Dette er de ni beste Instagram kontoene for jakt relatert innhold. Nok snakka. Eller? I arbeidet med å bygge @bukkefall opp til en av Europas ledende Instagram kontoer for jakt, så har jeg brukt mye tid også på å observere andre og dannet meg ett inntrykk av hvilke kontoer som er verdt å følge. Her tenkte jeg dele mine favoritter. Jeg har også plass til en konto til – som jeg kommer til å kalle «Jegernes favoritt». Kult om du nominerer i kommentar feltet under eller på Bukkefall sin Facebook side – så sjekker jeg det ut. Nominer gjerne deg selv om du har noe å fare med.

Bygg konto’n din sjæl! Det har disse gjort!

En god Instagram konto er laget av en ekte jeger – og eieren er god til å fortelle en historie med kun bruk av ett bilde og ett par setninger. Bildet skal være skarpt – galleriet skal være personlig og det skal fortelle en historie. Jeg misliker profiler som kun inneholder kopiert innhold fra Google eller som utelukkende snylter på andres innhold. «Bygg konton din sjæl!» som @villrypa ville sagt det – det skal være ekte! Dette er mine favoritter (tilfeldig rekkefølge)

• @nordguide.se – Tommy har tilgang til en jakt de fleste av oss bare kan drømme om. Helt nord i Sverige, langt nord for «moral sirkelen», tar Tommy oss med på en reise langt inn i den Svenske villmarka. Her virker det som om det er tett mellom høydepunktene. Liten profil – men tett mellom høydepunktene. One to watch!
• @villmarks_siv – Siv Karin er en ihuga, jeger og murer. Profilen blir ofte oppdatert med nytt innhold – og selv om mye handler om Siv og elghunden Sika, så er opplevelsene varierte og ekte. At jenta kan jakte er også profilen ett tydelig bevis på.
• @jegerbloggen – Joakim er en av de som skriver best om jakt i Norge og i det siste har han også fått dreis på Instagram. Profilen er fortsatt ganske liten – men innholdet er knallbra. Tror Joakim kommer til å prege norsk jakt i årene fremover.
• @Dixhunt – Kanskje min favoritt profil på Instagram. Jeg aner ikke hvem som driver den, men om livet mitt ser slik ut når jeg bikker middagshøyden, så skal jeg gå av med pensjon lykkelig. Her deles det hverdagsbilder fra en som lever for jakt og som har en godt over middels formidlingsevne.
• @dahl.anette – Anette er bonde, jeger og stolt av det. At «småbruk» er det mest ettersøkte ordet på Finn.no, vitner om en trend der vi ønsker oss litt tilbake til landsbygda. Synes Anette balanserer jakt – med livet på landet på en fin måte og har stor glede av å følge henne.
• @jonasbreda88 -Jonas er filmprodusent og jeger på halv tid. Skulle jeg gjettet på Klausen sin tronfølger på i Norge, så holder jeg en knapp på unggutten fra Halden. Han er også en veldig dyktig jeger og god fotograf
• @villrypa – Lise tror jeg har ekte baller. Visst er hun kvinne – men under det hele, så tror jeg dama har baller. Her klatres det på fjell – jaktes hardt og meningene er mange. Dama driver også en blogg hvor tidvis skytes med skarpt krutt. Jeg er fan.
• Jegernes Favoritt – Kanskje har jeg glemt noen? Jeg starta med en liste som var mye lengre. Det er mange store kontoer jeg ikke har med. Enten fordi jeg synes innholdet er generisk – eller fordi jaktopplevelsene ikke fasinerer meg. Derfor tenkte jeg dere skulle få foreslå den eller de siste? Hvilke andre bør med og hvorfor?

Oppdatert 15.10.16 – Dette ble Jegernes Favoritter

• @the_hunting_photographer  – Aske er fotograf for det danske Bladet Jagt, Vildt & Våben og tar noen fantastiske bilder. Kvalitetsmessig best av de Jegerne nominerte og absolutt en konto det er verdt å følge. Jeg tror vi kommer til å få se mye bra fra Aske fremover. Ikke minst ettersom at han har lovet meg å starte publisere kvadratiske bilder, som er mer egnet Instagram’s bildeformat. Gleder meg til å følge!
• @Generationcamo – En gjeng gutter jeg tror er fra Fredrikstad som deler flotte bilder av jakt i kystnære strøk. Gutta evnet virkelig å skape engasjement på Facebook og fortjener plassen. Blir spennende å følge dem fremover og se hva de finner på.

Takk til alle som var med å foreslo – mange lurer på hvorfor den ene eller den andre ikke var med. Det kan være flere grunner til det – men jeg har forsøkt sette sammen en balansert feed, som vil gi flere typer jakt og forhåpentligvis skape et spennende galleri. Jeg har også sjaltet vekk dels store profiler fordi de ikke er stort sett rene jakt kontoer. Det betyr ikke at denne kontoen ikke er bra – det betyr bare at den ikke er min favoritt.

Om du liker det jeg skriver, så er det hyggelig om du vil bli med på jakt på Instagram som @bukkefall eller på facebook.com/bukkefall – Takk!

Noe av det aller beste med jakta, er at vi får med oss fantastiske råvarer hjem fra skogen. Viltkjøtt, bær og sopp tas vare på og vi skaper flere gode minner med familie og venner gjennom vinteren og våren. Som lidenskapelig jeger og hobby kokk, har jeg etter hvert tilpasset og utviklet en rekke oppskrifter med norsk vilt i fokus og i dag tenkte jeg dele min litt alternative oppskrift på de tradisjonelle elgkarbonadene. Starter dog med en advarsel; dere kommer aldri til å lage elgkarbonader på gammelmåten igjen..

