På oppfordring deler jeg hvordan vi speker rådyrlår i Jaktlaget NSA. Jeg er litt usikker på om hovedingrediensen er rådyr – eller en god venn ved navn Leif. Mest sannsynlig det siste og ettersom dere ba meg dele fremgangsmåten, så går jeg ut i fra at dere har et rådyrlår som dere vil speke – og at dere mangler Leif, så jeg spurte Leif om han ville dele sine beste tips med oss. Det ville han. Takk Leif!

First things first;

Legg litt flid og forarbeid i slaktet. Skjær bekkenbenet pent bort og klem ut blod fra de synlige årene. Noen pene kutt nå gjør at låret blir seende vesentlig penere ut ferdig speket.

Salting

Vi foretrekker å lakesalte. Det smaker best da. Det vi (altså Leif) starter med er dermed å lage en saltlake. Dette høres enkelt ut og noe jeg også tror jeg kommer til å få til alene.

• Kok opp 12 liter vann og tilsett;
  • 4 kg vanlig salt (kan gjerne være grovsalt)
  • 4 kg nitrittsalt
  • 8-10 einerbær
  • 8-10 hele pepperkorn
  • Et par laurbærblader
• Laken avkjøles før låret legges i

Hvor lenge låret skal ligge i laken avhenger av hvor stort det er. En tommelfinger regel er 5 døgn for en kalv og 7 døgn for en bukk.

Utvanning

Dette er det viktigste punktet – så det har fått et eget avsnitt så du ikke skal glemme det. Så til tross for at alt jeg skal si er «Låret må nå vannes ut 6-8 timer ut i fra størrelsen» – og «bytt vann flere ganger» – så setter jeg altså av litt ekstra plass til dette punktet. Altså folkens; bytt vann ofte – og husk å vanne ut låret. Ellers blir det salt og smaker ikke noe godt i det hele tatt. Promise – har prøvd det også nemlig..

Tørking

Nå er det klart til tørkingen. Leif bruker også å kaldrøke låret 3-4 timer før det henges til tørk – men det er litt smak og behag. Jeg liker mine lår litt mer forsiktig røyket enn når Leif lager til seg selv – så kanskje 2-3 timer er passe for meg. Her må dere smake dere frem.

Tørkingen bør foregå et sted hvor det ikke er for varmt. Ideel temperatur er rundt 15 grader. I tillegg bør det være passende fuktighet. Hvis det er for fuktig får vi lett muggsopp på overflaten. Det er ingen fare og vaskes lett bort med pensel og eddik (7%)- men ta minst mulig på låret med bare hender. Bruk hansker!

Låret er ferdig når vekten er redusert med 30%.

Oppbevaring

Spekemat holder seg lenge – men om ikke hele låret skal brukes med en gang, så kan det anbefales å dele låret opp i flere stykker, f.eks 3, og vakumpakke.

Spør Leif da vel..?

Leif er å treffe på Facebook – så om det skulle være noe dere lurer på vedrørende speking, viltpølser eller annet snadder man kan lage av vilt, så er det bare å ta kontakt med ham. Profilen hans finner dere ved å trykke her.

Følg bloggen min!

Om du synes det jeg skriver er morsomt eller interessant, så er det enkleste å melde seg til listen over folk som får tilsendt hvert blogg innlegg på e-post. Til høyre i margen (pc) finnes det en liten, blå knapp hvor man kan bestille oppdateringer per e-post. Man kan når som helst melde seg av. Du kan også følge på Facebook og Instagram. Takk. /Bukkefall

For flere av oss har bukkejakta allerede vært i gang lenge – og kanskje har du en rekke viltkameraer og allerede bestemt deg for hvilke bukker det skal jaktes på i år? I så fall så er ikke denne videoen til deg. Stopp og finn på noe annet. Gå da. Slutt sa jeg!

Jasså – du er er fortsatt. Fint. Da går vi videre. Denne videoen er laget for deg som kanskje har lokket litt rådyr – eller som skal prøve for første gang. Denne er laget fordi jeg har fått noen spørsmål om hva man bør tenke på og om jeg tror at alle kan få det til. Og for å ta det først; alle kan få til å lokke bukk.  Filmen bærer for øvrig preg av at jeg ikke har tatt i lokkene siden august i fjor – haha. Merket at jeg var litt over på revelokking med Demmel fløyta, men sånn går no dagan..  Det er lenge til jakta og det er tid nok til å friske opp teknikken før det hele starter.

