skyld; dårlige forhold for å lokke rev er ved sterk vind, regn, dyp løssnø eller veldig kaldt vær.
Det finnes to typer fløyter man kan bruke for å lokke rev; lukkede fløyter – eller åpne fløyter. Åpne fløyter har en membran og krever litt trening, men når man først behersker dem, så vil de alltid fungere. Lukkede fløyter derimot er lettere å bruke, men gir mindre variasjonsmuligheter og kan være utsatt for å fryse til om det er veldig kaldt.
Det finnes mange fløyter på markedet – over ser du ett utvalg forskjellige alternative åpne fløyter som alle fungerer i den årstiden vi går inn i nå og frem til jakta avsluttes i midten av april. Tor Ola forhandler Red River og Twisted syco fløytene – mens selv er jeg produkttester for NordikPredator, så noen anbefaling skal jeg ikke gi her. Men; de svakere fløytene fungerer godt der det er en normal revetetthet, mens long range fløytene som eksempelvis NordikPredator Pretuned eller tilsvarende variant fra Red River fungerer best i sterk vind, i skog eller i områder hvor lokken må bære langt. I ærlighetens navn tror jeg nok alle fløytene over kan gjøre jobben.
Reven er nattaktiv – så om natta er lang, så rekker den spise seg mett mens det er mørkt. Dette bidrar ytterligere til at perioden nov-feb er middelmådig å lokke på. På senvinteren så lokker man aller best rev tidlig på morgenen, i grålysningen og de 2-3 første postene er best. En post lokkes normalt sett av på 15-20 minutter. På kvelden kan man også planlegge med et par poster i timen før det blir mørkt. Om sommeren gjelder det å snu døgnet; Man jakter effektivt fra 03:00 og frem til 08:00 – og igjen fra 21:00 og frem til 24:00.
Jeg har tidligere skrevet at skal man lokke rev, så er det viktig å ha ett bevist forhold til vinden. Særlig nå om vinteren, når reven kommer på hareskrik og gjerne på lange hold, spiller vinden en kritisk rolle. Gode forberedelser kan være alfa og omega – så her handler veldig mye om å bruke flykart og sjekke hvordan landet ligger og hva som vil være optimale poster i forskjellige vindretninger. Reven vil normalt sett nærme seg posten mot vind eller komme inn fra siden nedvinds – så sørg for at du sitter et sted som gir deg muligheten for å skyte reven før den værer deg. Grunnen til at den gjør dette er at den lurer på hva slags dyr det er som har skadet haren. Det kan jo også være en gaupe eller ulv? Altså; kort oppsummert – lokk med vinden i ryggen, da reven først vil sjekke hva det er som har fanget haren.
Sommeren er den enkleste årstiden for å lokke rev. Da er det flest rev – og de holder seg i nærheten av hiet. Det er lett å komme seg lydløst på post og man trenger heller ikke fløyter som bærer så langt. Både musepip og fugleskrik kan være veldig effektivt. Har man ett godt forhold til grunneier der man jakter, så avtalt at du er tilstede like etter slåtten. Når man lokker med musepip eller fugleskrik så er reven langt fra like forsiktig når den nærmer seg matfatet – så da kommer den gjerne i full fart rett mot deg fra der den var da den hørte skriket. Lokk helst i motvind og da mot hiet eller der hvor du tror reven oppholder seg.Et annet dødelig triks er lyden av skadet rådyrkilling. Da kan plutselig hele kullet komme stormende som man kan se på bildet over..
Start forsiktig med lokken. Etter 2-3 minutter, øk volumet, men start med de svakeste fløytene. Dersom du ikke får noen respons kan du variere lydene. Om du sitter på en post med god oversikt kan du gjerne lokke mye og ta korte pauser. For eksempel kan da 30 sekunder lokking, fulgt av 15 sekunder speiding være passende – før du igjen starter lokkingen. Dersom posten er trang (om sommeren) og du har dårlig oversikt vil du trenge lengre tid til å speide, men det holder med 30-40 sekunder pause mellom hver lokkeserie.
