Tiden var endelig kommet for jaktreisen vi hadde drømt om og planlagt i over ett år. Vi var endelig på vei til Sør Afrika for å jakte. Det kriblet godt i magen på alle fem jegerne da vi satt oss på flyet med retning sørover. Første stopp var Frankfurt, så videre til Johannesburg og East London flyplassen på the Eastern Cape hvor vi skulle jakte. I denne artikkelen tenkte jeg dele en jaktfilm, samt programmet for vår reise, opplevelsene fra jakten, noen praktiske råd og hva jeg kommer til å gjøre annerledes neste gang. For det blir helt sikkert en ny tur – jakt i Afrika må oppleves!

Jaktfilm fra oppholdet hos Woodlands Safari i Sør Afrika

Programmet for vår jaktreise med Woodlands Safari

Vi hadde booket en tur via Rainsford Hunting med Woodlands Safari som driver med skreddersøm av jaktreiser i Sør Afrika. På forhånd hadde vi gjort oss mange tanker om hva slags jakt vi ønsket og for oss var det viktig at det var frittlevende vilt, at området var stort nok til at vi kunne gjennomføre all jakt på samme sted, uten at vi måtte tilbringe unødvendig mye tid på å kjøre fra ett område til et annet. Sammen med Woodlands fant vi frem til en gammel sauegård med omkring 200.000 mål vi kunne jakte på. Her var det lave gjerder og viltet kom og gikk som det ville. Ekte jakt med andre ord.

LES MER: Se min guide til planlegging av jakt i Afrika

Vertskapet hentet oss på flyplassen og i en Land Cruiser ble vi fraktet inn til terrenget som lå et par timers kjøretur innover i landet. Gården vi bodde på har aner helt tilbake til kolonitiden og det manglet ingenting på verken komforten eller gjestfriheten. Vi ble raskt innlosjert, fikk en gin tonic i hånden og slo oss ned rundt bålet for å planlegge de neste dagers jakt sammen med våre respektive «PH’s» – eller «Proffesional Hunters».

Den første dagen dro Kai og jeg ut sammen med vår PH Anelda. Jakten skulle starte en kilometer eller så fra gården og etter noen minutters kjøring parkerte vi bilen og jakten var i gang. Vi hadde på forhånd vært overtydelige på at vi ønsket «walk and stalk» – og at safari jeeps kun var et transportmiddel for å ta seg frem til det området vi skulle jakte. I etterpåklokskapens navn, så er det ganske fysisk krevende å pyrsche 5-6 timer hver morgen og kveld i 30 graders varme, men opplevelsen av ekte jakt er bedre.

Første kontakt med vilt fikk vi etter kort tid da Anelda så ett par Warthogs som slappet av i skyggen av noen busker. Både Kai og jeg er rimelig triggerhappy, så at det ikke så ut som noe stort trofé var ikke det viktigste. Vi snek oss inn på skuddhold og Kai leverte ett mesterlig skudd. Vi var i gang! En liten kilometer senere gikk vi på en flokk med 60-70 Impalas. Jeg var raskt oppe med rifla, men dessverre fant vi ikke bukken. En Impala bukk kan ha store harem og jager vekk alle andre bukker fra sin flokk. Denne må ha vært stor!

Jakten fortsatte og det tok ikke mye mer enn en time før vi oppdaget en flokk med Black Wildebeest som gresset mellom oss og en elv vi så lengre fremme. Flokken var tydelig var noe og det å snike seg inn på skuddhold var krevede. Da vi var inne på 340 meter fikk jeg beskjed av Anelda om at vi nok ikke ville klare komme nærmere. Anelda satt opp skytestokken og sa kort «the rifle can do it.. – it’s your call». Riflekikkerten ble satt på maks forstørrelse og jeg fant til slutt den største oksen i flokken. Til tross for avstanden, så virket tråkorset stabilt og da jeg til slutt fikk en bredside uten at det var noen risiko for å treffe noen av de andre dyrene i flokken, strammet høyrehånden seg sakte og jeg slapp skuddet. Selv om jeg har trent mye på lange hold, så var det en lettelse å se at skuddet satt akkurat der det skulle og dyret falt i smellen. For en start! Og slik fortsatt det egentlig hele uken.