MERK: PGA CDW ER  DET NÅ FORBUD MOT SALTSTEIN I NORGE

Å sette ut saltstein er noe av den enkleste – og samtidig mest effektive viltpleien vi kan foreta oss i et terreng. En saltstein blir hyppig besøkt gjennom året og den gjør det lett å observere hva slags dyr man har i et område. Dette gjør forvaltningen enklere. At dyrene setter pris på saltet – det ser man tydelig på sporene inn mot steinen, og det er også påvist at saltsteinene også bidrar til kraftigere gevir og økt produktivitet. Men er det bare å sette ut en stein på en tilfeldig stubbe i skogen?

Hvor og hvordan skal man velge plassering til saltsteinene?

Når man skal plassere ut en saltstein er det viktig å tenke på at viltet kommer til å oppholde seg mye i området akkurat rundt steinen. Dermed er det altså dumt å sette den midt oppe i et potensielt gjørmehull.. eller midt i en myr. Forsøk å finne et sted med god drenering – så vil det være mye enklere for både deg og viltet. Samtidig tjener det ikke til mye å sette opp en stein et sted det ikke er vilt.. så her må man altså være forberedt på å legge inn en liten egeninnsats før man setter i gang. Du leter etter et vilttråkk. Finn et sted hvor det er mange og tydelige spor etter at viltet har passert. Det fine i dag er egentlig at folk jo stort sett ikke bruker skogen lengre – så finner du først en sti, så er det gode sjanser for at det er viltet som holder den åpen…

Hvordan sette opp saltsteinen?

Du har funnet en fin sti. Masse tråkk. Ikke er det alt for mye gjørme der heller og det er absolutt ikke midt på en myr. Bra! Nå har du kommet lang og bare sjarmør etappen gjenstår. Når det kommer til dette punktet, så er ikke jeg helligere enn paven i Roma.. men jeg vet hva jeg vil ha- og det er det jeg vil ha som jeg tenkte forklare dere. Så får dere heller leve med bilder fra bloggen min hvor steinen ligger løst på en gammel stubbe eller er bundet fast i en gammel rot (gjør som jeg sier – ikke som jeg gjør med andre ord). Men altså – det vi vil ha nå, er en passelig tykk (omkring 10 cm kanskje – men tynnere går helt fint) stamme fra et løvtre. Sag av treet i en høyde på 120-140 cm eller der omkring. Du trenger ikke målebånd for å si det slik..  Det du derimot trenger er en god barkespade – eller god tålmodighet med tollekniven. Stammen skal strippes helt for bark og gjøres glatt og god å slikke på. Det er altså ofte ikke steinen dyrene slikker på – ofte slikker de på stammen og da er det jo hyggelig om den er god å slikke på. Husk at den eneste grunnen vi gjør dette – er for at vi ønsker at dyrene skal trives ved akkurat vår saltstein – og komme tilbake hit fordi den var innmari god å slikke på!

Hvordan feste saltsteinen på stammen?

Jeg gjør dette på t0 forskjellige måter – litt avhengig av hva som er enklest og hvor god tid jeg har. Om stammen ikke er alt for tykk til å begynne med – så trimmer jeg inn øvre del av stammen – slik at man får ett lite «spett» som står opp. Dette trer jeg steinen inn på. Bildet i artikkeloverskriften med den store bukken er et eksempel på denne løsningen. En annen måte jeg gjør det på – er at jeg slår inn et armeringsjern på toppen av stammen – og så kler jeg dette med hageslange slik at viltet ikke skal sette fast tungen sin om vinteren. Dette er også en ganske enkel måte. Et eksempel på hvordan dette blir seende ut ser dere i bildet til denne paragrafen. Her ser dere at steinen står flatt og stødig på det gamle kuttet. Fordelen med denne måten er at steinen står bedre og varer lengre. En tredje måte å gjøre det på – men som jeg sjelden tar meg tid til å gjøre, er å skjære et kryss i stammen med motorsag og så slå ned i en treplugg. Dette høres fenomenalt ut og jeg skulle ønske jeg hadde tid..