Lokk alltid ferdig posten, selv om du har skutt 1 rev kan det godt komme flere. Tett på folk kan det være passe å bruke 15-20 minutter på hver post. I skogen beregner man minimum 30 minutter – og gjerne opp mot 60 minutter per post.
Avstanden mellom postene bør være ca 500 meter om sommeren og 1,5 km om vinteren, avhengig av fløytevalg.
Reven er et ganske lite vilt, så presisjon og gode kuler er viktig. En tofot eller en skytestokk gjør at de fleste tar et par skritt opp på ferdighetsskalaen og anbefales på det sterkeste. På samme måte kan bulvaner bidra til å ta fokus vekk fra deg som jeger og være forskjellen som utgjør et par ekstra rev i løpet av sesongen. Reven ser veldig godt – så kamuflasje er også ekstremt viktig.
Tor Ola er en av landets fremste kursinstruktører for lokking av vilt. Han er utdannet på Universitetet for Miljø- og biovitenskap med hovedfag Fisk/Vilt. Han driver nettbutikken Storfangst.no , og reiser landet rundt og holder kurs særlig lokkekurs på rev og rådyr. I nettbutikken Storfangst.no finner du alt du trenger for lokking av vilt, det være seg rev, rådyr eller annet. Du vil også finne tilbehør som kamuflasje, skyte støtte osv.
Om du synes det jeg skriver er morsomt eller interessant, så er det enkleste å melde seg til listen over folk som får tilsendt hvert blogg innlegg på e-post. Til høyre i margen (pc) finnes det en liten, blå knapp hvor man kan bestille oppdateringer per e-post. Man kan når som helst melde seg av. Du kan også følge på Facebook og Instagram. Takk. /Bukkefall
De av dere som følger meg på Instagram vil ha lagt merke til at jeg postet en del bilder fra en filminnspilling med Jonas Breda i går. Jonas en sympatisk person og en dyktig jeger. Han viser en respekt for viltet som har gjort at jeg har hatt lyst til å jakte sammen med ham en stund – så da vi begge hadde tid i går var det bare å stå opp tidlig..
Som småbarnsfar med en hektisk jobb er man etter hvert vandt til å stå opp tidlig, men det å stå opp klokka fire på natta for å lokke rev får meg innimellom til å lure på hva som er galt med oss jegere – og ettersom det hele skal filmes, så legger jeg inn litt ekstra tid til en dusj og får noe greier i håret. Altså; ikke noe standard jakt morgen her nei. Fint skal det være om man skal på tv.. Heldigvis har jeg lagt frem klær og pakket sekken kvelden før – så påkledingen går raskt. I løpet av dagen skal vi både gå litt – og vi skal være stille på post, så jeg valgt en tynn jaktdress og kler heller på meg noen lag under. Bestemmer meg for å teste den nye fleecejakka fra Härkila, Svarin og tar en tykk ullgenser under skalljakka – så kan jeg variere isolasjonen gjennom dagen.
Rev er kanskje det vanskeligste viltet vi har å jakte på i Norge. Det er ikke for ingenting at man har uttrykket «lur som en rev..». Så skal man jakte rev er kamuflasje viktig. Reven både ser og hører godt. Det kongelige svenske Biltema har en vinterkamo som er lett å tre utenpå jaktdressen. Den koster under 500 kroner og funker helt fint. Anbefales. Burde sikkert hatt ansiktskamuflasje også – men jeg har dessverre surra bort begge de to jeg engang hadde og har ikke funnet noen ny enda som jeg liker. Send meg gjerne ett tips om dere vet om en som er behagelig og ha på – og som funker..
![FullSizeRender[2]](http://bukkefall.networkui.org/content/uploads/sites/38/2016/03/fullsizerender2-1.jpg?w=768)
Jeg har skrevet litt om lokking tidligere og her er det vel i ærlighetens navn veldig mange som kan veldig mye mer enn meg. I Norge er det kanskje Tor Ola Dehli fra Storfangst som kan mest, så jeg har meldt meg på kurs hos ham midten av mars. Det tror jeg bli bra. Gleder meg uansett til å lære mer om denne spennende jaktformen. Tenker jeg kommer til å forsøke få tak i noen flere fløyter fremover – så kan jeg holde dere oppdatert på hvordan jeg opplever at de fungerer.
