For tiende år på rad samles jaktlaget første helgen i oktober. Det skal jaktes, juges og gamle historier skal fortelles om igjen. Det er ikke måte på hva en har opplevd siden sist og ingen husker egentlig lengre hvem som bomma på den store bukken fra i fjor. I år har Marius også invitert med Joakim Pettersen – blant mange bedre kjent som Jegerbloggen.com, noe som skulle vise seg bli et hyggelig bekjentskap. Med to bloggere på rådyrjakt i Sverige, hva er vel mer naturlig enn å dele opplevelsen også med dere?

Programmet for helgen er satt på forhånd. Oppmøte på torpet fredag etter jobb, og så rett ut på villsvinåte. Det skulle vise seg at nybegynnerflaks også gjelder her – for mens de fleste har måttet jobbe litt for den første grisen, så endte det opp med at Joakim like gjerne skjøt gris på vei inn til post. Fornøyd ruslet han tilbake til torpet og ventet på at vi andre skulle jakte ferdig. Noe senere dukket det opp en flokk gris for Magnus. De ble stående i utkanten av åte og alle som har sittet på grisepost, vet hvordan fantasien arbeider når det grynter og snøfter på alle kanter. Da en årsgalt endelig kom frem fra skyggene var resten opp til jegeren. Et velrettet skudd senere lå grisen der den skulle. En knallstart på jakta – og da ertesuppa kom på bordet til nattmat, så viste det seg at også de andre jegerne hadde hatt gris på post, dog uten mulighet til å slippe ett rent skudd.

Området vi jakter på er akkurat i underkant av tyve tusen mål, så hver jeger har godt om plass. I løpet av fredag kveld var området analysert ferdig og de teigene vi hadde mest tru på var fordelt ved loddtrekning på de fem jegerne. Snikjakt stod på tapetet. Etter å ha kjørt ut de fire andre ble jeg sittende med en kopp kaffe og kikkerten. Jeg satt ved en skogkant i utkanten av området. Solen var på vei opp og jeg hadde 2 geiter med hvert sitt tvillingkje i kikkerten. Det var egentlig bare et spørsmål om å finne bukken før han fant meg – og da lønner det seg sjelden å ha det travelt. Ett eller annet sted står han inne i buskene og vurderer om det er trygt å vise seg. Til slutt fikk jeg øye på ham. Han stod i diket mellom en tett ungskog og åkerkanten 3-400 meter borte. Jeg brukte ett gammelt dike og vegetasjon i bakgrunnen til å snike meg tettere på og på 100 meters avstand la jeg tråkorset på bogen. Til tross for at det var årets fjerde bukk på meg, så kom pulsen så det dundret i ørene. Kanskje var det den flotte opplevelsen med solen, 6 beitende rådyr og alt for god tid til å snike meg frem som gjorde det, men uansett så brukte jeg nok 3-4 minutter på å få pulsen under kontroll. Til slutt lå korset stille og en grov firetakker var min.

På vei tilbake til bilen meldte Joakim om at han hadde hatt tre 6 takkere i kikkerten og at en lå nede. Joakim hadde trukket et giftig område på mange tusen mål, bestående av gamle stubberanker, viltåker, vanlig åker og en stor hugstflate. Etter ett par kilometers snik jakt, hadde han fått en sjanse på 70-80 meter på en pen bukk som gikk og beitet i oktobersolen. I motlys fant korset bogen og bukken var død i smellen.

Til alt overmål hadde også Magnus og Kristoffer hellet med seg denne morgenen og allerede før frokost hang det fire bukker og to villsvin på kjøla. For en knallstart! Etter god frokost med egg og bacon, var vi klare for mer jakt. Mens vi hadde jaktet, hadde vertskapet Monica og Odd klargjort alt for hundedrevet. Flere drivkarer var kommet til og et større drev var planlagt. I det første drevet var vinden lei – og kanskje startet vi fra feil side gitt en annerledes vindretning enn normalt. En gruppe dåhjort dro i alle fall ut rett vest og tok med seg Dachsen – så da ble det en lang ventetid før den andre bikkja, en Gonzky Polski, sprengte en flokk villsvin som kom rett i fanget på Henrik. Ett skudd og en ung galt lå igjen på skuddplassen. Tiden var klar for lunch; pølser, flesk og kaffe over bålet. Bedre mat kan ikke en jeger få. Da dachsen endelig kom tilbake ble det nye drev og flere fine loser – men i drevet kom det denne gang kun smaldyr eller geit med enkeltkje. For å sikre en viltstamme som tåler et høyt jakttrykk, så har vi en regel om at smaldyr, geiter, samt enslige kje, spares – så det ble ikke noe mer i dette drevet. Isteden ble det fem på øyet og tid til å planlegge kvelden.

I fem tiden ble det en ny runde med snikjakt. Totalt ble det observert i overkant av 30 dyr denne kvelden og nok et par seksere ble med hjem til middag, dermed hadde også Tore fått bukk og alt var perfekt. I vårt jaktlag er det fokus på en mix av det sosiale og selve jakten, så selv om flere nok kunne tenkt seg en tur ut etter grisen på lørdag kveld, så stilte alle til en bedre middag på torpet klokken 9. Her var også grunneier og andre jaktvenner invitert – så klokken ble 3 før roen senket seg over torpet. Jeg behøver kanskje ikke si at det ikke ble jaktet så veldig hardt søndag morgen… Vi var uansett fornøyd. Alle jegerne hadde skutt bukk og de fleste hadde hatt mange flere skuddsjanser – og de dyrene vi sparte; ja de er enda flottere neste år. Da kommer vi tilbake og jeg gleder meg allerede!