Klassiske elgkarbonader?

Klassiske elgkarbonader er helt ok, men skal jeg være helt ærlig, så opplever jeg at de har en grå og kjedelig smak. Tenk på det; elgkarbonader har stått på bordet i norske hjem siden nittenpilogbue. Farmor lærte det av svigermor og så lærte hun det videre til sin svigerdatter, som var redd for å fornærme svigermor og videreførte oppskriften. Elgkjøtt var kun tilgjengelig for de med gård og gårder overlates som kjent tradisjonelt til eldste sønn(hvis kone arvet svigermors oppskrifter..) Man behøver altså ikke være Einstein for å forstå at det lå aldri til rette for å videreutvikle denne retten, men ettersom jeg ikke kommer fra en jegerfamilie, så var jeg heldig nok til å starte med blanke ark. Her følger altså min variant;

Chili – det lille ekstra

Så fort man setter nesa utenfor norskegrensa, oppdager man at verden er full av smaker. Ett krydder som heldigvis har økende popularitet i Norge, er Chili. Det passer fantastisk i elgkarbonader. Den ekstra piffen det gir er en liten kontrast til den milde smaken av elg og fettet i medisterfarsen jeg har i karbonadene, gjør at ettersmaken av Chili ikke blir ubehagelig. Fettet bidrar nemlig til å redusere ettersmaken av capsaicin som er det stoffet som kan oppleves ubehagelig i chili.

Champignon gir fuktighet

Ettersom viltkjøtt er veldig magert, så er det en risiko for at elgkarbonader (eller hjortekaker) kan oppleves tørre. Jeg har forsøkt veldig mange forskjellige måter å tilsette fuktighet, men frelst ble jeg først den dagen jeg tilsatte en god dose fersk champignon. Denne har med seg masse fuktighet og aroma inn i farsen og med riktig steking, så beholder vi denne i det ferdige produktet.

Fremgangsmåte

Resten av oppskriften er nok relativt klassisk. Start med å forberede ingrediensene, så rører du inn salt i farsen til den blir litt «seig». Tilsett krydder og potetmel, løk, chili, champignon, egg og fløte og bland det godt sammen. Farsen kan godt stå litt, så rekker smakene sette seg ordentlig. Om du liker trøffel, så går det fint å bruke dette også. Jeg har det som sånn «innimellom» alternativ. Når farsen er klar, brunes de i en middels varm panne, før de ferdigstekes i ovnen på et par hundre grader. Hele oppskriften får du under. God appetitt – og kom gjerne med forslag på alternativer i kommentarfeltet.

Oppskrift:

• 1,5 kilo kjøttdeig av elg
• Ca. 300 gram medisterdeig
• Ca. 3 dl fløte
• 2-3 finhakkede hvitløksfedd
• 3 finhakkede løk
• 2 finhakkede ferske chili, uten frø
• 3 never finhakket champignon
• 2 egg
• 2 ss potetmel
• Salt, pepper, timian, muskatnøtt, oregano
• Valgfritt; trøffelolje

Anita Kongsdal, 43 år, er gift med Arne Kongsdal, de bor i Vestfold. Arne har jaktet siden han var fem seks år gammel, i tillegg er han i dag fuglehund dommer, så da de spurte om vi skulle gjøre en gjesteblogg om stell av jakthunder var jeg umiddelbart positiv. Med fire engelske settere, så ligger det litt i kortene at de har et lidenskapelig engasjement for fuglehund sporten. «Det er viktig at hundene har det bra. De skal yte sitt beste både på jakt og i konkurranse,» sier Anita Kongsdal. De fire engelske setterne er en del av familien.

Stell av fuglehunder er viktig

Engelske settere er aktive og sosiale dyr. Anita og Arne velger å ha hundene boende inne hele året. Riktig kosthold og stell er viktig, hundene blir brukt til jakt, konkurranse og avl. «For oss så er det familiehunder. De er inne og vi bruker mer eller mindre all vår fritid på de», forteller Kongsdal. Så fort varmegradene kommer går Arne og Anita raskt ut og sørger for at hundene blir beskyttet mot spesielt flått. Tispen deres er fortsatt valp, og hun er så liten at hun får med seg all flåtten som ligger langs skoggulvet. De har testet ut veldig mye forskjellig fôr. Setterne får både fiskeolje og egg, men dyrene reagerer individuelt på maten. Stell er lagt fast til en dag i uken. De blir børstet, floker blir fjernet, klør blir klippet og selv om de får flåttmedisin må de sjekkes grundig. Det er viktig å holde hundene friske.

Egenrådige dyr

Anita og Arne har holdt på med engelske settere i ni år. For dem er hundene både en livsstil og en sport. Med latteren lett om munnen forteller Anita «fuglehunder skal jakte for jegeren, og de skal ikke stikke av gårde. Den eldste hunden vår Lemmy har nettopp fylt ti år, og han har funnet ut at nå er han gammel nok til å stikke av». For litt siden måtte Anita ringe politiet, setteren hadde forsvunnet. Hun syklet rundt, med blodsmak i munnen, og lette. Etter noen timer ble Anita kontaktet av politiet, Lemmy hadde dukket opp midt på Midgardsblot, en lokal vikingrock festival. Hunden har stukket av på fjellet før. Han er så selvstendig og egenrådig at han ser seg tilbake, og ser at eierne ikke ser han, så stikker han.

Veterinærens seks råd for stell av jakthunder

Anita har snakket med veterinær Jannicke Jæger. Hun driver Dyreklinikken Bergen Vest, og har selv vært mye på jakt i fjell og på vidda.