 Andre ting å tenke på?

•  Tenk på nærhet til skjul.. Min erfaring er at saltsteiner som står tett på et sted hvor viltet kan være i skjul fungerer bedre enn de jeg har forsøkt sette ute på et åpent område. Viltet kommer tidligere og blir ofte lengre.
• Tenk på at du skal kunne få satt opp et viltkamera i en nord / sør akse inn mot steinen. Blir kameraet stående øst / vest så ender du opp med endeløse utfordringer med solen. Hvordan man setter opp viltkameraer kan du lese om et annet sted på bloggen min.
• Saltstein er tunge! De veier faktisk 10 kilo per stykk – og om man har mange stein ute og det er langt å gå fra bilen – så blir det blytungt etter hvert. Om du vurderer to steder som er omtrent like gode – så velg det som er nærmest bilen..

Jeg har 7 viltkameraer med MMS i drift i dag – og da går det fort noen kroner, både til kjøp av kameraer og til mobilabonnement. I går ble vi enige om å sette opp enda 5 kameraer i elgterrenget på Finnskogen – så motivasjonen for å finne Norges mest kostnadseffektive viltkamera oppsett er rimelig sterk om dagen.

Hypotese: Man får det man betaler for? Eller?

Her må jeg innrømme at jeg er ganske usikker. Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har testet kameraer før – og at jeg har vært veldig fornøyd med et kamera fra Scoutguard. Derfor tenker jeg bruke bildene fra SG 550 MMS – 12 MB som referanse og måle mot et par rimeligere kamera man får kjøpt for ca 40% lavere pris. Jeg kjenner at det her blir veldig spennende å se. Både kvalitet på bildene – stabilitet – responstid og video egenskaper vil bli testet og dokumentert. Å spare en tusenlapp eller to per kamera er i alle fall fristende..

Abonnement – Hvorfor er alle kameraer kun klargjort for Telenor og Telia?

Jeg regnet litt på det – og jeg kan spare betraktelig på datatrafikken ved å bytte leverandør på de kameraene jeg har ute i dag. Men er det vanskelig? For å få til dette må jeg inn og sette opp MMS/ GPRS innstillingene selv. Jeg tenkte påta meg å gå en runde for å finne det mest konkurransedyktige kontantkortet – og så vise dere hvordan man setter opp et viltkamera med disse. Her er det mye å spare for alle!

Testperiode – Starter så snart jeg rekker kjøre ut med de første kameraene!

Og i mellomtiden kommer jeg til å ta for meg forskjellige kontantkortabonnement og hvordan jeg finner at de er å sette opp. Det første kameraet er allerede satt opp og klart – og foreløpig så står et Viltkamera fra Nordic Outdoor med 12 Mb kamera – 2 veis SMS kommunikasjon – HD Video mm og sender fra en liten sti bak huset. Og lurer jeg på hvordan det ser ut der, så kan jeg til en forandring sende kameraet en sms – så svarer det med å ta og sende meg et bilde. Og hele greia ligger på et sted mellom halv pris og 40% under konkurrerende produkter på pris. Foreløpig fungerer det fint altså – så vil tiden vise hvordan det står seg mot de store leverandørene. Stay tuned!

Følg bloggen min!

Om du synes det jeg skriver er morsomt eller interessant, så er det enkleste å melde seg til listen over folk som får tilsendt hvert blogg innlegg på e-post. Til høyre i margen (pc) finnes det en liten, blå knapp hvor man kan bestille oppdateringer per e-post. Man kan når som helst melde seg av. Du kan også følge på Facebook og Instagram. Takk. /Bukkefall

Innimellom tenker jeg at det er ganske gøy å være meg. Særlig når jeg får sjansen til å samarbeide med gode folk og får lov til å gi noe tilbake. Her deler jeg erfaringer og tanker om årets nyheter fra Härkila på… Russisk.. Så; om du er god i Russisk, så heter magasinet «Master Gun» og jeg er med i Mai nummeret.

бегать и купить (Løp og kjøp..)!

