Nok en gang ender jeg opp med å bli provosert av uvitende folk som lirer av seg kommentarer på nettet. Bildet fra artikkel headingen har fått så mye dritt at jeg tar bladet fra munnen. En gang – og så ikke igjen. Har lovet meg selv at jeg ikke skal svare på tøysekommentarer – og at internett er fult av troll som gjemmer seg bak falske profiler, det har vi vel erfart, men det får da være måte på.. -samtidig så er det vel slik at vi som jegere også er ansvarlig for hvordan jakt fremstilles i sosiale medier og på internett?

First things first; Jeg gidder ikke si unnskyld for at jeg jakter!

Jeg er ganske bevist på hva jeg legger ut på nettet. Tror ingen vil  finne ett eneste bilde som ikke viser respekt for viltet eller som kan fremstå støtende for mange – men samtidig så gidder jeg ikke gi si unnskyld for at jeg foretrekker mat som har levd fritt i skogen – som aldri har vært i bur – som ikke er foret opp på penicilin og anabole sterioder. Min mat har levd et fantastisk liv – i harmoni med naturen. De sterkeste har overlevd og de beiter på den maten som er tilgjengelig i naturen. I stede for å bli fraktet halvveis rundt landet i en stor dyretransport til et slakteri – så har mine proteiner stort sett levd lykkelig helt frem til et massivt blodtrykksfall får de til å miste bevisstheten i løpet av brøkdelen av ett sekund. Hvordan folk kan mene at oppdrettsproteiner er bedre enn frittlevende viltkjøtt forstår jeg ikke.. – så kanskje det er noe annet?

Haters gonna hate..

Petter Northug er vel etter hvert ganske kjent for dette sitatet. Vet ikke om det er han som sa det først – men jeg tror det er noe i dette. Det finnes en del triste mennesker der ute som bruker hele dagen sin på å finne ting å hate. Et bilde. En uskyldig tredjepart. Noe som ikke kan spores tilbake til deg. Små mennesker – men like fult folk som klarer skape dårlig stemning. Sånn sett er jegere ofte ett lett bytte – fordi det vi driver med er kontroversielt for enkelte. Spørsmålet er hvordan man møter disse best? Skal man bruke tid på å forklare? Skal man fortelle viktigheten av troféjakt for bevaringen av viltbestanden i Afrika? Er det verdt å informere om at grisebønder i Danmark og Nederland i dag i enkelte tilfeller blir behandlet på lukket avdeling på sykehus fordi man frykter multiresistente bakterier? Skal man fortelle historien om viltet som levde lykkelig et helt liv – frem til det smalt, kontra broiler kyllingen eller grisene som ikke engang kan legge seg ned, så trange er båsene de lever i? Jeg vet faktisk ikke.. hva tenker dere? Jeg tror uansett at haters gonna hate – og at det kjøttet som produseres i ferskvaredisken i matbutikken, med etiketten «no animals were harmed in the production of this meat» alltid vil virke lokkende på noen..

Fortsatt god sommer folkens!