• Opptrening; Det er viktig med jevn trening av hunden, og så gradvis opptrening i god tid før jaktsesongen for å forebygge skader på skjelett og muskulatur under selve jakten. Det er som med oss mennesker. Hvis vi plutselig trener hardt uten forberedelser får vi skader.
• Flått; Hunder kan også få flåttbårne sykdommer. De kan få flere hundre flått på seg, og må beskyttes. Det beste er å gi jakthunden såkalt repellerende flåttmiddel, som innebærer at flåtten faller av før den får bitt seg fast. Med milde vintre kan flåtten leve nesten hele året. Da er det greit å bruke et flåtthalsbånd som varer i opp til 8 måneder, det beskytter jakthunden hele flåttsesongen. Flåttmidler finnes også som dråper og tabletter.
• Riktig fôr; Det er viktig å fôre opp hunden med høyenergifôr for å kunne takle alle dager og kanskje uker med jakt og mye aktivitet. Husk at kroppen trenger opp mot 6 uker på å tilpasse seg et høyenergifôr. Man bør starte minst 3-4 uker før jaktsesongen. Jegere og jakthunder er jo idrettsutøvere som bruker mye energi og har høy grad av fysisk aktivitet.
• Reveskabb; Reveskabb kan ramme hunden hvis det er områder med mye rev. Advocate er en vanlig medisin mot reveskabb. Studier viser at flåtthalsbåndet Seresto også har god effekt mot reveskabb.
• Ormekur; Hvis hunden forsyner seg av jaktbyttet, rått kjøtt og fisk kan den rammes av innvollsorm som bendelorm og spolorm. Drontal er en effektiv endagsbehandling mot mage- og tarmparasitter.
• Revens lungeorm og fransk hjerteorm; Reven er den største smittespreder av revens lungeorm og fransk hjerteorm. Begge ormtyper kan bruke både rev og hund som sluttvert. Mellomverter er snegler, og hunder smittes ved å få i seg snegler eller slim fra disse. De vanligste symptomene er hoste og andre luftveissymptomer, men fransk hjerteorm kan potensielt gi langt mer alvorlig sykdom hos hund. Advocate virker både som forebygging og behandling av begge disse parasittene.

Og du? Liker du det jeg skriver?  Lik og følg siden min på www.facebook.com/bukkefall eller på Instagram som @bukkefall . Tusen takk!

When Härkila say “By hunters – for hunters”, it’s not a joke. I am fortunate enough to be a part of this community and get to test various gear and thought I could share my summer favorites. When it comes to stalking, I am a fan of lightweight and noiseless material. With the weather we have in Scandinavia, they need to be flexible enough to handle rapidly changing weather conditions and still remain light and comfortable. Not an easy task and it has taken me a while to find my ideal outfit. In this blog, I will review the gear that I am using for summer hunting and explain why I favor it.

Härkila Vector – light, flexible and silent

If I were to give a thorough review of the Härkila Vector trousers and jacket, it would take half the blog, because this combo is packed with smart solutions. Most important is perhaps the fact that it is extremely comfortable to wear. Although being made in 100% waterproof GoreTex, it remains extremely soft and thin. The outside seem to be of some microfiber material – which rather reminds me of the soft cloth I use for polishing my car. That was until I tried it in the rain. It is not like the material I use for my car at all – because the jacket draws less moist than I expected and remained light even in light rain. Fabulous. When you add the possibility to open up the waterproof zippers for added ventilation whilst walking, then I have found my ideal match. So what you have is a silent, light, soft, waterproof jacket. After having to carry a few deer on my shoulders this summer, I have also tried washing it a few times and this does not seem to have changed the function of the material. I think the only thing I would have changed on the design is that I would have had a bit larger pockets on the thighs of the trousers.

So if you are into lightweight hunting and like stalking, this is the combo for you. It is a thin jacket though – so you will need to wear some extra clothes under it once the autumn draws closer. I am planning to use mine with extra clothes also for deer stalking in Kvinnherad in the second part of October – before I will move on to a warmer outfit.

Boots: Härkila Big Game GTX 8 – my feets best friend

Did you ever own a pair of old sneakers? You know – the ones that you just refuse to throw away because your feet love them? The Härkila Big Game GTX is the hunter’s equivalent to old sneakers. Although they may look large, they remain lightweight and cool. The boots are softer than my other hunting boots and a special inner sole gives added support. On the outside, they are covered by a soft and silent material – which reduce the scraping noise from rubbing against small sticks etc when walking. For practical hunting this is brilliant, but it requires some extra maintenance to keep them clean compared to traditional leather boots. I love them and I’ll guarantee you one thing; by investing in a pair of hunting boots which are made for walking in tempered conditions, you will never consider wearing your traditional all-year hunting boots again in summer.. (all year basically means that they are too cold for winter – too warm for summer – and too heavy for active hunting..).

Other gear for summer and autumn stalking

My rucksack is Härkila Reisa – it is small, noiseless and extremely soft. I wrote a review about it in the beginning of the year and it remains my favorite. I think the first hunt I will have without it this year will be when deer hunting in October – then I need to find something bigger. Suggestions appreciated J . Depending on the weather I may leave the jacket for the Vector set at home and use either the ultralight fleece Svarin or the Härkila Kalmar if it¨s a bit cooler.

Do you like what I write? Please follow me on my Facebook page or Instagram (@bukkefall) for a different angle and daily updates. Thanks.

