Villsvinet er på full fart inn i den norske faunaen og i Østfold rapporteres det stadig om nye observasjoner. Av mange grunneiere er villsvinet sett på som ett skadedyr og jegere med erfaring og ikke minst interesse for villsvinjakt vil ha mange fortrinn når fremtidige avtaler skal inngås – og jegere som turer feil frem vil raskt oppleve at avtaler om leie av jakt blir terminert. Ett godt samarbeid mellom grunneier og jeger er med andre ord nødvendig og i denne og noen blogger fremover kommer jeg til å fokusere litt på villsvin og hvordan jeg mener man bør forholde seg til dette.

Den vanskelige praten

De fleste jegere ønsker villsvinet velkommen tilbake i den norske faunaen – og de fleste grunneiere ønsker villsvinet god tur tilbake til Sverige. Om du som jeger da turer frem og setter opp en åteplass for villsvin uten større forklaringer, så er risikoen stor for at du raskt får problemer med grunneier eller med naboene om du selv er grunneier. Det finnes mange skremselshistorier om skade på dyrket mark av villsvin og uten ytterligere kunnskap, så virker det merkelig at det skal hjelpe å fôre på grisen i tillegg. Så før man setter opp en grisepost – eller før man spør grunneier om dette, så bruk noe tid på å forklare situasjonen og hvorfor åteplasser er nødvendig. Kun når grunneier har fått kompetanse til å vurdere situasjonen, kan du forvente at han ser at en åteplass er nødvendig for å drive en forsvarlig jakt på gris. Dersom du leser ferdig denne bloggen, så tenker jeg du er litt bedre i stand til å ta denne praten med grunneieren.

Når grisen blir et stort problem, så skyldes det kunnskapsløshet

Dessverre har mange hørt om såkalt «problemgris» – og oftest skyldes dette kunnskapsløse jegere eller grunneiere som skyter den første grisen de ser. De hører om en gris, griper rifle og skyter den første og største grisen de ser. Griser lever i familiegrupper og hver gruppe har en ledersugge. I en etablert familiestruktur, så er grisen veldig sky og holder seg helst langt vekk fra folk. Ledersugga forvalter også den kollektive læringen til familien og gjør det enklere for oss jegere å styre familien unna innmark. Skyter man bort en kulting (griseunge) på innmark – ja, så tar ikke sugga med seg familien sin dit på lang, lang tid igjen. Ledersugga styrer også brunsten til de andre suggene og sørger for at de brunster synkront en gang i året (høsten). Så hva skjer om man fjerner en sugge? Først og fremst så mister grisen mye kunnskap til hvor i naturen de skal finne mat. Dermed trekker de inn mot dyrket mark og hager og begynner å skape problemer. Når ledersugga er borte, så kan også flokken slå sprekker og det dannes nye familiegrupper og antall gris multipliseres. Disse gruppene mangler erfaring til å finne mat i skogen og vil ha en adferd som i en vesentlig større grad går ut på å beite på innmark og i hager – og inntil det er reetablert en tydelig familiestruktur i gruppa, så vil det ikke ha samme preventive effekt å skyte gris på innmark. Når ledersugga er borte, så brunster også årsgrisen allerede første høsten (normalt brunster de ikke før andre høsten) og man får «dårlige mødre» som søker til det enkleste matfatet. Altså – store sugger er viktig og de skal ikke skytes (uansett hvor rart det høres ut) – heller ikke av elgjaktlaget eller andre. Jakt på sugge med unger er for øvrig forbudt da de er fredet ihht forskrift om jakt og fangst.

Hvorfor trenger man ett griseåte?

Grisen er ett nattaktivt dyr og den vandrer over ganske store områder. Det er kun korte tider av året hvor det er effektivt å jakte villsvin på innmark – så skal vi ha en reel sjanse for å jakte på gris, så trenger vi en åteplass som gjør det mulig å legge ett riktig jakttrykk på villsvinet. Å jakte gris på tradisjonell, norsk måte i skogen med hund, vil ikke gi ett tilstrekkelig høyt jakttrykk til å regulere bestanden i ett område og feilskytingen vil øke dramatisk. Dersom man har ett MMS kamera på åteplassen, så danner man seg også ett inntrykk av når på døgnet det er effektivt å bemanne åtet. Ett åte gjør det også mulig å påvirke trekkrutene til grisen, slik at den holder seg unna dyrket mark og i ukene hvor åkrene står der som rene godisbutikker for grisen, så har man fortsatt muligheten til å holde de unna innmark ved å fore litt ekstra på åtet. Ettersom villsvinet oftest er lenge på åtet, så har man tid til å kontrollere at man skyter riktig gris, slik at man ikke bidrar til å gjøre vondt verre. Åtet er også en fin måte å regulere bestanden av galter. De unge galtene kommer ofte i mindre grupper – mens de eldre galtene kommer alene. Bare vær nøye på at du ikke skyter den første grisen som kommer alene inn på åteplassen. Ofte legger sugga igjen ungene i skyggen, mens hun går frem for å spise først. Det du vinner med et åte er altså muligheten til å jakte gris effektivt – og du gir deg selv en god sjanse til å skyte riktig gris (altså ikke sugga – da dette er både dumt og forbudt).

Planlegging av griseåte

For mitt vedkomne så er jeg på jakt etter nytt jaktterreng i Østfold som ligger ved eller innenfor sonen for villsvin – så om du vet om et sted som kan passe blir jeg glad for tips. Tanken er da at jeg kan dele hvordan man går frem i planleggingen og etableringen av ett grisåte og forhåpentligvis bidra til at villsvinets inntog i Norge blir en positiv opplevelse, både for jegerne og for grunneierne. Dersom jeg ikke finner et egnet terreng, vil jeg heller bruke erfaringer fra jaktområdet i Sverige, hvor vi har jaktet villsvin de seneste ti årene. Uansett skal jeg finne en måte å dele de erfaringene vi har gjort oss om villsvinjakt – så heng med fremover, og i mellomtiden; ikke skyt sugge som fører unger. Det er både dumt og det er ulovlig.

Til sist; Takk til Odd som har lært meg det jeg kan om villsvin og som tålmodig svarer på spørsmål og gjør at kvaliteten på bloggen min blir mye bedre. Takk Odd!