Sesongen er knapt over og det lukter fortsatt røyk fra 6,5×55 hylsa med Oryx’en jeg avfyrte mot en Bever i går – og jeg er allerede i gang med å drømme meg inn mot neste års jakter. Som jeg har nevnt skal jeg en tur til Åkrafjorden og jakte hjort og jeg gjør nå research på hva jeg kan forvente meg. I den forbindelsen så havnet jeg innom en side som heter TaigaTV.no – her ligger det nemlig en hel spillefilm med jakt fra Åkrafjorden!!

Toppjakt på Hjort

I samarbeid med Åkrafjorden Jakt, har filmfotografen Morten Brekke laget en spennende jaktfilm fra områdene hvor jakten foregår. For meg var det også en definitiv call-to-action ; jeg må begynne å trene. Snakk om vill og fantastisk natur!

Trene og trene fru blom..

Når sant skal sies, så finnes det muligheter for enhver smak. Flere av de jeg reiser sammen med har knær som ikke lengre egner seg for å nå toppen på flere av disse fjellene, men det ser jo fantastisk ut.. så jeg tenker litt slik; om kona mi kan trene månedsvis for å gå Birken, så kan jammen jeg trene for hjortejakta også? Det må da være en godkjent unnskyldning for å få litt fri noen kvelder i uka?

Og mens vi er inne på online TV

Skaffet meg et abonnement på Taiga Tv for å se denne filmen – og jammen ligger det ikke en hel rekke andre jaktfilmer her også. Snakk om kinderegg. Har ikke rukket se alle enda, men her var det mye bra. Anbefales!

Det er søndag – og tid for å invitere med venner på beverjakt igjen. Har etter hvert blitt en tradisjon å tilbringe søndagskveldene ved mitt eget lille «beaver Creek»… Terrenget ligger midt i mellom Fredrikstad, Oslo og Ørje – så hva passer vel da bedre enn å invitere med en gammel venn fra Oslo og en god kompis fra Ørje?

Plask – plask og atter plask..

Men han virket ikke skremt? Jeg er ingen supermann når det kommer til å jakte bever, men i dag virket det som om beveren plasket med halen for å skremme hverandre? Er det noe som vet?

I «bassenget» utenfor meg var det på det meste 3 bever samtidig – og jeg satt ikke mange meter unna. De var mest oppe på banken på motsatt side – men to ganger hadde jeg de også oppe på elvebredden på min side, uten at jeg klarte å få til et rent skudd. Vanligvis har jeg med både speilrefleks kamera og video kamera når jeg jakter – men i dag skulle jeg bare ut en «liten tur» og orket ikke ha med alt for mye mikk makk.

Og det plasket allerede da vi kom..

Vi var tidlig ute i dag, fordi jeg tenkte jeg skulle forklare litt og vise terrenget ettersom ingen av de to andre hadde vært der før. Men når vi går ned til elven klokken kvart over 7 så er beveren allerede på plass. Synes vanligvis beveren kommer sent – men i dag var det full gass allerede to timer før det mørknet. Merkelig. Mulig det kan ha noe med at vannet hadde steget ganske mye det siste døgnet pga nedbør? Ikke vet jeg. Ettersom ingen av oss var særlig keene på et bad og elven gikk såpass høy, så ble det med å se på forestillingen, men 5 bever på et par timer må karakteriseres som bra.

/m

Den siste uken har jeg vært på reise med jobben, så det har ikke blitt så mye tid til å blogge, utover å dele noen gode minner og planer med dere på Instagram. Men at jeg ikke har fått tid til å blogge, betyr ikke at det ikke har skjedd noe. Jeg har jobbet videre med planer for året og ting begynner å falle på plass. Det er også veldig hyggelig å se at jeg nå har passert 7000 følgere! Det er jeg takknemlig for!

Jeg skal lære å jakte hjort hos Åkrafjorden Jakt

I mange år har jeg drømt om å få lov til å jakte på brølende kronhjort – og til høsten får jeg endelig muligheten. Skal jeg være helt ærlig, så har jeg forsøkt meg tidligere, både i Balestrand og på Førde, men hjortejakt har vist seg være noe annerledes enn den rådyr og elgjakten vi driver med her på Østlandet. Så dermed har det blitt til at jeg har gått lange turer med børsa  – uten å se snurten av kronhjorten. Høres det kjent ut? I vinter har jeg studert slaktevekt, lest om jaktområder og forsøkt finne ut av hvem i Norge som best kan hjelpe meg ett skritt nærmere drømmen – og da jeg nylig fikk bekreftet at jeg i høst skal få jakte med Jens Lindskog ved Åkrafjorden Jakt, var lykken stor. Åkrafjorden ligger i Kvinnherad og tilbyr noen av Norges beste jaktmuligheter på hjort. Jeg har snakket en del med Jens i det siste – og  vi tenkte lage en serie med innlegg som forteller litt både om nødvendig utstyr, hvordan man forbereder seg til jakten og dele noen tips som øker sjansen for jaktlykke. Dette blir spennende – så her er det bare å følge med videre!