En blogg om å velge rifle: Jeg har lenge siklet på en ny rifle, men ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg ville ha. I mange år har jeg jaktet med forløperen til Sauer 202, en tidlig systemrifle som het Sauer 200 (Carl Gustav modellen). Jeg vurderte rett trekkere, men jeg liker tanken på at bolten låses synlig og at det er masse stål mellom meg og sluttstykket. Mange produsenter ble vurdert, men så kom Sauer med 404 rifla og plutselig var valget veldig enkelt. Her forteller jeg litt om hvorfor jeg valgte denne rifla og hvordan man monterer den.

Ihht retningslinjer i markedsføringsloven opplyser jeg om at rifla er ervervet til en fordelaktig pris.

Systemrifler er fremtiden

Som litt over middels opptatt av jakt, våpen og skyting, så er det lett at våpengarderoben fylles opp. Legg til at jeg også synes det er morsomt med odde kaliber og ikke går av veien for restaureringsprosjekter, så er det en stor fordel at jeg kan ha mange kaliber på samme låskasse. En systemrifle teller nemlig som kun en rifle i våpengarderoben, uavhengig av hvor mange forskjellige løp man har til den. Hele systemet er like enkelt som det er brilliant. Løpet skiftes veldig enkelt med et universalverktøy som er skjult i kolben. Tre skruer løsnes og løpet erstattes med et nytt kaliber – så bytter man selve hodet på bolten ved en enkel bevegelse og vips – så har man gått fra ett kaliber til et annet. Foreløpig har jeg valgt to kaliber jeg kjenner godt fra før; 6,5×55 og 7mm Rem Mag, men på sikt ønsker jeg flere kaliber. Som hjemmelader er jo halve moroa å teste forskjellige ting!

LES OGSÅ: En guide til riflekjøperen, med tester, gode råd og tips du bør tenke på!

Plug and Play

Jeg valgte å gå til en faghandel da jeg skulle ha ny rifle. Det er noe spesielt ved å prate med fagfolk som kjenner hver minste detalj i våpenet og som tar seg tid til å forklare hvordan ting virker. Da jeg spurte pent om å få være med å montere våpenet, så var heller ikke dette noe problem. I ettertid så ser jeg at akkurat det kanskje var unødvendig, ettersom man kan demontere og remontere Sauer 404 med tolv tommeltotter, men uansett var det gøy å være med deres børsemaker Tommy og se hvordan han jobbet. Fikk også med meg noen tips til andre prosjekter – og en ny venn jeg kan spørre ved behov.

Montering av kikkertsikte med Sauer Universal Mount

På min gamle Sauer så har jeg også avtakbart kikkertsikte (EAW montasje), men den nye løsningen til Sauer er brilliant. På låskassa er det frest ut spor og så har man utviklet en avtakbar montasje som ligger lavt nede på rifla. Så var det bare å legge det nye Leica Visus siktet i sporet og skru til ringene. Montasjen passet så godt til rifla at første serie samlet jeg i 8’ern på 100 meter. Avtakbar montasje er essensielt for meg ettersom jeg vil jakte med flere kaliber og kikkerter på samme rifle.

Tips: Om du bestiller en rifle ferdig montert og levert over disk, så er det smart å tilpasse distansen fra kikkertsiktet til øyet. Når du legger an rifla så skal du se hele ringen i kikkertsiktet, uten å tenke på at du må justere hodet fremover eller bakover. Her er alle forskjellig – så ikke gå ut i fra at rifla er riktig satt opp fra leverandøren. Løsne skruene i ringmontasjen og når alt ser riktig ut, så skrur du til igjen og er klar for skytebanen.

Fleksibelt system og masse tilpassningsmuligheter

At ingeniørene i det Tyske firmaet har tenkt, det er det liten tvil om. Sauer 404 er sikkert fullpakket med detaljer jeg ikke kjenner, men fra mitt ståsted så var det et par ting jeg som også var med på å bikke den endelige beslutningen til Sauer:

• I motsetning til på enkelte andre system rifler, så har Sauer en tradisjonell bolt– og man ser at den er låst. Det er masse metall som holder bolten på plass også ved en alvorlig feillading – altså; det er en tryggere patent. Før eller siden opplever mange at det er noe galt med ladningen – og da tilhører jeg de som synes at det er greit at rifla er bygd så den tåler det. At bolten låser på tradisjonell måte gjør også at man kan «smyge» den forsiktig igjen – så slipper man slamrelyder i skogen som kan oppstå når sluttstykket smelles hardt igjen. Nok snakka!

  

• Sikkerhet; Sauer 404 kommer med oppspenner. Det vil si at jeg kan trygt ha et skudd i kammeret når jeg går ut på jakt og jeg slipper lage unormale lyder i skogen. Dette er en kjempefordel – særlig for meg som driver mest med smygjakt. Her gjør vi ferdig unna alle metall lyder ved bilen.
• Justerbart avtrekk – uten at man behøver kontakte våpensmed eller være ekspert! Rifla kommer med fire forhåndsinnstilte avtrekk. Dermed er det enkelt å skifte fra jaktavtrekk (her liker jeg litt motstand) – til ett lettere avtrekk på skytebanen. Avtrekket er også helt uten kryp og knirk.
• Avstanden fra avtrekkeren til pekefingeren kan reguleres. Dette høres ikke viktig ut – men ved å justere avtrekkeren slik at den passer meg, så fikk jeg full kontakt mellom pekefingeren og kolben. Det gjør at jeg får avtrekkeren riktig plassert på pekefingeren, hvilket igjen gjør at jeg får mer presise avtrekk og bedre presisjon. Veldig, veldig smart! Oppdaget ikke denne egenskapen før etter at rifla var min – men fikk vesentlig bedre samlinger da jeg fikk justert denne.
• Fleksibilitet, også med tanke på riflestokker. Jeg jakter både hjort i dårlig vær på vestlandet, hvor lett vekt er viktig – og jeg liker langholdsskyting med tyngre kaliber, hvor en tyngre rifle med trestokk er å foretrekke. Her skifter jeg stokk på ett lite minutt ved hjelp av det integrerte universalverktøyet og et par skruer. Genialt.
• Enkel take down; ettersom alt verktøyet som trengs er integrert i våpenet, så tror jeg det burde gå greit å skru fra hverandre rifla og hive den i sekken om man er uheldig (heldig?) og skyter hjort eller rein langt inne i fjellet og må bære ut – eller om man har langt å gå til jaktområdet. Hater å gå med rifla slengende på skuldra samtidig som jeg sliter med å dra vilt. Dette har jeg ikke testa i praksis, men har tenkt en del på det og tror det burde funke fint.

