Hjortejakt er ikke enkelt – og for en Østlending som ikke er født og oppvokst i skyggen av ett bratt fjell på Vestlandet, så kan det fortone seg som ganske meningsløst. Min historie med hjortejakt er brokete. Først leide vi ett terreng på åremål – så forsøkte vi oss på en rimelig tur med guide. Null hjort. I fjor krøp vi til korset og bestemte oss for øke betalingsviljen ett par knepp. Åtte kompiser leide jakt av Åkrafjorden Jakt for å få en fair sjans til å felle hjort og lære av de mer erfarne – og for en tur det ble!

Den vanskelige hjorten

Som ganske erfaren rådyrjeger følte jeg meg  for en del år siden trygg nok på egne ferdigheter til å utvide horisontene. Denne erfaringen tenkte jeg var nok til å leie ett eget hjorteterreng, så da mulighetene dukket opp i Balestrand for noen år siden, brukte jeg og noen venner ikke lang tid på å bestemme oss. Fem lisenser og hytte på åremål ble kjapt betalt. Hjorten står nok tettere der borte enn hjortelusa gjør her hjemme, tenkte vi og satt av en uke. Såpass trygge var vi at vi tok en ekstra kassebil bortover for å få med kjøttet hjem.. Feil.. den eneste hjorten vi så måtte vi ha hjelp av en sauebonde for å se der den lå oppe på en fjellhylle. Ellers ble det mye fjellørret i det terrenget. Året etter booket vi en rimelig tur med noe oppfølging av grunneier. Her så vi riktignok noe mere hjort, men skuddsjansene uteble ettersom de hele tiden var på en annen teig enn vi hadde leid og det var flere jegere i terrenget. Så ble det en del år uten hjortejakt, men drømmen om hjorten forsvant ikke.

En ny strategi

Felles for oss i jaktlaget er at vi alle har begrenset med fritid – og absolutt ikke nok tid til å jakte. Altså blir det komprimerte turer – med intenst program. Vi ble raskt enige om at skulle vi forsøke oss på hjorten igjen, så skulle det være ett sted hvor sjansen for å få sett en del vilt var størst mulig. Etter noe research falt valget på Åkrafjorden jakt i Kvinnherad. Kvinnherad den kommunen i Norge hvor det felles mest hjort. Videre disponerer utleier såpass mye terreng at det er mulig å tilpasse jakten etter vær og vind – og sist, men ikke minst; vi var lei av å rote planløst rundt og ville ha med oss gode rådgivere på laget. (fortsetter under bildet)

Forventningene

Da vi ankom Åkra ut på kvelden på torsdag, hang det allerede 3 hjorter som skulle flås i slakteboden. Norrønas jaktambassadør Martin Blom og ett par andre fra Norrøna hadde vært på photoshoot og hatt hellet med seg. Litt ironisk at Härkila og Norrøna’s ambassadører hadde booket jakt på samme sted samtidig. «Game on» tenkte jeg i det stille.. Uansett; vi ble innlosjert på gården og fikk servert en bedre middag og en gjennomgang av fredagens planer. I hyggelig selskap sitter skrønene løst og stemningen var høy. Til slutt handlet det meste om å sove veldig fort..

Den første jakten

Vi var tidlig oppe og ut i fra fysisk form ble vi fulgt ut til forskjellige poster i terrenget. Jeg fikk en post høyt oppe og var god og svett da Jens Lindskog slapp meg av på ett hjortetråkk hvor jeg skulle vente noen timer. Fikk også streng beskjed om å legge fra meg telefonen og følge nøye med (lettere sagt enn gjort for en blogger..), men tipset var nok godt. Etter en stund kom Jens og kjentmann Eivind drivende gjennom terrenget og hadde bra med hjort på beina – og vi lykkes med å felle en bukk. For en start! Riktignok stod det fortsatt 3-1 til Norrøna, men vi var i gang. En ny plan ble lagt – som innebar ett brattere terreng hvor vi skulle snike oppover fjellet – mens hjorten beitet seg nedover fjellet. Det ble mange flotte bilder, men jaktlykken uteble på dette forsøket. Spotterne som stod nede så hjorten – men vi klarte ikke komme oss innpå den. (fortsetter under bildet)