Samarbeidet med Härkila utvides

Vet ikke om jeg har fortalt det til dere tidligere, men når jeg ikke jakter eller blogger, så er arbeider jeg blant annet med produktdesign og utvikling for en av verdens ledende merkevarer innenfor sin nisje. Riktignok ikke innenfor  jakt.. men ettersom det gjør at jeg er vandt til å arbeide med produkter i en konstant søken etter forbedringer, så har jeg fått anledning til å teste flere produkter for Härkila fremover. Det betyr at jeg gir tilbakemeldinger direkte til Härkila – men også dere vil få full innsikt i hvordan jeg opplever produktene. Alt deles – uten unntak. Det er modig og vitner om tro på egne produkter når kjente merkevarer som Härkila tør å videreutvikle og forbedre produktene sine for åpen scene – og det er akkurat det man forventer av et Premium Brand. Jeg gleder meg i alle fall vanvittig til å fortsette dialogen med dyktige personer hos Härkila, som lager klærne.

Jakt Fremover

Revejakta er over i morgen og jeg har vel ikke hatt den uttellingen jeg hadde håpet hittil i år, men det skyldes kanskje like mye at jeg har fått dilla på beverjakt. Har ikke rukket blogge om det her – men dere har jo sett av Instagram bildene mine at det har blitt noen timer ved elva i det siste. Også her er læringskurven bratt og beveren har vist seg være et spennende og krevende vilt å jakte på. Når beverjakta er over går vi inn i en periode med kartlegging av bukkerevir og kanskje litt villsvin jakt – før august kommer og det tar til for fullt igjen… og før det skal jeg rekke blogge litt slik at vi alle er litt bedre forberedt når jakta starter til høsten, enten vi skal jakte hjort, gris eller rådyr. Men foreløpig – skitt jakt folkens! Det er fortsatt mulig å lure Hr. Bever…

Etter en helg med 40-års lag og fem 8-åringer på besøk fra kl 09:00 til 18:00 var det en lettelse å sette seg i bilen på vei mot en vakker elv i hjertet av Østfold. Noen timer med fred og ro for å lade batteriene før en ny arbeidsuke er ikke å forakte. Jeg hadde avtalt med en kompis at vi skulle møtes i Råde – for å kjøre sammen den siste halvtimen.

Bever i terrenget

Vi var fremme litt tidligere enn planlagt og rakk å gjøre oss litt kjent før det var på tide å sette seg ut. Beveren er nattaktiv – så det er den siste timen før det blir mørkt som er mest aktuell å jakte på. Dette terrenget er nytt for meg – fikk først bekreftet i går at det ble tilgjengelig og slo til usett – så da er det ekstra deilig å komme frem og se at det er et bever eldorado man har leid. Det var ferske spor og «renner» fra der beveren går ut og inn av vannet og opp mot beiteområdene. Stort sett uansett hvor vi gikk – også lengre vekk fra elvebredden, var det spor etter bever. Flere steder hadde den også gravd hull som kom opp ganske langt inne på land – praktiske, små ganger som gjør at den kan ta seg usett fra elven og inn i beitet.

Fine poster og en spennende jakt

Etter runden i terrenget valgte vi et par fine poster, litt høyt oppe. Dermed trodde vi at vi unngikk å væresette området, men det det gikk ikke så lenge før det kom et skikkelig smell i fra elven..  1-0 til Beveren ble altså markert med et kraftig slag i vannflata med halen.. Men heldigvis var det flere bever i området. Ikke lenge etterpå kommer en yngre hanne inn for å beite, like foran min jaktkammerat. Det korte holdet gjør at haglen velges fremfor rifla – og et velplassert skudd senere så ligger det en liten bever på elvebredden. En spennende søndagskveld og en fin start på uken 🙂

I was recently given the opportunity to test and review some of the new products being released from Härkila this year. Being a longtime fan of the brand, this was an opportunity too good to pass. Midwinters I received some products to test and as they have been with me on my latest escapades, most you have seen them on Instagram or my blog several times already. Härkila met the expectations I had to a premium brand and I would be happy to reccomend all of the tested products.