Her bruker vi hareskrik – noe som normalt fungerer godt på reven fra første mars og utover. Jeg fokuserer på isen bak oss – filmer – ser etter rev forran meg og filmer «behind the scenes» med Iphone.. snakk om å ha hendene fulle :-). Nå lurer du kanskje på om reven kom til slutt? Vel.. dere får følge med på kanalen til Jonas fremover..
Om du synes det jeg skriver er morsomt eller interessant, så er det enkleste å melde seg til listen over folk som får tilsendt hvert blogg innlegg på e-post. Til høyre i margen (pc) finnes det en liten, blå knapp hvor man kan bestille oppdateringer per e-post. Man kan når som helst melde seg av. Du kan også følge på Facebook og Instagram. Takk. /Bukkefall
Jeg har tidligere lovet at jeg skal dele bildene fra viltkameraene mine med dere – så kan de av dere som ikke har anledning til å ha egne kameraer ute selv få oppleve utfordringen med å skille ett dyr fra et annet og spenningen med å se trofe bukkene utvikle seg. En ting er å se forskjell på dyr i dagslys når du får de i riktig vinkel – noe helt annet er det når alt du får er en tilfeldig valgt vinkel i dårlig lys – med lav oppløsning fordi det er komprimert og sendt via mobilnettet.
Jeg har kanskje ikke sagt det enda, men dette terrenget overtok jeg ultimo desember i år, så det er med stor spenning jeg også danner meg et overblikk over dyrelivet i området. I romjulen satt jeg ut 7 saltsteiner og dyrene begynner nå så vidt å finne frem.
Her har jeg fortsatt til gode å se revirbukken håper jeg.. Det er en mindre bukk jeg har fått et par bilder av – dere kan se hvordan geviret har vokst omkring 10 centimeter fra den 11. til den 29. februar, men jeg er ganske trygg på at det går en større bukk her også. Det er en kjempefin del av terrenget – så her handler det nok mer om at jeg ikke har fått de på kamera enda. Ellers har jeg en hare som har funnet frem til saltsteinen. Disse er veldig glad i salt og jeg regner med å se den igjen fast gjennom året. Mikkel stikker også innom med jevne mellomrom. Har generelt vært lite aktivitet på denne posten.
At elgen kan se litt shabby ut om vinteren er godt kjent blant jegere med viltkamera – men at de skal se ut som om de akkurat har sluppet ut av konsentrasjonsleir er litt trist. Elgen i denne bildeserien kommer nok til å klare seg – men det virker som om den har beitet tørrkvist litt i lengste laget. Hva? Var du ikke klar over at elg beitet tørrkvist? Hmm..
Ellers har jeg mye bilder av rev ved denne posten – og en del bilder av rådyr på langt hold på jordet. Virker ikke som om rådyra har oppdaget at jeg har satt en saltstein lavt på en stubbe for å friste villsvina om de skulle dukke opp. En og annen revejeger kjent som Bukkefall virker det også som om kameraet fanger opp i ny og ne..
Dette var den eneste saltsteinen som var etablert i terrenget da jeg overtok det og naturlig nok er det vesentlig mye mer aktivitet her. Dyrene vet at her er det salt og det har det vært lenge. Har en gang hørt at en saltplass bare blir bedre og bedre med årene – bare man husker på å plassere den på et godt drenert sted hvor det ikke blir for mye gjørme. Uansett; for et par dager siden dukket det opp en pen bukk her. Har sett flere mindre bukker, men var endelig dukket det opp en som ser ut som om den kan være verdt å samle på. Blir spennende å se hvor stor den blir når geviret er ferdig utvokst.
Jeg har også sett et par små rådyrbukker her og flere geiter med fjorårskje. Det har også vært greit besøk av elgen her.