 Praktisk bruk

Sauer 404 leverte presisjon fra første serie. Ettersom løpet er kaldhamret så slipper man også bekymre seg for å «skyte inn» rifla og endringer i treffpunkt de første par hundre skuddene. Har skutt inn noen rifler med andre produksjonsteknikker og da ble det mye pussing de første hundre skuddene. Låskassen er i aluminium og rifla fremstår som godt balansert – vesentlig bedre enn mine andre rifler. Alt i alt – et kjempe våpen og ett flott utgangspunkt for meg å bygge videre på. Nå er det bare å sette en trestokk og titan lyddemper på ønskelista. Og den nye karbon to-foten som kommer senere i høst. Og et større magasin… Kjære Julenissen… ?

Om Sauer 404

Sauer våpen er utviklet og produsert i Tyskland. Norsk importør er Magne Landrø AS på Lillestrøm – og du kan lese mer om valgmulighetene på deres hjemmesider.

Og du? Liker du det jeg skriver? Lik siden min på www.facebook.com/bukkefall eller på Instagram som @bukkefall . Tusen takk!

Endelig er tiden kommet. For meg er bukkejakta årets høydepunkt og forberedelsene starter allerede tidlig på året. Det settes ut saltsteiner – viltkamera skal monteres – saltsteiner skal opp og tenkte poster skal forberedes. I ukene før jakta går det mye tid til å spane og så den spennende uka som leder opp mot 10. august – hvor terrenget fredes og ingen får tilgang. Spenningen stiger dag for dag – vil storbukken dukke opp i år?

Endelig er vi i gang!

På morgenen den 10. august var det et forferdelig vær her i Østfold – så jeg bestemte meg for å heller la terrenget få være i fred. Utsatte jakten til ettermiddagen og satset på bedre vær. Men været er ikke alltid på vår side, og jeg fikk jeg tre timer med kuling, vindstille, regn, sol, sønnavind og nordavind fra alle kanter. Vanskelige forhold for å lure returbukken jeg jakter på og som absolutt ikke har blitt så stor som den er uten å vite at tiende august, da skal man holde seg langt vekk. I år som i fjor var bukken søkk vekk – og siste bilde er ironisk nok det jeg postet på Instagram 36 timer før jaktstart, hvor bukken viste meg ryggen og jeg skrev teksten «Goodby Marius – I’m all done for now. See you next year…». Tanken på at jeg gjorde en kardinalfeil da jeg ikke gikk ut på morgenen har slått meg mer enn en gang den siste uka.

Plan B – Selekteringsjakt

Jeg har sagt det før – og jeg sier det igjen. Jaktmodellen i Norge er, når det kommer til forvaltning av viltet, helt feil. Utenfor våre grenser er uttaket av rådyr vesentlig mindre regulert – og da er det ikke vanskelig å ta ut skrapbukk. Dermed har man ofte en betydelig bedre bestand av rådyr. Her derimot – hvor mange betaler i dyre dommer for å delta i bukkejakta, så svir det å ta ut skrapgener. Hvordan noen kan sitte på et kontor og vite bedre enn jegerne hva som er riktig uttak, er for meg en gåte. Dermed får alt for mange bukker med dårlige gener lov til å vokse opp og føre genene videre. Mine tanker om forvaltning er ganske enkle; Er genen dårlig, jaktopplevelsen bra og skuddsjansen fin, så ta muligheten når den byr seg. At geviret er lite betyr ingenting om opplevelsen er bra – og man legger grunnlaget for fremtidig storbukk.

Den lille bukken gikk i området der jeg har sett den på kamera i hele sommer og svarte umiddelbart på lokken. Den dukket opp i skogkanten et par hundre meter vekk – og travet pent inn de 200 meterne. På fem meters hold stoppet jeg den skuddet var av den lette sorten. En flott opplevelse med lokken var godt plassert i minnebanken og jeg har lagt et godt grunnlag for fremtidig storbukk.

Høydepunktet – Tradisjonell åpning med gode venner

Jeg har en tradisjon med et par kammerater. Den første helgen i bukkejakten treffes vi hjemme hos Trond for å jakte bukk – og for å feire at jaktåret er i gang. Vi møtes tidlig på formiddagen og deler historier, griller og planlegger årets jakter. Er det noe nytt utstyr vi er nysgjerrige på? Hvilke ladninger har folk forberedt for året osv. Helt topp jegerporno med andre ord. Utpå kveldingen er tiden moden for å prøve seg på bukken.

Ølboksposten – Når to pene bukker sloss like foran deg!