Himmeldrevet

Jeg skal ikke skryte på meg at vi er i veldig god form, men viljen til å klatre etter hjorten, den har vi. Dag 2 bestemte vi oss dermed for å gå «all-in» og prøve oss høyt oppe i terrenget. Etter ett par timer med rolig klatring, befant vi oss midt i hjortens rike. Rundt oss på alle kanter hørte vi bukkene brøle og igjen ble postrekken satt ut. Siden jeg er lettest i kroppen fikk jeg gleden av å klatre halvveis ned igjen av fjellet – for å gå på fra motsatt side og drive hjorten mot kompisene lengre oppe. Jens ble med og hjalp meg tyde tegnene etter hjorten, men jeg fikk selv bestemme hvor jeg ville gå og satt tempoet selv. Fantastisk gøy når Jens bekreftet at «jo – nå har vi hjort på beina» og vi kommer på brunstgrop etter brunstgrop. Så smeller det. En – to – tre – fire (!) ganger. Vi hører innslaget og Jens ler høyt. Der og da hadde jeg glemt at vi måtte bære hjorten ned igjen og da vi i stummende mørke ankom bilene, var det med den gode følelsen bare en dag i naturen i gode venners lag kan fremdrive. Harkila 4 – Norrøna 3. (fortsetter under bildet)

En fuktig kveld og kronhjorten som lot vente på seg

Etter en fantastisk dag ble kvelden lang og fuktig. En deilig hjortegryte stod på menyen og det var mange historier som skulle fortelles. Det ble altså ikke så veldig mye tid til søvn, så dagen derpå var det litt færre jegere enn normalt som var oppe til en ny runde jakt. Vi skulle nå jakte i ett rent bukketerreng og kun bukk var lov å skyte. Det ble sett mye hjortt – men kronhjorten uteble og dagen ebbet ut i ingenting. Da vi skulle dra, traff vi en ensom jeger fra Sverige. Han hadde fått en tur til Åkrafjoren i 40-års presang og skulle sitte på tråkk. Vi ønsket ham lykke til og tenkte vel at ja-ja, å jakte hjort alene hørtes vanskelig ut. Overraskelsen var dermed stor da jeg på vei hjem fikk bilde av kronhjorten han hadde skutt i samme terreng som vi hadde postert på samme morgen. En flott 8 takker og en smilende svenske. Norrøna 3. Härkila 4. Søta Bror 1. Slett ingen dårlig helg. (fortsetter under bildet)

Så hva vil jeg med denne bloggen?

Det jeg vil fortelle deg, er at av og til er det smart å få litt hjelp. Jeg har jaktet mye og kanskje mer enn mange, men akkurat det å jakte hjort trengte jeg hjelp til å knekke koden på. På jakt som andre steder i livet, så koster kvalitet litt ekstra, men samtidig så er forskjellen på opplevelsen eksponentielt mye bedre når man føler at man har en fair sjans. Og en fair sjans er alt man kan be om på jakt. Jeg kjenner flere som også har dratt hjem tomhendt fra topp terreng, men i ett stort terreng, , hvor man har muligheten til å tilpasse jakten etter forholdene og hvor det er mulig å få en innføring i en ny jaktform, så er sjansene mye større for at du lykkes. Så om du er som meg; har lite tid, grei økonomi og ikke er født og oppvokst i en steinur på Vestlandet, så er kanskje en guidet tur å foretrekke. Vi har i alle fall bestemt oss for at vi skal tilbake til Åkrafjorden – og i år er vi 10 mann som drar bortover for å prøve oss på kronhjorten. De store lurte oss i fjor – men til høsten får vi en ny sjanse. Kronhjorten er der – og neste år er vi enda litt bedre forberedt.

Noe for deg?

Åkrafjorden jakt treffer du på årets Camp Villmark og der kan du ta en prat med Jens Lindskog som eier selskapet. Så vidt jeg har fått høre, så vil de også ha ett bra tilbud med seg på messen, så om dette frister, så foreslår jeg at du tar turen innom standen deres. Har du ikke anledning til dette, så kan du sikkert kontakte Jens via hjemmesiden deres www.hjortejakt.info