Ettersom vi befinner oss i Østfold så er det jo bare et tidsspørsmål om når det vil komme villsvin til området – så midt i en tette hvor vi har et tydelig dyretråkk, med en biotop som burde passe grisen, så har vi plassert et kamera.. og om det er villsvin der, ja det kan du bare fortsette å lure på…
Sammen med min venn Trond hadde jeg vært en helg på elg, kron og dåhjort jakt i den syd-østre delen av Sverige. Vi kom ganske sent avgårde da vi skulle hjem – så vi besluttet oss for å ta en overnatting på Torpet. Kvelden gikk med til å bruke kikkerten og lokalisere storbukkene – for å være forberedt til en kjapp jakt på morgenen dagen etter før vi igjen måtte fortsette på veien hjemover.
Vi fant raskt to store 6’ere som vi trodde kunne nærme seg medalje og ble sittende og følge med på dem. Den jeg skulle prøve meg på hadde vi observert på relativt langt hold sammen med to geiter. Mulighetene for at den var der neste morgen også var god. Vi kjørte innom Ica på vei tilbake til Torpet og fikk i oss en god middag, før det ble noen timer søvn. Grytidlig neste morgen var vi oppe og ute i terrenget. Trond dro et stykke lengre sørover, mens jeg skulle prøve meg på 6’ern vi hadde sett i jordekanten, inn mot et skogholt kvelden før.
Jeg beveger meg forsiktig og bruker kikkerten flittig mens jeg tar meg over et jorde og inn mot et skogholt litt lengre nord for der vi så dyrene kvelden før. Følger skogkanten noen hundre meter, før jeg bestemmer meg for å ta meg ut til en liten «øy» i åkerlandskapet og vente litt der. Ikke lenge etter at jeg er på plass, så dukker et par rådyrgeiter opp og pulsen stiger. Jeg er nå sikker på at bukken er i nærheten og det er bare å vente. Etter en stund ser jeg en hvit rompe innimellom buskene i jordekanten. Og ja – det er bukken. Han blir gående å beite veldig forsiktig helt i kanten på jordet og vil lissom ikke helt ut på den åpne flata. Hadde det vært i Norge så hadde han levd et veldig utrygt liv, men ettersom jordekanten også markerer grensen for terrenget vi jakter på, så er det meningsløst å skyte et trofé like ved delet. Går det to meter i feil retning så går en hyggelig opplevelse over til å bli et stort prosjekt, med varslingsplikt, diskusjon om hvem som eier fallet osv. Så klok på tidligere erfaringer venter jeg på at bukken skal komme godt inn på matfatet.
Jeg ligger med Swarovski’n på 15 ganger forstørrelse og har to-foten utslått på rifla, så at holdet er i overkant langt plager meg egentlig lite. Med 7mm RemMag og ballistikk tårn på kikkerten, så er jeg trygg på lange hold. Om bare bukken kan bevege litt på seg.. De andre rådyrene beiter litt rundt og endelig bestemmer bukken seg for å følge etter.. Den tar 15 skritt ut på jordet.. stopper opp et par sekunder og så stopper tiden. Husker ekstremt godt trådkorset som legger seg i bogen, fingeren som gradvis legger mer press på avtrekkeren og så skuddreaksjonen.. som aldri kom.. Hadde jeg bommet? Men så etter noen sekunder tar bukken to skritt til siden og klapper sammen. Phew.. letta!
Jeg tok meg raskt de par hundre meterne over jordet og kunne konstatere at bukken lå der den falt og at mitt første flotte trofé var i boks. Selvfølgelig skulle den første store bukken stoppes ut og i dag henger en flott bogmontasje av den på hytta. Flotte opplevelser og minner som dette er en av de viktigste grunnene til at jeg jakter.