Første gang jeg jaktet bukk hos Trond, så plasserte han en tom ølboks i en liten gran for å markere hvor han anbefalte meg å sitte. Etter en fantastisk opplevelse jeg kan fortelle om en annen gang, som resulterte i min første medaljebukk, så er denne delen av terrenget blitt min faste plass. I år gikk jeg ut på post sånn litt før syv – og fikk relativt raskt en bukk ut av skogen ett godt stykke unna. Holdet må ha vært 400 meter eller der omkring. Bukken kom forsiktig og stoppet mange ganger. Det var tydelig at den var nervøs og 200 meter unna så var det bom stopp. Jeg antar jeg satt i en annen, større bukks revir og at denne, klok av skade, ikke turte komme inn. Dermed bestemte jeg meg for å gå rundt en liten skoglugg og forsøke meg fra motsatt side. Mens jeg gikk ett godt stykke rundt skogen, så mistet jeg kontakten med bukken og da jeg kom frem der jeg hadde tenkt til å lokke var havreåkeren nok en gang tom.

Nå var jeg godt sør for der bukken stoppet forrige gang – og trua var på topp. Jeg spilte et par toner med Demmel Fløyta og ble oppmerksom på en firetakker som dukket opp i skogkanten. Denne kom pent rett inn mot meg – og jammen dukket ikke seks takkeren fra tidligere opp også. Nå har jeg altså to bukker på vei rett inn – fra hvert sitt hold. Bukkene har ikke sett hverandre – men med den kursen de holdt var det tydelig at de kom til å se hverandre før de var på skuddhold. Spent på hva som kom til å skje – og med en puls som var høyere enn Therese Johaugs på oppløpet av 3-mila i OL, så bestemte jeg meg for å bare nyte synet. La rifla i fanget og tok opp håndkikkerten igjen og målte avstanden til skuespillet med den innebygde avstandsmåleren i Leica Geovid’en. Foran meg gjorde bukkene opp seg imellom og jeg fikk roet pulsen nok til at håndkikkerten igjen kunne byttes ut med rifla. Da den største bukken stilte seg opp på 148 meter smalt det fra Sauer’n. Med en Lapua Naturalis midt i maskinrommet, så gikk den 5-6 skritt før den tippet over og var død. For en fantastisk opplevelse det var – og noe jeg kanskje aldri får oppleve igjen. Lykkelig og stolt tok jeg turen tilbake til gården for å vente på de andre.

Litt utpå kvelden..

..Dukket også Fred Otto opp igjen med et kjempeglis. Fred Otto er en av de dyktigste jegerne jeg kjenner og hadde i en lengre periode fulgt med en spesiell bukk. Etter flere stang ut turer, så kom kjempen i hundre på lokken og på 15 meter var det stopp. Enda en flott sekstakker var i boks – og festen kunne begynne. På jegermessig vis ble det en usedvanlig hyggelig kveld – hvor bukkene vokste med inntaket og plutselig var det morgen. Kanskje like greit at vi droppet morgenjakta…? Det er dette jeg elsker med jakt. Kammeratskapet, historiene, det sosiale og innimellom alt, ekstremt spennende opplevelser i skogen. Vi er heldige som får oppleve dette.

Fortsatt skitt jakt jegervenner!

Følg meg på Facebook?

Om du liker det jeg skriver – så er en enkel måte å holde seg oppdatert på å følge Facebook siden til bloggen. Den finner du her: www.facebook.com/bukkefall . På Facebook er det noe annet innhold enn her på wordpress – så det kan være smart å følge begge steder.

Nok en gang ender jeg opp med å bli provosert av uvitende folk som lirer av seg kommentarer på nettet. Bildet fra artikkel headingen har fått så mye dritt at jeg tar bladet fra munnen. En gang – og så ikke igjen. Har lovet meg selv at jeg ikke skal svare på tøysekommentarer – og at internett er fult av troll som gjemmer seg bak falske profiler, det har vi vel erfart, men det får da være måte på.. -samtidig så er det vel slik at vi som jegere også er ansvarlig for hvordan jakt fremstilles i sosiale medier og på internett?

First things first; Jeg gidder ikke si unnskyld for at jeg jakter!

Jeg er ganske bevist på hva jeg legger ut på nettet. Tror ingen vil  finne ett eneste bilde som ikke viser respekt for viltet eller som kan fremstå støtende for mange – men samtidig så gidder jeg ikke gi si unnskyld for at jeg foretrekker mat som har levd fritt i skogen – som aldri har vært i bur – som ikke er foret opp på penicilin og anabole sterioder. Min mat har levd et fantastisk liv – i harmoni med naturen. De sterkeste har overlevd og de beiter på den maten som er tilgjengelig i naturen. I stede for å bli fraktet halvveis rundt landet i en stor dyretransport til et slakteri – så har mine proteiner stort sett levd lykkelig helt frem til et massivt blodtrykksfall får de til å miste bevisstheten i løpet av brøkdelen av ett sekund. Hvordan folk kan mene at oppdrettsproteiner er bedre enn frittlevende viltkjøtt forstår jeg ikke.. – så kanskje det er noe annet?

Haters gonna hate..

Petter Northug er vel etter hvert ganske kjent for dette sitatet. Vet ikke om det er han som sa det først – men jeg tror det er noe i dette. Det finnes en del triste mennesker der ute som bruker hele dagen sin på å finne ting å hate. Et bilde. En uskyldig tredjepart. Noe som ikke kan spores tilbake til deg. Små mennesker – men like fult folk som klarer skape dårlig stemning. Sånn sett er jegere ofte ett lett bytte – fordi det vi driver med er kontroversielt for enkelte. Spørsmålet er hvordan man møter disse best? Skal man bruke tid på å forklare? Skal man fortelle viktigheten av troféjakt for bevaringen av viltbestanden i Afrika? Er det verdt å informere om at grisebønder i Danmark og Nederland i dag i enkelte tilfeller blir behandlet på lukket avdeling på sykehus fordi man frykter multiresistente bakterier? Skal man fortelle historien om viltet som levde lykkelig et helt liv – frem til det smalt, kontra broiler kyllingen eller grisene som ikke engang kan legge seg ned, så trange er båsene de lever i? Jeg vet faktisk ikke.. hva tenker dere? Jeg tror uansett at haters gonna hate – og at det kjøttet som produseres i ferskvaredisken i matbutikken, med etiketten «no animals were harmed in the production of this meat» alltid vil virke lokkende på noen..