Vi jaktet totalt 5 hele dager og på denne tiden fikk Kai og jeg med oss den ene flotte opplevelsen etter den andre. Det var kun smygjakt Det var tøff, etisk jakt og til tross for dette, så fikk Kai med seg både en flott Zebra, et fantastisk trofé på Warthog, en flott Kudu og en massiv Red Hartebeest. Selv skjøt jeg videre gulltrofé på Springbok og Steenbok, en flott Oryx, samt en fin Kudu (som i ærlighetens navn nok kunne fått et par år til på baken, men etter å ha brukt et par timer på å snike på den, så ble fristelsen for stor og jeg ba om lov til å skyte en «non trophy» Kudu) og vi skjøt nok en double på vortesvin.

I ettertid er jeg glad for alt arbeidet som ble nedlagt i å sjekke opp Woodlands Safari og i dialogen med Keith på forhånd. Vi hadde vært tydelige på at vi ønsket etisk jakt, store områder uten høye gjerder og at jakten skulle foregå til fots. Videre at alt viltet vi ønsket jakte skulle finnes i samme område – og at det skulle være minimalt med transport. Woodlands leverte varene så det holdt – så om noen vurderer jakt i Afrika, kan jeg sterkt anbefale Keith og Woodlands Safari. Han arrangerer skreddersydde reiser til fem – seks enorme områder i Sør Afrika og om man booker direkte, så blir regningen vesentlig lavere enn om man går via en tradisjonell turoperatør.

Jeg anbefaler sterkt å få filmet jakten

En jaktreise til Afrika er en opplevelse for livet og det koster også en del kroner. Selv om vi valgte å gå utenom fordyrende tredjeparter, så gjør turen et solid innhogg i feriebudsjettet. Derfor var det viktig for oss å få med oss flest mulig minner hjemover og vi kontaktet Martin Müller fra African Sun Productions for å forevige turen. Martin er profesjonell kameramann og han filmer jakter over store deler av verdenen hele året. At Martin er proff merker man når han er med på jakten – det vil si; man merker ikke at han er der under selve jakten. Og utenom jakten, så er han et oppkomme av historier om jakt på forskjellig typer vilt og med forskjellige klienter. Vi hadde med oss Martin i 3 hele dager og sammenliknet med resten av kostnadene for en slik tur, så blir kostnadene til fotograf neglisjerbare om man deler det på flere jegere. Anbefales med andre ord sterkt! Om dere planlegger en tur, så kan dere kontakte Martin via hjemmesiden hans her.

Valg av og samarbeide med PH

For å få mest mulig ut av oppholdet, så er det viktig at du får et godt forhold til din PH. Anbefaler deg å være ærlig med skyteferdigheter og vær tydelig på hvordan du vil at jakten skal foregå. Foretrekker du pyrsch jakt, så si det. Foretrekker du en type terreng fremfor et annet, så vær tydelig på det. Jeg synes eksempelvis at det var gørr kjedelig å jakte på savanne, så da ble det med kun en kort tur oppom savannen og så var det tilbake til «bushveld» og «valley bushweld» områdene igjen. Samtidig så er det viktig å legge en plan som det er rimelig sjans for PH’n å levere på. Om du er fast bestemt på at du «kun» skal jakte Kudu inntil du har en kapital kudu okse i bakken, så risikerer du gå forbi tre-fire flotte sjanser på annet vilt samme dagen, uten at guiden får muligheten til å levere skuddsjanse på disse. Om du da dagen etter sier at «la oss gå tilbake til den Oryxen jeg ikke ville ha i går», så er det lett for guidene å bli frustrert (selv om de nok skjuler det godt). Anbefaler dere å ta ting som det kommer, ha et åpent sinn og ta de mulighetene som byr seg. Da kan jeg nesten garantere at opplevelsene kommer på rekke og rad – og til slutt så dukker også mulighetene på drømmetrofeet opp.