I 1927 introduserte Husqvarna endelig en repeter rifle. Etter flere år med eksperimentering og prototypetesting, så er man klar med det som blir kjent som HVA 46, med en M94 mekanisme. Riflen ble lansert i kaliber 9,3×57 og ble raskt en nasjonal suksess i Sverige. I 1927 var dette kaliberet langt state of the art og noe av det gjeveste man kunne få – med en kulebane som var nærmest flat helt ut til 200 meter. I 1937 skjer noe spennende, HVA bestemmer seg for å modernisere bestselgeren og FN i Belgia blir kontaktet. Herfra bestilles en Mauser modell 98 (M98) mekanisme – og sammen med en stokk av valnøtt så skaper man i en kort periode et smykke av ett våpen.
Produksjonen fortsetter frem til 1941 – før HVA igjen går tilbake til den svenske mauser mekanismen. Altså, i en periode på kun 4 år så produserer svenske Husqvarna helt ypperlige rifler, med en mekanisme som står seg den dag i dag. Treverket, mekanismen, stålet, blåneringen, alt er top notch på riflene mellom 1937 og 1941.
De fleste 75 år gamle våpen i et normalt «elg kaliber» har i Norden sett sine bedre dager – eller de har blitt modifisert vekk fra original standard. Løpene er skutt i stykker eller pusset i stykker. For min del tok jakten nesten 4 år, før jeg fikk tak i ett eksemplar som hadde vært del av en våpensamling, helt originalt, praktisk talt ubrukt og i topp tilstand. Et våpen som ikke har vært i bruk på noen generasjoner krever en del restaurering innen det kan tas i bruk.
Steg 1 – demontering og rengjøring
Å løsne de 75 år gamle skruene går greit. Det viser seg at hele våpenet er satt inn med en form for fett som med årenes løp har størknet og blitt hardt. Herlig.. etter en god runde med «elbowgrease» som engelskmennene sier, så er det over i ultralydvaskeren med mekanismen. Mange runder og mye gnikking senere er også mekanismen fri for gammelt fett. Overraskelsen er stor når ikke engang blåneringen her er slitt. Rifla er knapt brukt.
Løpet får runde på runde med det meste som finnes av kjemiske stoffer med skumle datablad – før pusselappen til slutt kommer gjennom gullende ren også her.
Gammelt treverk, som ikke har blitt oljet på 75 år, er tørt. Knusktørt. Å si at det villig trekker olje er en underdrivelse. I mitt tilfelle var nettopp det at rifla kom med en flott valnøtt stokk (sjelden for Husqvarna) noe som var viktig for meg – så jeg ville absolutt ta vare på den. Videre lå løpet an på treverket, så det var nødvendig å pusse ned stokken innvendig, slik at løpet ligger fritt. Dette er viktig å sjekke på alle rifler, ellers kan man få seg en overraskelse med endret treffpunkt i dårlig vær. Det skal gå helt fint å føre et stykke papir mellom løpet og stokken – uten at det klemmer. Rifla måtte også beddes.
Rifla har aldri før hatt på seg noe form for avanserte siktemidler, så her var det frem med vater, dor og bormaskin for å gjøre feste for en liten klakk som kunne holde en Aimpoint. Aimpointen er også pent brukt og skaffet via en venn – og kom med en form for hurtigmontasje som ser ut til å virke bra.
Jeg er ingen veldig stor mann.. faktisk er jeg ikke særlig stor i det hele tatt, så skal jeg være ærlig så syntes jeg at rifla sparka i hardeste laget. De første femten skuddene gikk fint, men etter det så savnet jeg en rekylkappe. Ettersom kolben uansett skulle kappes ned for å tilpasses meg (34 cm) så bestemte jeg meg for å gjøre et lite avvik fra planene om å beholde stokken «as is». Løsningen ble en deilig rekylkappe, levert over natten av en fremragende våpensmed.
På bildet ser dere at stokken er kappet og det er montert på en pute som absorberer de verste støtene. Jeg er veldig fornøyd med akkurat dette og har det på flere våpen.