Fortsatt god sommer folkens!

Marte Emilie gjorde nylig en blogg som jeg kom på at jeg selv også burde ha gjort for lenge siden. Hun presenterte seg selv og jegeren Mare Emilie. Riktignok så vil de av dere som følger alt det jeg skriver med argusøyne ha fått med dere mesteparten, men nå er jeg vel såpass realistisk at jeg innser at det forskjell på meg og Jostein Bever… – så til dere 99% av følgerne mine som ikke leser alt; dette er meg!

Hvem er jeg?

Navnet mitt er Marius Torjusen. Gift – 2 barn. Snart 40 år. Bor i Fredrikstad hvor jeg jobber som konserndirektør i Jøtul Gruppen. Utdannet i Frankrike og England – og har også bodd noen år i Danmark. Når jeg ikke jakter trives jeg best i båt, på fisketur eller med ski på beina.

Hvordan starter en caféelskende finansspire i myggjagere (spisse sko) å jakte??

Jeg er født og oppvokst i sentrum og kommer fra en familie som aldri har satt sine bein i ett gevær. At jeg skulle begynne å jakte var med andre ord ikke selvskrevet.. Men uansett; en vårdag i 2003 meldte jeg meg på jegerprøvekurs. Det var ett desperat forsøk på å finne en hobby etter at jeg flyttet hjem fra England. Husker vi satt inne og pugget navnet på en hel haug dyr og fugler jeg aldri hadde sett før – mens jeg trøstet meg med at jeg uansett ikke kom til å komme på jakt, så det holdt å se forskjell på tegningene. Jeg er innmari god til å pugge teori – så det var lett som en plett – men for the record; jeg ser fortsatt ikke forskjell på alle disse fuglene ute i naturen. Hvis du spør Odd så er det mulig jeg ikke så forskjell på en Dovhjort og et Rådyr en gang også.. men den historien tror jeg ikke vi skal rippe opp i.. Men jegerprøva fiksa jeg og så skjedde det ett mirakel; Asfaltjegern i spisse myggjager sko ble invitert med på rådyrjakt og fra den dagen har jeg vært hekta.

Hvordan har det seg at jeg allikevel kan en del om jakt?

Svarer her er mangedelt. Først og fremst så har jeg lært ekstremt mye jakt av mine to mentorer, Odd Haug og Trond Berger. På hver sin måte har de støttet, oppmuntret, forklart, forklart igjen og vist meg hvordan naturen fungerer, hvordan viltet oppfører seg og hvordan man bruker den informasjonen man har tilgjengelig for å øke sjansene for en suksessfull jakt. Utover det så er jeg født analytisk og nysgjerrig – så jeg har lest mye av det som er å lese og sett de fleste videoer som omtaler de emnene jeg er nysgjerrig på. Til slutt så bruker jeg mye tid både i forkant av – og etter egne jakter til å planlegge og analysere hva som hendte. Når jeg setter sammen alt dette – så føler jeg at jeg utvikler meg som jeger.

Planer for året?

Jeg har etter hvert ganske god tilgang til jakt – så for meg er jakten blitt en helårshobby. Mye av tiden går også med til å observere viltet utenom jaktsesong, til viltpleie og til å vedlikeholde jaktområdet med saltstein, tårn, rydde stier osv. Men uansett; i år startet sesongen i februar med revejakt, frem til beverjakta tok over ut mot april. Så er det stille noen måneder før jeg går i gang med et filmprosjekt med Jonas Breda fra midten av juli. Vi skal filme både revejakt og bukkejakt på rådyr i år. Når bukkejakta etter rådyr er over så starter hjortejakta og jeg skal i år til Åkrafjorden og jakte med Jens Lindskog. Litt usikker på om det blir en eller to turer til Vestlandet og Jens. Første helgen i oktober skal jeg ha med Joakim Pettersen (Jegerbloggen) på tur til min mentor Odd – og vi skal jakte rådyr, villsvin og forhåpentligvis Dåhjort noen dager. Derfra bærer det rett på Finnskogen og Elgjakt – hvor jeg, Trond og en kompis som heter Per sammen har en kvote på fire elg. Med to nye elghunder gleder jeg meg veldig. Etter dette blir det en del rådyrjakt i Østfold i helgene frem mot jul, både reguleringsjakt med Viltnemda i sentrumsnære områder og i egne terreng – før Januar kommer og jeg igjen setter nesa mot Sverige. Heldigvis har de en litt lengre jaktsesong der. Ganske hektisk jaktår med andre ord – med variert vilt og gode venner.

Hva jakter jeg med?

Jeg jakter helst med rifle – og tilpasser kaliber og valg av våpen ut i fra viltet og terrenget hvor jeg skal jakte. 6,5×55, 7mm Remington Magnum eller 9.3mm. Favoritt produsent er Sauer og jeg har akkurat bestilt meg en ny Sauer 404 som jeg håper rekke få før jakta starter. Den erstatter min etter hvert godt brukte Sauer 200 med spesialstokk fra Tyristubben. Ellers har jeg også en hagle fra Star Baikal. Det fine med den er at den også fungerer som padleåre dersom jeg skulle trenge en ekstra. Og etter en del papp og duck-tape, så passer den meg ganske så fint 🙂

Hva har jeg i jaktsekken – det infamøse spørsmålet fra den svenske podcast’en Jaktradioen!

