Som dere alle vet bruker jeg ekstremt mye tid på å jakte hjortevilt og lykkes innimellom ganske godt. Samtidig skal jeg være ærlig på at jeg kan telle på to hender antall fugl jeg har nedlagt på mine 15 år som aktiv jeger. De siste årene har lysten på fugl økt gradvis og for en stund tilbake bestemte jeg meg for å gå til anskaffelse av fuglehund. Jeg kan veldig lite om trening av fuglehunder, så for å lykkes har jeg fått med meg noen av Norges beste hundetrenere på laget. Hvordan vi trener og hva vi trener på kommer dere til å få se litt av nedenfor og i noen artikler og videoer fremover, men i dag tenkte jeg først fortelle litt om bakgrunnen og prosessen frem til i dag.

Et utradisjonelt valg av rase – men med en god grunn

For å få maks utbytte av fuglejakta, så hadde sikkert det mest fornuftig vært å velge en engelsk setter eller tilsvarende. Men ettersom jeg jakter det meste av norsk vilt, bare kan ha 1 hund og også er avhengig av en rolig familiehund, så droppet jeg raskt settere. Jeg vil ha en hund som jeg vet kommer til å bli knallgod på ettersøk og spor – og som kanskje også kan fungere som kortdrivende hund etter kløvvilt. Sånn er det bare. Og til slutt, så elsker familien å gå på ski og bruker hytta på Skeikampen veldig aktivt, så en hund som er glad i å jobbe og liker å trekke var et «must».  Høres det ut som et kinderegg eller noe som er umulig å finne? Kanskje.. men i utlandet har jeg jaktet en del for forskjellige støtende hunderaser og den rasen jeg vurderte ville gi meg størst mulighet til å få en «all-in-one» hund – og som samtidig har en herlig personlighet, er en flott familiehund og ikke er for stor, var en Working Springer Spaniel. Working Springer Spaniel er jakthund varianten av Engelsk Springer Spaniel. Det kalles også jaktspringer av mange.

Ok – nå driver jeg med noe som heter å «etterrasjonalisere et valg».. sannheten er at jeg ville ha enda en dachs, en beagle, en vorstehe en jämthund, en sort elghund eller ett eller annet som er enkelt å få til å fungere på en hvilken som helst av de jakttypene jeg bedriver, men kona mi var fast bestemt på at vi skulle ha en Engelsk Springer Spaniel, så da ble det slik.. – og jeg skal bli fuglejeger. Happy wife – happy life, så nå forsøker jeg å altså å skape en mulipurpouse springer verden aldri har sett maken til…

Dere kan lese litt om rasen her.

Første forsøk fikk en tragisk slutt – Molly

Det er ikke så lett å få tak i en god working springer i Norge og selv brukte jeg nok et år på å finne et kull jeg ønsket valp fra, men den første helgen i September 2018 kunne jeg hente valp fra Ellen og Ove i Spanielplassen. Molly viste seg raskt å være et naturtalent for alt som hadde med jakt å gjøre. Jeg har aldri sett en valp med større byttelyst og søksiver enn den bikkja og som Peder sa.. hu kan bli hvor bra som helst! De neste månedene fikk Molly være med på det meste og var på god vei til å bli en liten barnestjerne, men dessverre skjedde det som aldri skal skje. Hun fikk en skade og etter noen tøffe uker, en skulderoperasjon og mye frem og tilbake, så fikk hun et nytt hjem. Skal jeg legge ned noen tusen timer i trening, så må jeg vite at hunden tåler belastningen det er å være med i skogen en hel dag. Jeg kan ikke konstant gå med en klump i magen og det uunngåelige spørsmålet i bakhodet.. «belaster jeg henne for hardt nå?», «halter hun ikke litt..?», «tåler hun denne skituren..?» Heldigvis har jeg sett bilder av hvordan Molly har det i dag og hun trives i sin nye hverdag.

Andre forsøk – Kjøpe halvtrent unghund?