Noe av det som er spennende med gamle kaliber, er at det ikke akkurat florerer av fabrikks ammunisjon. Av sikkerhetsmessige årsaker kommer jeg ikke til å dele ladedata her på bloggen. Aldri. Men ett lite tips skal jeg gi; rifla er mye mer behagelig med Norma 202 krutt enn den er med Norma 201. Oryx 232 grains virker være en fornuftig kule – og med en hastighet omkring 640 m/s så samlet den godt i mitt våpen.
Kilder; Petter Andersson, Jakt og Jegere
Det her er spennende – altså; å gjøre ting man ikke kan. Jeg har vært så heldig at jeg har hatt fått lov til å jakte med noen av Norges beste jegere og de har tatt meg med på de fleste typer jakt man kan oppleve i Norge, men jeg har altså aldri jakta bever. Der jeg jakter har man nå igjen en levedyktig stamme bever – og vi har fått fellingstillatelse på 9 stykk. Har heldigvis et stort nettverk, så tar ikke lang tid før jeg er i gang..
Etter en kort telefonsamtale og litt rådgivning fra min venn Odd står det klart for meg at skal man jakte bever, så kreves det en del planlegging. Vi avtaler at jeg stikker en rask tur innom jaktområdet for å se etter spor – og at vi så sammen tar en tur ut en av de neste dagene for at jeg skal få en praktisk innføring i beverjakt. I tillegg var det visst noe om isen, hull i isen osv, men det fikk jeg ikke helt med meg, så det får vi ta når vi kommer dit. Som flere av dere etter hvert er klar over, så bor jeg en times tid unna der jeg jakter. På vei opp så kommer jeg på at jeg ikke aner hvordan et beverspor ser ut.. Sender en kort melding til Odd igjen. Som det ante meg så kommer man langt med litt sundt bondevett og logikk her, som i del fleste andre områder i verden. Jeg ser altså etter felte trær – og de skal være ferske.
Når jeg kommer frem til parkeringsplassen, så ser jeg en flott rødrev i kikkerten et par hundre meter borte. Har du noen gang forsøkt snike deg inn på en rev? Eller forsøkt lure deg i forkant av reven, i litt sånn småstressa tempo fordi du «må rekke det» før sjansen har gått sin vei? Kommet på at du ikke rakk lade børsa fordi adrenalinet var på vei opp da du gikk ut av bilen? Så – når du har kommet frem til akkurat der du tror reven kommer til å dukke opp, forsøkt dempe lyden av et skudd som går i kammeret ved å pakke rifla inn i jakka? Jeg har prøvd en del varianter av denne historien etter hvert – med samme resultat hver gang. Altså; stressjakt er sjelden en god ide – og ei heller denne gangen. Men det gjør nå engang at fokuset mitt blir vridd fra spor og over til jakt – og jeg glemmer hvorfor jeg er der og ender nok en gang med å jakte rev. Jaja – litt viltpleie er sjelden feil..
Altså – noen beverjeger er jeg ikke enda, men i løpet av våren tenker jeg ta dere med på en lærerik reise også i denne type jakt.
/Bukkefall
Viltkamera med MMS funksjon har etter hvert blitt ganske vanlig blant oss jegere – og det finnes en rekke versjoner der ute. Det vanskeligste med viltkameraer er uten tvil å få de til å fungere på en rimelig måte – altså få de vekk fra MMS nettet og over på GPRS. Selv med kontaktkort er det i dag mulig å få bildeprisen via GPRS ned på 4-5 øre. Det er billig moro! Men når man har fått innstillingene rett; hva så? Er det noe man bør tenke på når man setter ut kameraet? Tenkte dele noen erfaringer.
Min erfaring her er at det det å holde seg til en type gjør alt enklere.. jeg har dessverre kameraer både fra mange produsenter – hvilket betyr at jeg må forholde meg til flere relativt kompliserte måter å få GPRS oppsettet til å fungere på. Dermed ender jeg oftest på det jeg er mest trygg på når jeg setter opp nye kameraer. Er ganske fornøyd med ScoutGuard kameraene – bortsett fra at lokket under brakk på det ene allerede første uken på det ene. Heldigvis fulgte importøren raskt opp og i løpet av kort tid fikk jeg en mail fra Tommy hos Jaktdepotet om at nytt lokk var på vei i posten. Snakk om positiv overraskelse – så pluss i margen for god kundeservice til Jaktdepotet. Dere kan se bildene fra kameraet i bloggen min – eksempelvis her. Disse er kraftig komprimert og mottatt via GPRS nettet.