Der har jeg minst mulig, men alltid;

• En god håndkikkert (om jeg ikke har den rundt halsen)
• Myggmiddel
• Hodelykt
• Ekstra batteri
• Baby-wipes
• Ofte en ekstra genser

Jeg er så vanvittig lei av å se alt det gode innholdet som blir produsert om jakt på nett gå rett inn i det store arkivet – bare fordi menneskene som skriver ikke er eksperter på markedsføring i sosiale medier, eller fordi en eller annen missforstått gruppe admin tror at bare fordi du blogger, så er innholdet ren gift og det må slettes.

En god blogg krever mye arbeid

Jeg jobber lenge med hvert innlegg – det krever planlegging up front, det skal koordineres med folk som bidrar med kunnskap, det skal tas bilder og det skal skrives innhold. Heldigvis er jeg god på sosiale medier – så jeg får innholdet mitt publisert. Men det gjelder ikke alle – det finnes en del gode blogger om jakt der ute – som skriver bra artikler – men som dere aldri får lest. Det skal vi gjøre noe med..

En ny gruppe på Facebook – Norske og Nordiske jaktblogger

Enten det er de beste YouTuberne – de beste bloggerne eller andre; felles for alle er at de bruker mye tid på å skrive en historie som det er ganske sannsynlig at du som jeger synes er interessant. Jeg holder derfor med å sette opp en gruppe – litt a la Side 2 på Nettavisen – hvor man får samlet feeden fra de beste. Håper det gjør det litt enklere å få en oversikt over hva som finnes av godt innhold av jakt i sosiale medier. Følg med – snart åpner gruppa og da får du en invitasjon!

/M.

Her på bloggen skriver jeg ofte om utstyr jeg bruker selv og som jeg har god erfaring med. Jeg har etter hvert en del forskjellige viltkameraer – men favoritten min er fortsatt ScoutGuard sine kameraer. Her viser jeg hvordan du gjør for å sette opp et viltkamera – og jeg kommer til å publisere bildene som blir tatt med dette kamera. Nå skal jeg teste litt her hjemme noen uker – og så er planen å flytte de til Finnskogen, hvor jeg skal se hvor lenge de kan klare seg selv. På den måten kan du gjøre deg opp din egen mening om kvaliteten på bildene og hvor enkelt det er å sette opp et viltkamera.

Montering av viltkamera

I stedet for å beskrive hvordan man setter sammen kameraet og hva slags deler det har, så laget jeg en liten video som viser hvordan viltkameraet fungerer og hvordan man setter det opp. Etter videoen vil  jeg beskrive hvordan man stiller inn de tekniske parameterne.

Kamerainnstillinger

Å velge riktige innstillinger er viktig. Her ser du hvordan jeg setter opp mine. En fordel med ScoutGuard er at du bruker samme software på flere forskjellige modeller og da er det lett å forholde seg til – og gjøre seg kjent med menyen. Her er oppsettet jeg gjorde på det nye SG 880.

To-veis kommunikasjon

Å ha muligheten til å sende en tekstmelding til viltkameraet – og bare spørre «hvordan har du det i dag» – og få svar tilbake med at «joda – jeg har det kjempefint» Her hos meg er temperaturen 7 grader – det ser «slik» ut rundt meg og grunnen til at du ikke har hørt noe fra meg på et par dager er at det ikke er noe vilt å vise.. det er helt fantastisk. På den måten så vet man at alt er i orden. Med 2-veis kommunikasjon kan man også endre innstillingene uten å behøve ta turen ut i terrenget. For mitt vedkomne er dette veldig greit – siden jeg bor et stykke unna.

Beskytt viltkameraene dine!

Ett viltkamera koster noen kroner – og da tenker i alle fall jeg at man godt kan ta noen forhåndsregler for å øke levetiden. Selv om de skal være vanntette fra fabrikken, så tenker i alle fall jeg at det er alltid en risiko for at vann trenger inn og ødelegger elektronikken. Jeg lager meg små hus som jeg plasserer viltkameraene inne i. Det gjør at jeg slipper frostproblemer om vinteren og jeg slipper at det kommer fukt i kameraene. Kanskje ikke nødvendig – men jeg er overbevist om at det lønner seg.

Noen bilder fra ScoutGuard

Hvordan man plasserer kameraene ute i naturen er også verdt å tenke på. Det har jeg skrevet en artikkel om her. Noe som absolutt hjelper er også om man har satt opp en saltstein riktig. Det kan du lese mer om her.

Oppdatert 02.08.16 – imponerende batteri kapasitet!

Var ute en ny tur i dag og hentet inn minnebrikkene. Alle kameraene var fortsatt funksjonelle etter å ha stått uten tilsyn siden siden 28. mars. Det er fire måneder uten å skifte batteri – not bad. Riktignok var det kun ett kamera som hadde nok strøm til å sende meg bilder på mail – men alle kameraene tok fortsatt daglige bilder. Not bad! Tror det skyldes at jeg har aktivert timer funksjonen? Fikk også noen fine bilder som jeg tenkte dele med dere.

Følg meg på Facebook?

Om du liker det jeg skriver – så er en enkel måte å holde seg oppdatert på å følge Facebook siden til bloggen. Den finner du her: www.facebook.com/bukkefall . På Facebook er det noe annet innhold enn her på wordpress – så det kan være smart å følge begge steder.