Da Molly forsvant satt det igjen en familie som syntes at far var verdens mest kyniske drittsekk. Ny hund skulle i hus, men appetitten på å ta enda 3 måneder fri fra jobben for å fokusere på innkjøringen av ny valp var ikke helt tilstede. Sammen med Peder Zeiner startet vi prosessen med å tråle Norge rundt på jakt etter et godt emne som var verdig med valpetiden. Etter litt leting satt vi igjen med to alternativer. En hannhund Peder hadde hatt hos seg noen uker på trening tidligere og en tispe som tegnet bra, men som vi kjente litt mindre til. Peder hadde sett noe i hannhunden som gjorde at han mente at med rett trening, så kunne også denne bli ekstremt god, så vi gikk for den.

«Hebbe» – eller Zetastar Black Magic (Stamtavle/Pedigree her) som han egentlig heter, er født i april 2017 og har altså rukket få noen måneder på baken.

Ny hund – nye muligheter?

Jeg har hatt hund stort sett hele livet, men ingenting kan forberede deg på hvordan det er å få besøk av en energibombe som er vant til å gjennomsøke nye hus «høyt og lavt» når den slippes inn. Kort sagt tok det 2 sekunder fra vi slapp Hebbe løs i sitt nye hjem til han var oppå kjøkkenbenken, sofaryggen og stuebordet – inne i skap og gjorde i det hele tatt et fantastisk førsteinntrykk. Da han var ferdig stilte han seg foran meg med senkede skuldre, logret før han bjeffa høylydt «kom igjen a fatter’n – nå må det skje noe snart»… tanken på om vi hadde fått oss en halvtam ulv slo meg og ikke for siste gang.

Over de neste ukene ble vi bedre kjent og oppdaget gradvis hva det var som gjorde at Peder mente at det her var ett av de største talentene han hadde sett, men som bare hadde vært plassert på litt feil hylle de første 20 månedene av livet sitt. Samtidig oppdaget jeg også en uvanlig viljesterk springer som har fått lov til å gjøre litt som han selv vil litt for lenge. Kontaktet oppdretteren og fikk bekreftet at han nok krevde en sterk fører – og med tanke på at to andre førere hadde prøvd seg før meg og ikke fått det helt til, så ble det veldig tydelig for meg at det her kommer jeg ikke til å få til uten mye hjelp – også til grunndressur. «Team Hebbe» ble utvidet med enda en ressurs, Hundetrener Siv Svendsen. Siv er kjent i inn og utland, har skrevet bøker og er en av våre mest ettertraktede kursholdere i dressur. Det at Hebbe har med seg litt baggasje, kanskje har fått en litt feil start i livet og lagt til seg en del dårlige vaner syntes visst Siv bare var en morsom utfordring.

De første ukene

Hebbe kan ikke innkalling. Det er jo passe kjipt å ha en hund man ikke kan ha løs. Han mangler en del muskler og har noen låsninger i ryggen. Han kan heller ikke gå i band og trekker så inn i ville he%&te. På den positive siden, så har han allerede en ganske godt innlært sitt og bli kommando. Og han er herlig med barn, miljøsterk, fungerer strålende med andre hunder. Den sterke jaktlysten hans er egentlig et positivt trekk, men foreløpig skaper det bare problemer, fordi så lenge grunndressuren ikke er på plass, så gjør han «som han vil» så fort han kommer utendørs og i ett miljø hvor det er spor etter vilt.

Feltsøk, apport, ro i oppflukt og ting som vil være viktig for meg fremover har han overhode ikke noe forhold til. Kanskje ikke så rart når han heller aldri har fått prøve seg, men foreløpig har jeg stort sett måttet la alt som har med jakttrening ligge. Det er såpass mange andre ting som må fikses først.

Den første utfordringen for meg blir egentlig å få ham til å fungere som familiehund og å gjenoppbygge muskulaturen. Altså må han lære seg å gå pent i band og han må lære seg å gå løs og komme når jeg sier han skal komme. Uten en god innkalling, så er det meningsløst å ha hund etter mitt skjønn. Det setter så uendelig mange begrensninger på resten av hundeholdet, så innkallingen må på plass og da må jeg lykkes med å få kontakt med ham når «rullegardina har gått ned og jaktlysten har tatt overhånd». Altså må vi trene masse kontakt!  Og etter noen uker med innkalling så har vi etter hvert begynt å trene muskler ved at han har fått løpe en time fri i kupert terreng hver dag – eller fått trekke en time på ski eller med jogging.