Härkila Svarin fleece jacket – Flexible and my favorite

This thin fleece jacket has quickly become one of my favorites. Härkila Svarin is made of a stretchy material named Polartec. I’m not sure if it’s a material genuine to Härkila or if it is available from other producers, but it is extremely comfortable to wear. I have used the fleece both as an outer jacket and as a shell below my GoreTex and I’m impressed by its flexibility. It was breathing fine and it remained easy to regulate the temperature when I used it under a GoreTex shell jacket – and it has been working well as a wind stopper by its own when weather has been nicer. The jacket has a small hole for the thumb in the end of the sleeve to allow you to draw it below your wrists and keep your hands warm. Nice touch. . Hunters will also appreciate the mandatory radio pocket, although I can’t really understand why a radio pocket doesn’t have a hole for the antenna…,anyway not important and I’m sure it will be added in the next version?

As mentioned, this jacket has become a favorite of mine, both for hunting and for trekking and I have no problems recommending it for either purpose. The hunter will appreciate that is noiseless and that it is free from irritating metal buttons, making a click at the wrong moment and the hiker will appreciate its flexibility.

Härkila Gevar trousers – Very comfortable

Because of the cold weather, we have had in Norway over the last months, I have only had the opportunity to try these pants out three times. But as you will have seen on my Instagram account, they have been thoroughly tested on a full day out hiking with the kids and on various walks on my hunting grounds. To me the most positive thing with these pants is the stretch panels around the knees and seat. This makes them highly comfortable to wear. In spite of their light weight, they also feel and appear durable. The durable and somewhat rough fabrics though, makes them less apt for hunting in situations where noise is an issue. They also have metal buttons on the front leg pocket, which can give off noise should you forget to close it. Eg; they are perfect for grouse hunting in the mountains or hiking, whereas if I were to go sneaking on deer on a quiet August morning, I would go for something else.

Härkila Gevar are not water resistant, but you can lie down on a moist (not wet) surface for a short period of time without being wet, like I am in the picture to the left here. The fabric is treated with a special wax, which makes the pants water repellent and wind proof. I was sceptic about this and had to try it for myself – so here I actually laid down on moist moss, only some 3-4 hours after it had stopped raining. Much to my surprise I was not at all wet afterwards. Big plus in my books.

Like mentioned above, I think the ones who will appreciate these trousers the most is the active hunter or trekker, who is not depending on being totally silent and who will appreciate the light weight and comfortable material. I will definitely wear mine grouse hunting the coming fall.

Härkila Reisa – Absolutely quiet!

Finally a rucksack which is absolutely quiet. Those who have followed me for a while or know me, knows that I am fanatic when it comes to deer stalking and trying to get quietly close to the game. The Reisa rucksack is made in wood-polyester on the outside, which makes the surface more resistant to scratching noises from for example vegetation when you lie it down or your rifle when you’re walking.

This one is made for hunters – by hunters who have been out a lot. It can hold 36 liters only, which makes it suitable for daytrips and let’s face it; if you’re carrying more than 36 liters when stalking, then the no-noise fabric won’t attract you anyway. The rucksack is comfortable to wear and a stretched mesh or ventilation net towards the back allows for ventilation and perspiration without becoming uncomfortable. Reisa has two main compartments, where the smaller one has plenty of inner pockets which I have used for game calls, mosquito repellent and my head torch. In addition it has small pockets on the sides and plenty of straps. It can also be equipped with an optional camelback.

The rucksack seems well conceived and is something I would recommend all hunters who are keen on increasing their chance of a successful hunt. When it comes to successful stalking, it is all very simple; Being silent beats not being silent – and as for being silent, the Härkila Reisa beats any

rucksack I have ever seen or tried.

About Härkila

Härkila is a Premium, Scandinavian brand for hunters. You can read more about the 2016 collection at harkila.com