Dette er egentlig ikke noe å lure på; gå for et oppsett med GPRS – og bruk den tiden det tar å få det til å fungere. Med OneCall sitt kontaktkort så er det i dag mulig å komme ned i 4-5 øre per bilde vs. ca.2 kroner med MMS. Med den innebygde bildekomprimerings funksjonen så er man nede i 36-37kb per bilde – så det går nesten 30 bilder per MB datatrafikk. Jeg får opp mot 15-20 bilder på aktive dager – så i løpet av et år blir det ganske store besparelser.
Det er to gode grunner til å beskytte viltkameraet ditt. For det første så koster et godt kamera ganske mange kroner. Når du beskytter det mot vær og vind, så lever det lengre. Du reduserer også sjansen for fuktinntrengning. Got it? Men burde ikke produsenten ha tenkt på dette? Jo – og det har de sikkert også, så kanskje er ikke dette nødvendig i det hele tatt. Men det virker logisk at det er sånn. Men det er ikke derfor jeg laget en beskyttelse til mine kameraer. I vinter hadde vi derimot en periode med sludd, påfulgt av ekstremkulde og raske væromslag. Det gjorde at jeg i en periode fikk få bilder fra kameraene. Satt meg i bilen – kjørte den timen det tar å sjekke hva som er galt – og oppdaget at jeg hadde antydning til is og rim på PIR sensoren. Dermed ble det raskt konkludert med at løsningen måtte være å lage et lite tak – og noen små vegger til kameraet. Orker ikke ha noe som måtte skrues fast på trærne osv – så det måtte være slisser til stroppene innvendig. Bildet her viser topp og bakside av min løsning. Enkel å flytte rund og et hull til antennen ut via toppen. Etter dette har jeg ikke hatt flere problemer med mine. Selvfølgelig kan man ta en plastkanne og slenge rundt også – men etter mitt syn er dette å anse som forsøpling av naturen. Husk at andre også bruker naturen – og da er det ikke pent å se en halv dunk spyleveske henge på en trestamme.
Sånn rent bortsett fra å velge en plass hvor det er sannsynlig at du vil få bilder av vilt, så kan det være greit å tenke på at kameraet bør stå nord-syd/ syd-nord for å unngå lav morgen eller kveldssol. Jeg synes en høyde rundt 1.30 – 1.40 cm er passe. Pass ellers på at du fjerner grener ol. som kan løse ut bevegelsessensoren. Tenk også litt på at du velger noe med en passe avstand til det du skal ta bilde av. De fleste kameraer gir muligheten til å ta noen testbilder – så det kan være greit å prøve seg frem litt før man forlater terrenget. Ta også med PC eller mobil med mailtilgang og sjekk at kameraet faktisk sender bilder også etter at det er montert. Lykke til !
/Bukkefall
Jeg vet ikke om dere er enig med meg, men for meg er det beste med jakt samværet med gode venner. Å jakte alene er helt greit, men det er nettopp det å dele opplevelsene med andre som gjør dette til noe av det aller beste jeg vet. Derfor har vi i år tenkt til å gjøre det litt annerledes på åpningsjakten.
Vi drar i år – som de siste ti årene – til Sverige for å få med oss premieren på hundejakta. Her jakter vi på ganske store områder, så det er god plass til at hver av oss får masse plass å leke oss på til pysch jakten – og så har vi fortsatt urørte terreng igjen til flere drevjakter på lørdag og søndag. Er akkurat ferdig med invitasjonen og har sendt den ut til en knippe fantastiske jegere. Hva tenker dere om programmet? Er det rom for å legge inn en 3 retters middag og «obligatoriske» pauser for å holde veskebalansen i orden – eller bør man prioritere jakt 24/7 når man er på tur?