Vi er i gang med å bli et team og vi jobber knallhardt med å få på plass en sterk grunnmur. Samtidig dukker det opp nye utfordringer og unoter hver dag. Noe kan sikkert tilskrives alderen. Han er fortsatt en unghund og de skal få lov til å gjøre mye rart, men enkelte ting kan jeg ikke akseptere og da må vi ta kampen.

Hvordan vi går frem i treningen og hva slags tips og råd jeg får av Hundetrener Siv Svendsen og Peder Zeiner Christiansen skal jeg fortelle mer om senere, men i dag hadde jeg altså bare lyst til å fortelle litt mer om urokråka Hebbe og våre planer sammen.. vi skal nemlig bli skikkelig gode! Vi må bare finne ut av en million ting først – men det skal vi klare sammen. Ingenting er umulig og uansett hvor vanskelig start man har fått i livet, så fortjener man at noen er villig til å stå i ringen med deg, hele kampen gjennom og gi akkurat nok støtte til at det her kommer til å gå bra. Det gjelder for hunder – og det gjelder for mennesker.

Får hjelp av de beste – heldige Hebbe!

Hundetrener Siv Svendsen

Sivs motto er «livet er et sirkus» – og akkurat der passer Hebbe veldig bra inn! Kona mi og jeg også i og for seg når det kommer til fuglehund… Siv har konkurrert i forskjellige grener innen hundesport lenge – og har etter hvert blitt et veldig anerkjent navn i hundemiljøet. Sammen med Maria Brandel driver hun nolimitobedience.se og reiser rundt og holder kurs, foredrag og gir privattimer. På sidene hennes finnes det masse gode instruksjonsvideoer – anbefales! www.sivsvendsen.no

Peder Zeiner Christiansen

Peder er etter hvert blitt en god venn av meg og han drar størsteparten av lasset når det gjelder å planlegge øvelser og trening for Hebbe. Han er profesjonell hundetrener med bakgrunn fra Forsvarets hundetjeneste og Norsk Folkehjelps minehundsenter – og er aktiv som instruktør, foredragsholder og utøver innenfor en rekke grener av hundesport. I fuglehundmiljøet gjorde han stormkarriere da han tok sin første hund helt til topps i JIS Cup i Sverige på første forsøk. Mer om Peder finner dere på www.allpurposek9.com

Fuglejegern.no

Fuglejegern er norges ledende nettbutikk med absolutt alt man trenger av utstyr ifbm fuglejakt. Her har vi fått god hjelp med dummies, fløyter og så fort ting begynner å sitte skal vi få være med på noen forskjellige typer fuglejakt. Jeg er mildt sagt spent på hvordan det blir å se Hebbe med sin første fugl i kjeften.. det blir STORT! Sjekk ut nettbutikken – her er det noe for alle! www.fuglejegern.no

Kona mi – Jannike

Jannike og Hebbe er «Team Kondis» – sammen tilbakelegger de en imponerende mengde med kilometer på ski eller joggetur i løpet av året. Jeg hater alt som har med løping å gjøre – så at min bedre halvdel har tatt ansvaret for fysisk trening er jeg superhappy med. Kona mi er forresten interiørarkitekt, så om dere lurer på hva hun driver med ellers, så kan dere sjekke ut siden hennes på www.365design.no

Legger med en lite sniktitt av hvordan vi trener sammen!

Heldigvis er det ikke norgesmesterskap før i August. Akkurat nå virker det langt opp til pallen, men det er lov å drømme ?

Dere må gjerne følge med i treningen videre. Mye vil bli delt her på bloggen – men mye kommer også til å skje på Facebook eller Instagram, så husk å følge med der!

www.instagram.com/bukkefall

www.facebook.com/bukkefall