Skyte avstander i Afrika og hjelpemiddel

Jeg skal ikke stikke under en stol at det for oss ble ganske mange drøye hold i Afrika. Samtidig så har vi trent mye på å skyte på lange hold på forhånd og av 27 vilt påskutt, så fikk vi med oss 26 vilt hjem. Et bomskudd av 27 er godt innenfor normalen. De fleste skudd ble avlevert på avstander fra 2 til 300 meter og da er det viktig at man har trent med det utstyret man skal bruke på forhånd. Du må kjenne kulebanen og du bør ha trent mye på å skyte stående med skytestokk. I vår gruppe ble alle skudd avfyrt stående – og med skytestokk. Selv hadde jeg med min egen skytestokk, en Viper Flex, og ba guidene bruke denne istedenfor sin egen.

Taxidermy

I etterpåklokskapens navn, så burde vi planlagt bedre når det gjaldt taxidermist. I vårt tilfelle så stod vi der mot slutten av reisen og hadde ikke sjekket opp grundig på forhånd. Da ble den sikreste løsningen å velge den samarbeidspartneren som Outfitteren anbefalte, uten mulighet til å sjekke pris eller kvalitet på arbeidet. I ettertid har jeg fått vite at vi har gjort et godt valg, men det var kanskje mer på grunn av at Keith og Woodlands har stålkontroll på hva de holder på med, enn at jeg selv har tatt ansvar for at resultatet skal bli bra.

Reise med våpen til Sør Afrika

Å reise med rifle til Sør Afrika er ikke noen spøk og du bør beregne deg god tid på flyplassen. Flere av flyselskapene vi vurderte, var ikke særlig positivt innstilt til å ha med våpen og da vi til slutt valgte Lufthansa, så fikk vi oss en overraskelse på Gardermoen da de skulle ha drøyt mye ekstrabetalt for spesialbaggasje. Tror vi måtte ut med 2-3 tusenlapper for å få med oss våpen frem og tilbake.

Vel fremme i Johannesburg så ble vi møtt av en rekke «hjelpende» lokale, som alle skulle ha 10-20 dollar for å gjøre reisen gjennom tollen lettere. At den som smører godt, kjører godt er vel i alle fall noe man med sikkerhet kan slå fast…

Er denne jakt turen noe jeg vil anbefale andre?

Så absolutt. Ved å booke direkte via Rainsford Hunting, så sparte vi ganske mye penger og ved å samarbeide med Woodlands, så fikk vi sjekket av fem, seks områder på forhånd, slik at vi visste hva vi gikk til. Det er nok av historier om jegere som har endt opp i relativt små områder og jaktet på vilt som mer eller mindre blir drevet rundt i ring av en Toyota Hilux noen dager etter at det ble sluppet ut i hegnet. Vår opplevelse av Afrika var autentisk. Området vi jaktet har sett likt ut i århundrer og vi jaktet på frittlevende vilt, mye på samme måten som om jakten hadde foregått i Norge eller Sverige. Vi jobbet hardt for hver skuddmulighet og sovnet trette og fornøyde hver kveld.

Som nevnt bodde vi på en fantastisk gård fra starten av 1800-tallet. Maten var utsøkt og vertskapet positivt til de fleste av våre ønsker. Hver morgen lå klærne nyvasket og frokosten stod på bordet da vi våknet. Mange har spurt meg i etterkant om jeg er smittet av Afrikafeber – og det enkle svaret på det er vel «Ja – så absolutt». Dette gav mersmak og jeg skal definitivt tilbake til Woodlands og the Eastern Cape.

Om du synes dette ser fristende ut, så kan du også kontakte Keith Gradwell direkte her.